Med blanke ark og hang-upsløfter...

Det kjennes allerede ut som 2018 har vart en evighet og at det er desto lengre siden noe fornuftig har vært utført. Sannheten er vel mer at det kun er drøye 3 uker siden vi holdt på å blåse av fjellet på Island og at det er under en uke siden jeg antagelig hadde CK-verdier til høyt oppunder hårfestet da jeg startet 2018 med høy hantelføring sammen med Supermann. Og etter 4 nattevakter nå, kjenner jeg igjen at kroppen klør etter å gjøre noe fornuftig...

Det er alltid godt å starte på et nytt år, en ny uke, med en ny almanakk - man har liksom hele verden foran seg og litt til. Og selvom jeg ikke gidder å komme med masse fine nyttårsforsetter - for de kommer jo uansett til å gå fløyten likevel - så har jeg lovet meg selv en ting: Så lenge jeg kommer til å fortsette med denne bloggen og å skrive for Runners World bloggen (ja jeg har takket pent ja til et år til som gjørmeløperblogger!) så skal jeg i det minste prøve å være litt seriøs på treningsfronten. Gjøre de tingene jeg vet må til for å være fornøyd med meg selv, fornøyd med egen innsats. Selvom mange nok mener at jeg trener så fint og flott, så vet jeg selv at treningen min har mange store huller, og at det er ting jeg MÅ gjøre som jeg IKKE gjør. Og det irriterer meg vettløs! F eks - 2017 - året der jeg endelig skulle til OCRWC, jeg visste delvis hvilke hinder jeg kom til å møte, jeg visste hva jeg måtte øve på, jeg visste hvor jeg evt kom til å miste armbåndet....OG SÅ GJØR JEG IKKE JOBBEN MIN!

Hva er så jobben min?

- jo hang-ups HVER dag! Det koster meg ingenting. Det henger både ringer og hangupsstang midt i trappa som jeg går opp og ned X antall ganger hver dag.

- Sit-ups - som Bjarte sier - "Det tar deg kun 5 minutter".

- Massasjerulle...altså - hvorfor ligge på ryggen i sofaen, når man kan flytte seg ned på gulvet og jobbe på problemområder 5 mins hver dag?

- Grep...nevnte jeg ringene og stanga midt i trappa???

Klarer jeg å legge til disse få latterlig enkle - men oh med så høy dørstokkmil for meg - så hadde det utgjort milevis med endringer for formen min. Løpingen har jeg kontroll på, styrke er letter å få til nå på vinteren...ja også disse tingene hjemme da.

Skjerpings Mari - skal du være en seriøs hinderløpblogger, et forbilde - så ta deg sammen ;) Sesongen 2018 banker på døra om 2 måneder!

KlemMari

Happy birthday...to me!!!

Woop - et år eldre, men hvem bryr seg om alder noe mer (!) man er så gammel man føler seg, 40 er de nye 30 osv. Uansett er det alltid litt ekstra stas når det bare er min dag idag.  

Tro det eller ei, jeg gleder meg som en unge til å lese alle hilsene på Facebook, det er noe av det mest koselige jeg vet. Jeg forventer meg ikke noe mange gaver lengre, jeg trenger ikke Gucci, Marc Jacobs eller noen andre fancy ting. Men jeg ønsker meg skiturer på silkeføre på skeikampen, jeg ønsker meg smilet til Nora og de små hendene hennes holde mamma og pappa på tur på nye eventyr, jeg ønsker meg tvister på Mallorca, jeg ønsker meg bølgene på stranda på Alcudia mens Karoline og jeg leier bortover til ynglingsrestauranten vår, jeg ønsker meg en sandsekk på ryggen oppe i fjellene i Morzine...og mest av alt - jeg ønsker meg å se Karoline stolt få hengt den jeveste medaljen rundt halsen sin - #teamKaroline  

(...og jeg har et ønske til...men det får vi se om jeg er verdig og om det lar seg gjør i år) 

Jeg ønsker meg de fineste minnene med de menneskene jeg er mest glad i fra ulike steder rundt i hele verden. Og jeg begynner idag med bursdagsbesøk fra min aller beste Helle <3 Bursdagsgaven sin det <3

KlemMari

Burpee down!

Godt nytt år alle sammen! Hadde dere en fin kveld igår? Og en deilig juleferie? Etter jobb hele romjulen har jeg og endelig fått litt julefri, og som vanlig er jeg en uforbederlig snorkhane når jeg endelig slapper av. Alt for sent oppe av sengen setter litt kjepper i hjulene for de planene som spinner i hodet, men det viktigste er vel å få satt ut i livet de planene som gjelder mest. Så igår måtte krøller og fint oppsatt hår vike for intervaller på mølle inne. For dere som måtte være bekymret, så kan dere slappe av - selvfølgelig er allerede hårete mål satt for 2018, og det betyr at det er forsåvidt ikke noe offseason og hvilehjem her igården. Om nøyaktig 2 måneder braker det løs og beina må få opp tempo og kroppen bygges sterk igjen. Noen coach som alle andre holder på med har jeg ikke råd til, men et finfint nytt løpeprogram skal følges de neste 8 ukene så får vi se. Igår ble det 6 x 1500 meters intervall, og jaggu satt den hardt i hodet ja. Men selvom farten ikke er til å skryte av så var det mestring å fullføre... garmin ga meg smekk på fingrene. For hardt...men vondt skal vondt fordrive. Og så lenge jeg tar der rolig en dag eller to nå, så er det lov!

når mølleintervaller gir deg 12 km i banken!!! 

Første dagen i nye året bød på en herlig men «rykk tilbake til start» styrkeøkt med Supermann på Sats. Rygg sto på programmet, og Seff slengte vi på både skuldre og mage i tillegg. Og noen burpees for syns skyld ;) en burpee, en hangups osv...syyyyyre, men akkurat det jeg trenger! 

Nå er alt klart for å møte 2018, tung i ræva og svak i arma...men da kan det jo bare gå oppover! 

KlemMari

Jeg gidder ikke nekte engang...

Jeg har vel egentlig alltid vært en sånn grå mus da jeg var yngre, skolelys, nerd...aldri mobbet, men var flink-pike, leste leksene mine, fikk gode karakterer, ble russ, tok utdanning, jobbet, tok videreutdanning - og er ultrakjedelig og jobber på samme sted som jeg alltid har gjort. Trives og er som vanlig livredd for forandringer. Liker meg best der jeg er trygg...

Ellers har jeg ei heller utmerket meg som noe spesielt innen noen områder, en ok løper, en ok syklist, håndball ble jeg aldri rik av (fikk 10 kr målet, og 100 kr om jeg skåret 3 mål i en kamp...fikk aldri 100 kr...) - så møter jeg hinderløp. Og alt forandrer seg. På 5 år har jeg opplevd så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang.

Jeg har møtt mennesker som nå er noen av mine beste venner (kanskje...), jeg har møtt så mange spennende og spesielle mennesker, jeg har reist til steder jeg aldri noengang ville ha tenkt på å reise til, jeg har hatt noen av de råeste naturopplevelser man kan ha, og ikke minst jeg har følt meg veldig spesiell og (faktisk) betydningsfull - selvom det sitter langt inne å skjønne noe av det... Og vet dere - jeg gidder ikke nekte engang på at det gjør meg stolt og at jeg har vokst på det. Det er viktig for et menneske å føle at man har gjort noe spesielt, at man har betydd noe, eller i det minste har gode minner å se tilbake på.

Men nå står jeg ved et veiskille...hvor går veien videre? Hva skal jeg gjøre nå? Jeg har aldri skjønt meg på at mennesker er så slemme med hverandre, hvorfor noen vil andre vondt, eller vil "tråkke på andre". Men når utsagn kommer som sårer meg på det dypeste, utsagn jeg ikke klarer å kjenne meg igjen i - så må jeg gå i meg selv og finne ut hva jeg vil videre?

- skal jeg fortsette med hinderløp?

- skal jeg fortsette med blogg, sosiale medier - gjør det meg til et dårligere menneske? Er jeg en navlebeskuende egoist? Er det på tide å slette alle plattformer som tydeligvis gjør meg så fæl?

- skal jeg fortsette med teamet mitt som er mitt hjertebarn?

...jeg tar ihvertfall juleferie nå, lille julaften idag - julen har for meg alltid vært noe jeg gleder meg til, og jeg skal kose meg! Så får vi se hva 2018 kommer til å bringe for meg...akkurat nå er jeg veldig usikker...

Glad i dere alle!

KlemMari

Dagen derpå...

Kjære alle sammen! Tusen tusen takk for all støtte i går da jeg kriget ute i det hardest løpet jeg noengang har løpt. Vær og natur var de største utfordringene og fikk selv tvisteren til å virke som barnemat.

Å titte innom mobilen hver runde og lese gjennom alle kommentarene deres var så enorm motivasjon for meg at dere aner ikke!!! Hjalp meg så mye å pushe og pushe videre. Tusen tusen takk igjen! 

Som vanlig skal dere få en gjennomgang av løpet, men først Nå skal resten av Island nytes. På vei til blå lagunen nå og jammen håper jeg det stemmer at det vannet har helbredende krefter for jeg går som en dårlig hverpesyk ku rundt i gatene til Reykjavik!

KlemMari

Dont Get creative on the racecourse!

God morgen alle sammen. Sitter i bekmørke på bussen mot stedet vi skal løpe. Det er null grader, regn i luften og fjell rundt oss på alle kanter. Da jeg spurte Ørn om det var fint der vi skulle løpe sa han bare, BAKKER! Masse bakker! Hver av de lange rundene på ca 10 km har hver ca 600 høydemeter. Om været slår seg helt vrang, har de en backup runde på ca 8 km med snaue 400 høydemeter.

Atletbriefen igår var spennende, som vanlig var det mye show rundt Joe de Sena, det er ex-militære som skal løpe honour race og en i rullestol som skal komme seg gjennom løypen med Joe og teamet sitt.

Det er som å komme hjem når man møter igjen spartan familien sin fra bokstavlig talt hele verden, og man kunne bare kjenne blodet bruse.

Løypa blir spektakulær, det er varme kilder overalt, så som racedirectoren sa, Dont Get creative on the racecourse! Er løypa lagt som en omvei er det for en grunn! 

kl 12 starter vi med en prolog på 5 km gjennom byen her og så blir vi ledet ut på den store sløyfen med hindre! 

Følg med oss på Facebook spartan race live, send oss gjerne hilsninger og følg med på  @ocrqueen på Instagram så skal jeg oppdatere dere så lenge jeg har batteri!

KlemMari  

PS og ifølge Joe er budskjettet på hele moroa her 1 million us dollars! 

Ler meg ihjel!

Der kom listen vi alle har ventet på! Hindrene... og jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller gråte. Målet mitt er 8 runder. Og dermed venter twister 8 ganger, monkeybar 8 ganger, olympus 8 ganger, tyrolean traverse 8 ganger - og ikke minst - hold dere fast - bucket brigade 8 ganger!!!! Hahahaha 8 ganger med den j*vla bøtta!  

The struggle is real - men seriøst - vi digger det jo innerst inne! Ikke sant. Panisk pakking på gang, fått lukket igjen en gigant bag til supermann og nesten min egen. Så gjenstår bare å få resten på plass og lage litt mat til jentene så de har litt å pusle med mens vi er ute i alt været.

Og dere ikke glem å gjett på antall kilometer da dere for å vinne bag fra Proteinfabrikken! 

KlemMari

Give away! #spartanultraworldchampionship

Heisann folkens. Endelig såvidt på bena idag, orker ikke lengre være glansbilde og spør du meg hvordan jeg har det svarer jeg ærlig. Ting er ikke alltid rosenrødt, og av og til er det veldig tungt! Og enda verre å finne løsning på ting. Men uansett skal jeg prøve å legge igjen dette hjemme, det er 2 dager til vi reiser til Island nå, 3 dager til vi står på startstreken og skal løpe så langt vi klarer i 24 timer. 

spørsmålet er HVOR langt tror du jeg klarer å løpe?? Minimumskrav for å få medalje er 48 km, første badge er på 50 miles eller 80 km, og neste badge er på 75 miles eller 120 km! Jeg gir bort en bag fra Proteinfabrikken til den som tipper nærmest! Let the games begin!

KlemMari

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få en....

...og ihvertfall ikke to!!! Men endelig - fy f*en - endelig er den min!!! Jeg tror den eneste som vet hvor lei meg jeg har vært er Lars. Jeg løp sammen med han i Skottland, i regn, vind og tåke - og han er den som så hvor mye energi jeg fikk da jeg skjønte at jeg løp for pallplass på ultrabeast. Og da jeg plutselig hørte premiesermonien da jeg hadde igjen 6 km + raknet alt for meg. Resten av løpet var et helvete og jeg var så uendelig skuffet og lei meg. Så viser det seg at ikke bare 1.plassen ble disket, men også 4.plassen - og plutselig sto jeg som 3.plass inne på chronotrack!! Dog noen dager senere, og jaggu skulle det ta meg nesten 4,5 måneder å få offisiell godkjennelse av plassen, men igår kom den på Mail fra Karl! Det har ikke kjentes godt ut å mase om at noen skulle ta tak i dette, men likevel er jeg så glad jeg fortsatte å mase! En ny plakett er bestilt til meg og kommer vel i posten en vakker dag!!! Akkurat den energiboosten jeg trengte før Island! Dog løper jeg Open da, og uten noe mål om noen plassering - men likevel var det uendelig deilig å få den roen i sjela og enda et trofé til samlingen jeg er mest stolt av i hele verden❤️ 

KlemMari

Vil dere ha en liten bit av Island?

Endelig har mailene begynt å komme med info om Island. Fashionable late, men bedre sent enn aldri. Jeg har så uendelig lyst til å dele litt av denne opplevelsen med dere, så gopro’en er lagt frem og om dere vil tenker jeg å løpe første runde med den. Hehe første runde er vel da jeg har størst sjanse til å klare noen hindre i det hele tatt. De har sluppet en liste over hinder nå, men som de sier - det er en mulig liste men mest sannsynlig vil den bli endret. Jeg tipper også at de kommer til å endre hindrene underveis. Allerede nå er distansen blitt endret fra 8 - 10 km ;) Men det som er kult er at de har laget en prolog på 5 km inne i byen som skal løpes først, om jeg kjenner de rett for å skape underholdning for publikum finner vi ihvertfall multiriggen og kanskje twisteren her. Vi får se!

7 dager igjen til avreise og det er virkelig på tide å få noen ting på plass! Har jo skjønt at jeg får begrenset med treningsmuligheter uansett nå før vi drar så kan likegjerne bare pakke ned det jeg skal ha med! 

KlemMari

Come prepared they said!

So I will!  

Fortsatt hue fullt av snørr her og Ibux og Paracet som bestevenner, men kan i det minste sørge for å være forberedt så godt jeg kan til Island. Siste værvarsel....

Det blir altså en herlig blanding av kaldt, ikke så kaldt, vind og regn. Akkurat som folk har lovet oss Island. Og siden folk utstyrer seg med slalåmbriller...vel så joiner jeg gjengen ;)

Godt ikke alt koster flesk, 299 på xxl og skal med glede brukes i langrennsløypene resten av året.  

Ha en deilig fredag da dere! 

KlemMari

Små og store kriser

«Det er krise!» sa jeg til coach Robin en gang....svaret jeg fikk var isende krystallklart «Mari, det der er ikke krise! Barna i Afrika er krise!» 

...enig med det altså. Men la oss vær så snill å få lov å ha noen små kriser innimellom da. For det kjennes litt sånn ut nå.  Først et kne som begynte å krangle, så en forkjølelse som definitivt har tenkte å tappe meg for krefter - og bare for å gjøre tilværelsen ekstra morsom har ingen av Mac’ene mine lyst til å leke med meg. Definitivt et i-landsproblem ja - men det går hardt utover julegaveproskektene mine. Og DET liker jeg dårlig!

Uansett - hva skal jeg si - ikke stort å melde annet enn at nesespray er kjøpt inn, legen besøkt og nå skal jeg prøve å finne sofaen min igjen. Og åpne julekalenderen min! For aldri så galt at det ikke er godt for noe! Jeg har fått verdens fineste julekalender av lillegull! Et hjemmepyntet kesambeger fylt med små lapper med små hilsener, tegninger og f eks 5 mins massasje. Helt perfekt og akkurat som det skal være!

Ønsk meg god bedring da - Island (og julen) banker snart på døren! 

KlemMari

Will you rule your region...

God morgen alle fine! Nye uke, nye muligheter. For min del er turnusskriving i gang...og denne gangen må jeg forholde meg til livet helt frem til mai...det vil selvfølgelige si - Hvilke løp skal løpes og hvilke turer skal bestilles?

Nå må jeg innrømme at jeg har kommet dithen at jeg ikke egentlig vet helt hva 2018 bringer for meg. 2017 var et helt sykt og ekstremt år. Jeg har fulgt drømmer og skjebnens veier. Jeg har vært høyt oppe og langt nede, og ikke minst har jeg kjent på presset. Prestasjonspresset.

Og der er vi i gang igjen... Hvor skal du løpe, hvilke løp skal du løpe? Skal du til EM? Skal du til VM? Har du kvalet? Jeg har kvalet! Kval meg her og kval meg der...jeg blir nesten litt kvalt ;) Det virker som at det er det eneste som betyr noe for mange nå, og jeg vet ikke om jeg orker å være med på den dansen. Flere av arrangørene i Norge spør meg også...Du skal vel løpe ELITE? ...eh nei jeg skal ikke det... Ja men, skal du IKKE? Nei jeg skal ikke det! Jeg orker ikke, jeg vil ikke, jeg vil kjenne på gleden! Å være god nok til å starte elite, gir ikke nødvendigvis noe godfølelse!

I 2017 var jeg på mitt lykkeligste da jeg var i Lake Tahoe på Spartan World Championsship. Ja nå snakker jeg mot meg selv sier du vel...og ja jeg gjør nok kanskje det. Men Spartan World Championsship har vært en drøm for meg så lenge, mens f eks Agoge var mitt store mål for året. Og når drømmer går i oppfyllelse gir det en enorm lykkefølelse, mens når mål ikke oppnås kjenner i hvert fall jeg på en enorm nederlagsfølelse. Og jeg har blitt for gammel til å kjenne på nederlag og følelsen av å mislykkes. Å faile Agoge gjorde noe med meg, og da jeg var i Canada på OCRWC hadde jeg aldri noen ekte godfølelse...jeg visste jeg (etter mine øyne) kom til å mislykkes, jeg var forberedt, men likevel...å komme i mål, få medalje uten armbåndet i behold gir meg fortsatt en vond smak i munn - og jeg orker ikke det en gang til. Ja jeg kommer sikkert til å kvale igjen, og kanskje er både Supermann og jeg å finne i England i år under OCRWC 2018...men finner dere meg der, finner dere meg høyst sannsynlig i siste heatet - blant Journeymannløperne - og finner dere meg der, ja da finner dere meg sammen med min aller kjæreste, løpende for opplevelsens skyld - og for å være stolt over medaljen jeg får når jeg kommer imål!

2018 skal være året jeg løper utelukkende for å få godfølelsen, for å ha det gøy, og for å kjenne blodet bruse både på startstreken og ved målgang. Hvilke løp jeg kommer til å løpe i år er enda ikke spikret - klassikerne skal selvfølgelig løpes:

- WOX

- Barskingen

- Chicken Race (?)

- X-run

- Toughest Oslo

Jeg skal prøve noe helt nytt med Navy race der jeg selvfølgelig starter i Seal-gruppen, gleder meg til å teste noe helt nytt og håper de har noe på lur til meg!

Men jeg har en drøm - og den håper jeg at jeg får oppfylt. Det vil kreve Grit and determination, men utover det sier jeg ikke noe mer. Jeg vet i hvert fall selv nå hva som gjør meg lykkelig <3

KlemMari

63 km i banken!!!

Altså...før noen sier noe - jeg vet at tempo ikke var noe å skryte av igår og hadde jeg faktisk løpt 63 km sammenhengende så kunne vi begynte å snakke! ....men likevel...jeg er INGEN maratonløper og alt over 15 km er pain for meg, så å klare å samle sammen 63 km er for meg en seier! Hahaha jeg var strengt tatt ferdig etter 1.runde og at jeg da klarte 5 runder er jeg superfornøyd med. Løp litt lengre hver runde for å slippe 23 turen og det er jeg megahappy for. Siste turen ut kl 2030 helt alene i mørket var beinhardt og når kneet etterhvert gjorde over snittet vondt og vilja sviktet så snudde jeg etter 6 km istedet for å ta rundløype jeg hadde planlagt. Derfor glapp det pene runde tallet 65 for meg...but Hey - snart kommer Island og jeg får en ny mulighet! 

Apropos Island...jeg kunne jo ikke fått en bedre oppkjøring enn det været som var igår. Mulig Island blir enda hakket mer ekstremt, mer vind og enda mer vær. Men jaggu var det mer enn nok vær for meg igår. Kun siste turen min at jeg slapp unna regnet, men ellers var kåken igår preget av vått tøy som hang absolutt over alt og sand over hele gangen nede etter div skobytter og panisk leting etter tørre vanter, luer/ørevarmere og andre ting som skulle med. Litt av en opprydningsjobb idag etter gårsdagens fest. For at jeg var brukbar til noe som helst igår er bare tull og tøys. Jeg hadde ca 60-90 mins hvile mellom hver tur igår og det var ganske interessant å se hvor raskt minuttene fløy, tiden ble brukt til å få av det våte tøyet (!), prøve å få på nytt tørt, ta et bad, spise (les drikke) noe med nok energi (megafail her!) og få massert bena litt. Og så var det jaggu ut på tur igjen. Island blir vel enda mer kaotisk så det blir spennende. At jeg skal lage system i bagen min er ihvertfall helt sikkert! 

Om jeg hadde trodd at jeg skulle slappe av idag kunne jeg ikke tatt mer feil, straks avgårde for fotoshoot (!) med Rottefella som jeg er så heldig å være ambassadør for. Har klart å lure med meg fotografen et kult sted og så det blir gøy!!!  

Ha en fantastisk dag folkens, deilig med litt mindre vær idag! 

KlemMari

Rottefella, Skins og Darn Tough - en beinhard kombinasjon jeg kommer til å gjenta på Island! 

Og PS dere - tusen takk for alle hilsninger og kom-igjen-tilrop fra sidelinja igår - men kanskje aller mest takk til Eirin Løberg som slo følge med meg på alle rundene igår! Dog fra Skien, men viten om at hun også var ute og løp, tok burpees med meg og at vi oppdaterte hverandre og oppmuntret hverandre til the bitter END var utrolig kult!!! Tusen takk Eirin! Du er helt rååå!!!

Samler på grus hu da etter 10 burpees pr kilometer vi løp ;) 

Erre mulig!

Snakk om ironi a! Det nærmer seg "løpedagen" min med lynskritt. Dagen jeg skal få testet formen litt mot Island, og som seg hør og bør er det på tide å sjekke yr.no. Til å være over gjennomsnittet begeistret for å rulle meg rundt i gjørme er jeg forbausende bedagelig av meg. Det vet de fleste som kjenner meg. På denne tiden av året liker jeg meg best foran peisen, med tente lys og ullteppet svøpt rundt meg. Så selvfølgelig håpet jeg på sol og -ja la oss si 0 grader... Men nei da, yr.no lover meg dette....

Altså...seriøst. Jeg vet det blir mye vær på Island og at dette blir en knallfin testdag...men altså...måtte det bli så ille da?? Vi får håpe yr.no kommer på bedre tanker!

Dobbel glede igår med styrkeøkt tidlig på dagen og en rolig 10 km på kvelden. Test av et par lenge ubrukte goretex sko...skoene er litt romslige som jeg har fått anbefalt at er lurt, men det lissesystemet jeg hadde på var helt ubrukelig. Du vet sånt strikklissesystem med hurtigsnøring. Du har null kontroll på hvor hardt du faktisk snører igjen og resultat - null blodsirkulasjon til føttene under hele løpeturen. Men varmen var der likevel, så lissene skal byttes ut og skoene skal få en sjanse til.

Gårsdagens styrke:

- markløft x 5, 60, 70, 72,5 , 75, 80 kg (digg!)

- chins 3 x 3

- step-up høy kasse med 2 x 6 kgs manualer/rotatorcuff

- boxjump/skulderpress

- fronthev/sidehev

- nedtrekk/skulderrehab

- apelek + mage

Utrolig digg å kjenne at kroppen er sterk, og i god rute mot Island.

KlemMari

They see me flying!

For en helg alle sammen! Jeg kunne ikke bedt om en bedre helg, og kanskje spesielt jeg fikk en bonusdag på fredag som ble tilbrakt med fine Helle-min! En fantastisk treningsøkt sammen fredag formiddag med lek og moro, og videre mer lek hos Bjarte på lørdag formiddag! Jeg blir alltid så glad da jeg kommer til Bjarte. 

Folkene som er her ligger langt forbi min ferdighetsgrense, men det herlige er at ingen driver med dissing eller latterliggjøring fordi man ikke kan ting, om man prøver og feiler - eller hvis man rett og slett dummer seg litt ut. Og skulle man råke til å klare noe nytt jubler alle like høyt, og danser sammen med en.  

Igår skulle Isaac lære meg både det ene og det andre...gjenstår vel altså en god del igjen før mål blir nådd...men sammen klarte vi å øve på både kipping og flying monkey. Jeg vil så gjerne klare dette, vet jo at jeg klarer korte avstander men hodet roter det så enormt til hver gang... Men etter at Helle plutselig fløy gjennom lufta ville ikke jeg være dårligere jeg heller og jeg vet sannelig ikke hvem som ble mest forbauset da hendene traff stanga og klarte å bremse farten. Med et jubelskrik ble jeg hengende og dingle, og for et adrenalin rush!! Og beste starten på julebordhelgen!

«Nå må du ikke slutte å fly da!» sa Bjarte strengt til meg! Og det lover jeg - så med utstyrt med litt sportsteip på strategiske steder imorgen skal jeg fly litt igjen. Fly, pull-ups og mage! De 3 tingene Bjarte er streng på! Og skuldre...for det er Isaac streng på. Ja...og bein...for det er Robin streng på! Er jo en hel treningsøkt på  plass bare der!

KlemMari

Julebordkroppen!

God kveld i stugu!!! Fy søren for en Berg-og dalbane! Igår gikk jeg fra høyt til lavt på få minutter og var grumpy som få resten av kvelden. Idag har heldigvis alt ordnet seg (som det ofte gjør for snille piker!) og når det hele toppet seg med en fridag som ble brukt til å slumre litt på morgenen, en sen brunch og så ukas herligste økt på Sats med Supermann og verdens beste Helle - ja da er jo alt bare bra. 

Vi brukte økta på å forberede julebordkroppen...i gamle dager ville det kanskje vært å lagt seg i et solarium el...men vi kjørte noen digge intervaller på mølle for å gjøre plass i kalorikvoten til sjokkis og ekstrem tacokveld idag med creme de la creme. Og så bein og skuldre + litt rygg for å se mest mulig smashing ut i kjolene våre. For vi er skjønt enige i alle sammen på det julebordet at muskler er sexy og et fast grep er viktigst av alt;) 

Dagens: 

20 x 45/15 på 6% helling og 12 km/t (Helle) 

20 mins rolig løp + 10 x 45/15, 6% helling og 11,5 km/t (Mari) 

- chins (nøytralt grep)

- wallballs + snatch

- stepup høy kasse + skulderkompleks

- maaaasse mage

- stå-på-henda-lek

Da skulle skuldre, rumpe og sixpacken være klar for fest! Og vi og!!! 

KlemMari

Første test mot Island

God morgen folkens. Vært skikkelig bissi siste tiden, så blogg har rett og slett bare måtte være blogg et lite øyeblikk. Kos å se at dere fortsatt stikker innom da. Å være aktiv hinderløper, mamma og jobbe 100% som intensivsykepleier er ingen spøk for hus og hjem skal jeg love dere, så nå har det vært mange dager og mange lange timer for å få huset på stell igjen. Og endelig kan jeg tørre å slippe folk inn her igjen. Ja om du vil kan du til og med få titte i klesskapet og skuffene mine igjen ;)

Det er nå kun 4 uker til Island igjen og jeg kjenner nettet snører seg. Søndag hadde jeg en bonusfridag, og mens andre gikk inn og moret seg med trening innendørs i varmen, sier selvfølgelig Supermann "Det er dette vi må øve på..." og dro meg på en 15 kms rundtur i marka. Yeah I know...behøver ikke elske det likevel. Det er en skikkelig utfordring å løpe i snø, slaps og is. Og med et helt annet utstyr enn jeg er vant med, jeg hater jo å løpe med masse tøy, og mot Island blir det å løpe med minst 2-3 lag. Ut av komfortsonen! Men igjen - det slo meg da jeg trakk pusten dypt og bega meg på løpetur i de dype mørke skoger alene - det er jo derfor vi gjør dette! Vi hadde jo aldri meldt oss på løp som Island hadde det ikke vært for at vi likte den utfordringen. Og jeg må si at jeg var fylt med skrekkblandet fryd mens jeg beveget meg gjennom skogen kun med en alt for liten lysstråle fra en elendig hodelykt, det tok meg ca 75 minutter å komme meg 7 km i skogen, tempoet lå rundt 6 km/t. Latterlig opplegg, men på den andre siden et helt reelt tempo for meg om 4 uker, og med det tempoet håper jeg å holde lenge.

Jeg fikk også testet det nye tøyet fra Rottefella som jeg har blitt utstyrt med til Island. Ingen tvil om at det er utrolig bra tøy, og kombinert med Skinstøyet mitt, både thermalserien og k-proprium så håper jeg å nå langt. For min del blir de uendelig viktig å ha med nok skift, for uansett hvor god teknologien er så fryser jeg. Jeg er pokker meg helt håpløs der. Så mye tøy å skifte med + holde seg i konstant bevegelse er det essensielle.

Nå skal jeg pynte litt på kroppen før julebordet på lørdag. Vanligvis ville jeg vil puttet meg i en slik solboks, men nå stikker jeg heller og kjører litt skuldre. Skuldre er sexy!

KlemMari

Når livet leker!

Vet dere - trening trenger ikke være rakettforskning! Idag hadde jeg verdens diggeste surr og rot økt med Camilla og jeg tror vi koste oss like mye begge to (håper jeg da...). 

Jeg skulle ha intervaller på mølle og hun rolig sone 1 på sykkel. Siden sats ikke gadd å by på musikk, ble Camilla musikken min, og skravlet på. Intervallene fløy avsted og det var digg å kjenne igjen at formen er der. Jeg gadd ikke finne på noen fancy intervaller, og kjørte likegreit 5 x 1 km i sone 4-5. Jaja jeg vet, høy sone, men ikke for høyt osv...deilig var det og Strava klapper meg på skulderen om dagen:

Etter intervaller gikk vi opp for å kjøre styrke, og siden Camilla endelig får lov å utfolde seg litt, gjorde vi bare akkurat det vi ville og det så ca sånn her ut:

- markløft 60 kg kontrollert løft x 6

- lek i monkeybar

- chins 3 x 3 (jada lang vei å gå her!) 

- smalt nedtrekk x 4

- boxjump x uendelig

- skulderpress

- skuldre utside

- rotatorcuff/rehab

- mage i redcord

Så enkelt og likevel så bra! Takk for en knall økt Camilla! 

KlemMari

Når alt går på skinner!

Du vet den følelsen når plutselig ting begynner å gå litt på skinner, når ting man har jobber for lenge endelig bærer litt frukter. Verdens beste følelse!

Med kun 5 uker igjen til Island nå, var det et spennnende møte Supermann og jeg dro på igår. Roadtrip til Hurumlandet og til fabrikken til Rottefella. Ja ikke at vi har tenkt å gå på ski over Island, for HÅPER endelig det IKKE er snø der i desember. Men Rottefella har sluppet en kleskolleksjon vi skal få lov å teste på Island. Utrolig spennende, for jeg tror Island byr på mye mer vær enn vi kan tenke oss. Og det er nettopp deres kolleksjon med Powerwool som jeg tror blir helt perfekt. Ull, vind og vanntette stoffer og pustende paneler som slipper fuktigheten ut.  

Jeg har enda ikke begynt å pakke helt, men i hodet er pakkelisten på gang. Jeg tenker det blir mye tøy å ta med, ser de som har dratt til World toughest mudder har med seg kofferter i flertall....så det blir nok mer stæsj enn jeg kanskje tenker meg. 

I går ble en litt amputert dag etter mye kjøring og langt møte, men en kjapp effektiv økt på sats ble presset inn og idag skal vi ut i skogen og teste nytt tøy! Skal selvfølgelig gi dere full tilbakemelding om hva vi erfarer med tøyet! 

Og Btw....har dere tatt ukens #spartanvirtualchallenge enda? 400 meter løpe, 30 burpees x 4! Jeg har tatt den 2 ganger denne uken og har foreløpig bestetid på 16,10. Knuste første forsøket mitt og har håp om å komme under 16 minutter. 

KlemMari