OCR Norway

Når drømmen om podiet går over til kampen om overlevelse!

Mari Weider

La oss ta et par fakta om Morzine: 

- morzine er et slalåmsted, og jeg tror svartbakkene er brattere enn i Norge

- 30 varmegrader i fjellet er j*vlig varmt

- det var IKKE Bucket carry på løypa igår

- at det ikke var Bucket carry gjorde ikke løpet til noe dårligere løp

- sandbagcarry har nå fått et helt nytt begrep

- for første gang på alle mine vanlige hinderløp flashet bokstavene D N F for øynene mine når jeg visste det var under 2 km igjen av løpet

 

IMG_7346.JPG

På vei videre til Chamonix for litt sightseeing og jeg må si at de som gjør seg klare for å løpe super og sprit misunner jeg på ingen måte. Løpet igår var noe av det mest brutale jeg har gjort. Vi fikk beskjed om at løpet var 21-23 km langt og jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Ifjor var Morzine satt til å være det hardeste løpet av alle. Og jeg hadde forventet meg rundt 30 km. Jaja tenkte jeg...vi får se da. Jeg skal ta dere gjennom hele løpet på runners world bloggen i løpet av uken, men en ting vil jeg dele med dere...

Bucket carry er ansett å være Spartan sitt hardeste hinder....igår var det ikke noe bucket carry. Igjen var jeg litt skuffet da jeg så garminklokka mi tikket mot 22 km. Seriøst liksom...var vi ferdig alt?? Jaja jeg var jo sliten, men det kjentes som det manglet noe. Da kom vi plutselig til de kjente sandsekkboksene... «there we go» hørte jeg rundt meg. Jeg grabbet til meg en sekk - 30 lbs for damer, 50 for herrer. Så løftet jeg blikket....og begynte nesten å gråte!!! Endeløst så langt jeg kunne se var det en orm av mennesker opp en så lang og bratt bakke at jeg så ikke enden. Det var kokvarmt og jeg så mannfolk på rekke og rad sitte med hodet i hendene og fortvile. Jentene brettet opp toppene sine og noen søkte ly i skyggen av skogen. Jeg bet tennene sammen og begynte på jobben. Jeg var vettskremt, det var så bratt og så langt og varmt og tungt at jeg aldri har vært med på noe liknende. Etter det som kjentes ut som en evighet var vi nede igjen...og jeg var død! Helt død. Enda godt jeg da ikke visste at jeg kom til å tryne av slakk line, at spydet mitt kom til å stale, og at multiriggen skulle klapse meg i rumpa! 90 varme og fortvilte burpees senere var jeg i mål, alle sto og ventet på meg, og aldri har armene (og colaen) til marie vært kjærere, aldri har jeg vært så glad for å se jentene mine og høre stemmen til Supermann. Vi var ferdige, vi hadde overlevd - og vi hadde masse å skrøne om over middagen noen timer senere!

klemMari

og Btw...funfact - når spartan teller kilometer teller de IKKE med carriesene! Så med en tømmerstokkbæring, en kjetting og en sandsekkbæring endte vi på 24,7 km. Noen fikk til og med 26,5 men hvor de har vært aner jeg ikke... 

IMG_7340.PNG

Du vet du har valgt rett...

Mari Weider

...når barna dine spør pent om vi kan ombooke ferien i Mallorca mot en ekstra uke i Morzine!  

 

IMG_6860.JPG

Da vi kom til Morzine igår etter en heller svett tur fra vi gikk av flyet, via leiebilbyrå og til hotellet kl 2230 på kvelden, var alt vått og sort. Optimistiske om å se vakre fjell idag tidlig, sto vi opp til regn og lavt skydekke...altså...hvor var de imponerende fjellene vi higet etter??? Men da vi etter enda en snau times kjøring kom til Morzine sentrum der årets spartan european championsship skal avholdes snudde alt. Spektakulære fjell, nydelig natur, spennende bygninger, små fontener, esler, kule broer....og spartanhindre. Vi var solgt! Nå skulle vi kose oss! Og når solen tilslutt endelig holdt oss med selskap åpenbarte alle de vakre fjellene seg for oss!!! 

IMG_6890.JPG
IMG_6871.JPG
IMG_7028.JPG
IMG_7072.JPG
IMG_7098.JPG
IMG_7106.JPG
IMG_7122.JPG

Oppsummering om morgendagen - start på 1000 MOH, opp til maks 2200 MOH - tilsammen 21-23 km og 1800 høydemeter. Samt alle de tekniske hindrene er her, inkludert den nye multiriggen som siste før mål - Bjarte jeg skulle ha vært hos deg og øvd på taustumper!!!! 

uansett blir det en helt knall dag imorgen, over 40 damer i aldersklasse 40-49 år, over 100 menn i Supermann sin pulje - og ja Marie - hun skal få slåss mot Europas beste damer i eliten! 

Spaaaartans - What is your profession?  

Aroo Aroo Aroo! 

 

IMG_7107.JPG

Bearhug that sh*t!!!

Mari Weider

Wow! OCR european championsship 2018 er igang. Jeg kjenner Carina og Claus i Docra godt nok til å vite at de så gjerne vil levere tidenes mesterskap - og det kan man vel trygt si at de har. Et løp pakket med de råeste av de råe og mest ekstreme hindrene ever, tok knekken på de fleste i går og kritikken er nådeløs. Banen skal bygges om og det blir spennende å se hvordan dagen idag blir. Mange hender er dessverre revet åpne og armer fulle av blåmerker så blir nok en utfordring for de fleste. Man kjenner selvfølgelig suget etter å  være der det skjer, men samtidig er dette way over hva jeg er i stand til, så istedet koser jeg meg i sola og saltvannet, og ser frem mot Morzine om en uke nå.

Gårsdagens plan var som følger, sove anstendig lenge, spise frokost, løpe en langtur i skogen og slappe av resten av dagen. Meeeen dere husker Supermann...han jeg er gift med...andre planer der gitt.  

«Det er bra trening da Mari...bucketcarry x 100 lizzem...» Jeg hørte og så på blikket hans at han prøvde å gjøre opp for seg, litt knurring tilbake var alt han fikk...men selvfølgelig...da jeg skjønte hva som var i gjæret hadde jeg allerede begynt å forberede meg mentalt! 

Supermann elsker en god tømmerhogst...sammen med meg (!). Og «det er gjort på en times tid da...» Jepp - alltid en times tid - i Supermann sin tidsregning. For oss andre er det mer sånn 4-5 timers jobb. Men - 4-5 timer med bæring av tømmer er jo helt magisk Spartan trening. Grepet blir bra, underarmene får akkurat sånn passe pump, bra markløft og med ca 2-300 meter å  bære hver kunne så sier jeg som vanlig - Tusen takk Supermann for en fantastisk bra mental og styrke + litt utholdenhetsøkt;)

KlemMari

IMG_6432.JPG

Var liksom ikke noen småkubber heller da...

 

FullSizeRender.jpg

«Why Are you walking?? Shuffle it!» (hører jaggu stemmene til Dom og Karl også gitt...) 

Og der kicket nervene inn...

Mari Weider

Igår satt jeg og studerte løypekartet til Aston Down. Umiddelbart ser det ganske likt ut som ifjor...en lettelse - det var noen hindre som manglet (Olympus og den vanskelige veggen de hadde ifjor), lettelse fordi om jeg gjør jobben min på lør og søn burde jeg slippe unna med null eller 30 burpees. På den annen side - løypa er ikke veldig lang, 12,5–13 på lør og 6,5-7 på søndag...da går det fort. Jeg husker starten ifjor, innbytterpuls og en start som gikk lynraskt, rett i en haug med vegger. Tipper det blir rimelig likt i år så blir spennende å se hvordan det ender. Blir spennende å se på nivået også, nivået generelt har steget de fleste steder, så det burde det vel ha gjort i England og!

 

IMG_4495.JPG

Uansett...vi reiser hovedsakelig til Aston Down for å kose oss. Telt står og venter på oss når vi kommer frem, og etter desperat pakking igår kveld har vi fått med både flipflops og alle 4 Dry-robene, løpetøy og kosetøy, turmat og 4 par løpesko. I helgen skal alle løpe, jentene skal løpe sitt første Competetiv løp på søndag og etter det skal barnetrifectaen innhentes. Et løp på Mallorca og to løp nå kvalifiseres til trifecta tribe medalje. Blir utrolig kult. Og på kvelden skal jeg sitte god og varm inne i Dry-roben min og nyte synet av HH og HH12hr mens jeg koser meg med et glass vin :)

Til alle dere som løper på Hønefoss i helga - kos dere masse!!!! 

klemM

IMG_4465.JPG

Som vanlig skal jeg prøve å holde dere oppdatert på Instagram så tune inn - @ocrqueen

Om å bare nyte livet

Mari Weider

«Ikke visste jeg at disse dagene som kom og gikk, var selve livet.» 

FullSizeRender.jpg

De siste ukene har vært helt magiske og jeg har bestemt meg for å nyte, koste hva det koste vil. Ut i sola, dypp tærne i havet og koble inn hvilepulsen. Enkelte ting fåes bare her og nå, og disse dagene er helt unike. Nesa er atter en gang vendt mot saltvannet, hus og hjem får bare skure og gå, tøy kan brettes en annen gang. 

Kom dere ut og nyt livet folkens - I sure do! 

KlemMari

 

IMG_3446.JPG

Ny helg, nytt løp og nye minner

Mari Weider

For meg handler ikke hinderløp bare om selve tiden ute i løypa. Ofte begynner det allerede dagen før, hvis mulig er det en sosial, hyggelig og morsom greie å gå hele løypa - eller ihvertfall deler av den. På en måte er jeg litt motstander av det, for det gir enorme fordeler i form av at man kjenner hvordan løypa går, man får sett og kanskje til og med prøvd hindrene, lagt opp en strategi og det kan ha mye å si for utfallet på selve løpsdagen. I Spartan f eks er jo dette strengt forbudt og straffes i verste fall med å bli diskvalifisert. Da blir det likt for alle, og med one-try-only kan utfallet bli katastrofalt. MEN...som sagt, det er utrolig hyggelig og sosialt og ikke minst har man jo en mulighet faktisk til å få testet hinder som man kanskje aldri ellers kommer borti, og det er jo litt trening i det også som er deilig å få med seg.

 Alternativ måte å ta multiriggen på ;)

Alternativ måte å ta multiriggen på ;)

Ellers er jo tiden både før, men spesielt etter løp noe av det beste med hinderløp. I helga har jeg ikke helt oversikt over hvor mange vi var, men at vi var mellom 50-60 som løp fra teamet tror jeg vi minst må ha vært og det er en helt utrolig opplevelse å se alle de fine vestene våre, heie på hverandre i løypa, gi high five når vi passerer hverandre, og å sitte å skrøne i sola etter løpet. Igår var virkelig været på vår side. Noen vil vel gjerne si at det var hakket for varmt, men jeg bare elsket det. Jeg elsker den varmen vi har nå, og løpet igår var virkelig "mitt" løp. Jeg har jo ikke noe fart å skryte av på flat asfalt, og da tar jeg heller noen heftige motbakker i steikende sol. Alle må i kjelleren på sånne løp, og det handler bare om hvem som orker å pushe lengst ned.

IMG_3393.JPG

Tiden igår var ikke noe spesielt å skryte av, men det vare morsomt for en gangs skyld å løpe et løp uten å gå for full maskin, det var deilig å kjenne litt på overskudd underveis, kjenne på mestringen med å greie alle hindre og ikke minst å løpe sammen med noen og ha blikket løftet litt høyere enn skotuppene mine. Ekstra gøy var det også å komme inn først i min aldersgruppe, det er et heftig løp, og mange fjellgeiter kunne truet den plassen, men så handler det også om disse hindrene da! De må gjennomføres, som jeg har sagt før, det er ikke plass til å faile, og igår suste vi gjennom alt som møtte oss, til og med "plates'ene", hinderet jeg ikke klarte på fredagen, men som med litt ekstra adrenalin satt fjellstøtt! Så utrolig kult!

IMG_3342.JPG

At jeg i tillegg - takket være en god kollega  -fikk lørdagskvelden hjemme, med mer apestreker, grillings med gode venner og kveldsbad med englene mine, ja det var bare toppen av kransekaka. Det er dager som det, der man bare føler seg så utrolig heldig. Livet er godt og det er til for å nytes!

KlemMari

 Med nye lynraske briller fra  Shades of Norway  - gikk løpet som en lek (spons)

Med nye lynraske briller fra Shades of Norway - gikk løpet som en lek (spons)

Endelig!!!! Utegym i Lillestrøm!!

Mari Weider

Altså - wow!!! Igår så jeg et par sneakpeaks på en Tufteparkliknende apparater som skal åpne i Lillestrøm. Måtte jo bare kjøre innom og titte på vei til intervallene mine idag. Fortsatt gjerder rundt, men ei jente tusla rundt der inne, jeg stakk nesa inn og så vel ut som en ape som var utestengt fra buret sitt. Hun viste meg en snarvei inn under gjerdene og Vipps var jeg inne i himmelrike! For dette var mer enn en Tuftepark, her var monkeybar og div klatrefasiliteter, men også en del fastmonterte apparater med bruksanvisning til masse ulike øvelser. Her kan lett hele kroppen trenes og jeg fikk en god forsmak på hvordan sommeren blir.  Og når vi i tillegg måtte filme litt + kommunen kom med leverandør og de også ville ta bilder, ja da ble det både grep og teknikkøving som enhver liten apekatt kan like!

IMG_3088.JPG
IMG_3073.JPG

Etter å ha sosialisert og lekt en god time, dro jeg videre til Skedsmohallen for å løpe intervaller - 10 x 400 meter med 10 burpees hver pause! Fantastisk økt og takket være en vannpost rett i nærheten ble både væskebalansen og vettet godt ivaretatt. En fridag helt utenom det vanlige, men som jeg godt kan like!!! Gleder meg til neste fridag eller neste mulighet til å ape her nede. 

Er du gira? Bondetangen (!) ligger på gressletta rett bortenfor Nebbursvollen i Lillestrøm!  

KlemMari

IMG_3096.JPG

Kjære Team OCR Norway

Mari Weider

Jeg er så stolt!!! Stolt av dere, stolt av oss, stolt av alt vi står for. Idag sto jeg litt på sidelinja og så elite gutter og jenter starte. Jeg må innrømme at det var en tåre eller to i øynene mine. Alle jeg er så glad i sto der. Og jeg var så stolt! Og neste heat  - der var enda fler av de jeg er glad i. Alle smiler, alle jubler. 

IMG_2863.JPG
IMG_2860.JPG
IMG_2917.JPG

Etter hvert kom tiden til meg selv, nervene lå som vanlig tjukt utenpå, og pulsen gikk fra sone 3 til 5 på et lite skudd. Jeg sleit meg gjennom 9,5 km halsende etter Superman og Super-monkey...men dere holdt meg oppe, heia-rop, High Fives og andre vi passerte i løypa. Hver gang jeg ser de røde, hvite og blå fargene våre smilte jeg inni meg. 

IMG_2972.JPG

Dere sier det er min skyld...at jeg har startet dette eventyret...jeg har kanskje det - men uten dere hadde det ikke vært noe. Det er verdiene vi har på laget som gjør at vi vokser hver dag. Tusen tusen takk for alt dere gjør og alt dere er! Sammen er vi helt fantastiske!!! 

KlemMari

IMG_2973.JPG

Kjære Supermann

Mari Weider

Du sier du synes det er koselig å trene med meg. Jeg skjønner ikke helt hva du legger i koselig...du får som regel kjeft før, under eller etter løpeturer, gjerne alle tre... Jeg tror du blir litt lei deg, men likevel fortsetter du å ville løpe med meg. Like blid og entusiastisk hver gang...

Mens jeg løper bak deg og spytter og freser i myr og gjørme, løper du lett foran meg og forteller at dette bare gjør meg til en bedre hinderløper. Når jeg forbanner alle bakkene du drar meg i, sier du at det er i bakkene du vinner. Når du kommer på toppen må du ha nok krefter til å kjøre på.  

På onsdag løp vi en tur i skogen der du pent la deg bak meg, jeg fikk styre tempo og hvor vi skulle. Men jeg hadde aldri løpt der før. Det var røtter og steiner, bakker og gjørme, bratte skrenter både opp og ned, trær og busker som skulle forseres. Jeg var sliten og som vanlig langt utenfor komfortsonen, men forsøkte å ta meg sammen siden du så pent lå bak meg og høflig unnlot å si noe om hverken tempoet mitt eller bakkene jeg gikk i.  

Igår kjente jeg for første gang i år på mestring underveis i løpet. Wox tok oss ut i nettopp akkurat det terrenget du tvinger meg på tur i. Det var bakker, gjørme, myr og masse teknisk løping. «du er en av de få som løper denne bakken» sa en av hindervaktene til meg. Jeg hadde stemmen din i hodet «det er i bakkene du vinner!» 

Jeg kommer sikkert til å fortsette å sutre og kjefte på tur, men jeg håper du aldri slutter å be meg med på løpedater. Du tvinger meg ut av komfortsonen og du gjør meg til så god løper jeg kan få blitt. Lørdag løper vi team igjen, jeg har sagt du kan bytte meg ut for å vinne, men du insisterer på at du vil løpe med meg. «Så lenge de jeg løper på lag med gjør sitt beste er det godt nok for meg» sier du. Jeg lover å gjøre mitt beste, så håper jeg du ikke blir skuffet over meg! 

Elsker deg, Supermannen min! 

 

IMG_2460.JPG

Det er lov å gråte en liten skvett...

Mari Weider

For en dag, og for en helg! Endelig tilbake i Skien der jeg forelsket meg i Wox for 2 år siden. I fjor var vi i England med Helle og løp Spartan, men iår hadde jeg endelig sjansen. Og for et løp det var! Det startet med et brak og 30 burpees, og jeg begynner å bli lei nå. Skal man klare å beholde plasseringer i hinderløp er en av de store fordelene enten å være lynrask eller i det minste klare alle hindrene. 

Mentor Andreas sa en gang til meg, du vet hvilken plassering du får når du står på startstreken...og til en viss grad har han rett, både fordi miljøet er såpass lite og fordi man begynner å kjenne styrker og svakheter. Idag visste jeg at jeg måtte løpe for livet for å skape meg en god nok luke til å evt (?) kløne på memory-testen. Og om jeg gjorde! Ikke mindre enn 3 ganger måtte jeg opp og ned den sinnsyke bakken. Rasende som en veps! Og jeg visste der og da at det var for langt å ta igjen de som hadde løpt forbi meg. 3.plass ble brått til 5.plass...men heldigvis - you will know at the finishline. Det var en bil som skulle trekkes og, og der satt 4.plass-jenta stuck. Jeg prøvde meg, klarte å rikke bilen, men fordi vi ikke hadde noe å sette føttene imot ble det med den lille bevegelsen. Vi hadde ikke lyst på burpees noen av oss, men jeg startet først og kom tilslutt i mål til den sure 4.plassen. Idag var jeg så fornøyd med løpet mitt, Jeg hadde stemmen til Supermann i hodet «du vinner i bakkene», og beina fikk vinger i nedoverbakkene, så akkurat idag løp jeg for å stå på pallen med min kjære Mona, jeg løp for å gjøre jentene stolte, og jeg løp for andre personlige grunner. Nettopp derfor var skuffelsen også desto større og jeg er glad ingen møtte meg i mål, jeg fikk gå i fred blant alle jublende mennesker i sola, jeg fikk sette meg bak teltet med redbullen og medaljen min, og sint og skuffet tørke noen tårer. innimellom er det faktisk lov å felle et par - det er bare et tegn på at man virkelig virkelig vil noe...

KlemMari

 

IMG_2234.JPG

Fine og strigla før start...

 

IMG_2247.JPG

Så fin medalje, de aller beste skoene...men åh så skuffet...

Har vi ikke vært her før?

Mari Weider

 ...»jo det var her du spiste blåbær»...

Stemmer, det var her vi løp den berømte langturen for ca to år siden, Tore, supermann og meg. Den rolige langturen, som Seff bla lang nok, men på ingen måte rolig. Det endte med at jeg freste som en ilder til de to andre, som skrattende løp hjem. Jeg følte meg litt som en forlatt Robinson, krøp rundt i lyngen og spiste blåbær for å overleve og tenkte at nå blir jeg nok snart spist av ulven. Og noe dekning på mobilen hadde jeg heller ikke, så om jeg løp (!) meg vill ville nok neppe noen ha funnet meg. Antagelig ville det blitt sendt ut en melding typ «blondine med blåbærflekker rundt munnen sist sett i Ytre-ett-eller-annet!»

Men dette gikk altså bra, og idag var vi tilbake. Formen min er strengt tatt ganske elendig, og ikke i nærheten av der jeg ønsker den med Wox til helga. Skikkelig dritt, men sånn er visst livet i ny og ne. Uansett greit å få en gjennomkjøring i skogen idag, jeg var flink pike og fikk det meste av tiden ute i sone 2-3. Kun noen minutter i sone 4, så det var knall. Mye opp og ned, og teknisk terreng, så perfekt for de kommende to helgers løp.  

Ha en flott 17.mai imorgen så sees vi kanskje i Skien? 

klemMari

 

IMG_1990.JPG
IMG_1991.JPG

Da er vi igang igjen da...

Mari Weider

...og jeg snakker ikke om hinderløp nå, men å henge som et dårlig knytta svett slips etter Supermann mens han danser foran og kommer med de glosene vi alle kjenner så godt nå: 

- jeg skal bare løpe en rolig tur en times tid

- når vi er på golfbanen er vi på 5 km

- ...så løper vi bare litt til

- løper vi her blir det litt lengre  

- blir 12 km idag da

- nå er vi straks ute

- nå er vi hjemme (...vi er jo ikke det når vi er midt i skogen...) 

- sånn, da er det 4 km igjen (leste dere alle meldingene over???) 

- (meg) MEN DA BLIR DET JO 15 km!!! 

- ...men du kjenner jo meg Mari! 

- nå har jeg tatt alle short-cutsene (say What???) 

(finalekommentar..) 

- men Mari, jo fortere du løper jo fortere kommer vi frem! (Altså....seriøst???) 

Jepp - det var altså den rolige timesturen, dagen derpå etter Action run, rolig...Javel mulig, men psyko varmt og endte på 15 km.  

- du må få på plass hue ditt Mari, tenk Spartan!  

Aroo!  Mari

IMG_1926.JPG

Supermann....laaaangt laaaangt der borte! 

 

IMG_1928.JPG

#død

Det va’kke min skyld!

Mari Weider

Wow - for en dag! Blond som jeg er må jeg jo sjekke om det er kjentfolk på plass i Gøteborg når jeg kommer hit for noen dager. For altså...Sverige er jo ikke noe særlig stort liksom;) 

Når jeg sender Camilla en melding om hun tilfeldigvis er i nærheten...er svaret «men det er jo løp på lørdag Mari!» Action run - aldri løpt før - mangler den medaljen! Jeg kjente det virkelig i mamma-hjertet - denne helgen var jo Nora sin. Fotballcup og greier...også stikker jeg av for å løpe løp! Men til mitt forsvar...jeg spurte pent, og fikk et umiddelbart ja!  

Gleder meg skikkelig til å komme hjem og skrive om løpet på runners world til dere! Men i mellomtiden...til dere (Mille og Hanne) som mente jeg kom til å faceplante på siste hinder - I did NOT!   Sykt kult hinder, og jeg klarte til og med rampa!!!

KlemMari

IMG_1887.JPG

Takk til kule bilder fra Ninja Gears  

Og med det erklærer jeg skogen for åpnet!

Mari Weider

På tirsdag var Supermann ute og løp i skogen  mens jeg stekte vafler så det sprutet. Det var sol og sykt digg ute, så at jeg var litt misunnelig er tidenes underdrivelse. Men i går fikk jeg muligheten, det var visst litt vått i skogen enkelte steder, men det skulle jeg overleve hadde jeg bestemt meg for. Og det var ikke ille i det hele tatt, litt søle, litt snø og litt løst terreng enda, men skogen var varm og luktet godt, sola varmet når den var fremme og i skyggepartiene fikk jeg en kjærkommen nedkjøling. Turen gikk fra døra hjemme og opp til Ramstadslottet - drøye 10 km, 300 høydemeter - og masse deilige inntrykk!

 Skulle jeg vært slavisk opptatt av hva som burde vært gjort så skulle jeg løpt intervaller, helst bakker, men jeg synes dette var en helt innafor erstatning, og ikke minst en god oppkjøring til WOX som er om en drøy uke. De gutta er ikke redd for verken natur eller bakker, vann eller søle - så beste oppkjøringen jeg kan klare å få til dit er rett og slett ut i naturen.  Litt lek og moro fikk jeg også i apestativet, og til min store glede satte jeg ny pers for øyeblikket med 5 chin-ups i nøytralt grep. Det kommer seg! Noen hver dag, så må jeg da kunne klare å knekke stairway to heaven en dag! Hahaha helst innen 3uker da...for ryktene sier at om jeg ikke klarer det så blir jeg våt på Barskingen!  Men nå bærer det  mot svenske trakter, roadtrip med Lillegull og fotballmamma hele helgen. ...joggeskoene...de er seff med, så gjenstår det å se om jeg får noe svensk bark under dem. Vi skal bo på Kviberg, og der vet jeg jo det er en fin liten skog å løpe i!  KlemMari   

Skulle jeg vært slavisk opptatt av hva som burde vært gjort så skulle jeg løpt intervaller, helst bakker, men jeg synes dette var en helt innafor erstatning, og ikke minst en god oppkjøring til WOX som er om en drøy uke. De gutta er ikke redd for verken natur eller bakker, vann eller søle - så beste oppkjøringen jeg kan klare å få til dit er rett og slett ut i naturen.

Litt lek og moro fikk jeg også i apestativet, og til min store glede satte jeg ny pers for øyeblikket med 5 chin-ups i nøytralt grep. Det kommer seg! Noen hver dag, så må jeg da kunne klare å knekke stairway to heaven en dag! Hahaha helst innen 3uker da...for ryktene sier at om jeg ikke klarer det så blir jeg våt på Barskingen!

Men nå bærer det  mot svenske trakter, roadtrip med Lillegull og fotballmamma hele helgen. ...joggeskoene...de er seff med, så gjenstår det å se om jeg får noe svensk bark under dem. Vi skal bo på Kviberg, og der vet jeg jo det er en fin liten skog å løpe i!

KlemMari

 

Jeg er litt stolt....eller nei VELDIG!

Mari Weider

Altså...hvor skal jeg begynne! Gårsdagens løp skal få sin egen lille snutt i Runners World bloggen snarlig, men jeg må bare si til Martin, Remi, Semming og Øyvind - FY FLATE for en jobb dere har gjort. Antagelig mange flere burde få sin påskjønnelse også, for et hinderløp er ikke arrangert alene, men disse fire gutta har dratt lasset og fått istand en folkefest uten like i Sandnes, og det er ikke annet å si enn - Vi sees neste år!

IMG_1622.JPG

Men...det er en annen ting jeg vil si. Mange sier det til meg, og jeg klarer liksom ikke helt ta det til meg. Men igår ble det litt tydeligere for meg, og jeg kjente at jeg ble litt stolt. Igår var det ikke mindre enn 3 store kule løp i Norge og Sverige, og som vanlig renner sosiale medier over med bilder og skryterier (ja det er lov). Og på veldig veldig mange bilder var det Team OCR Norway vester. De er så vakre og lyser opp i løypa. Vi var både i Malmø, i Strømstad og i Sandnes. Ja og for all del - la oss ikke glemme de som var i Madrid og løp Spartan. Om jeg ikke får skrevet personlig til dere alle, så ser jeg (nesten) alt, og hjertet mitt banker litt ekstra hardt hver eneste gang. En 3.plass i alder i Madrid, en stolt newbie-Spartan, en helt rå prestasjon i Malmø som dro i land en 7.plass damer elite, ja også vi som var i Sandnes da. Jaggu var det vester der og. Jeg var på bortebane, jeg kjenner ikke alle ansikter lengre, og jeg går litt i surr i navn. Men like fullt ut stolt var jeg da jeg frydet meg over alle folka. Og...dette er skikkelig overlegent å skrive kanskje...men jeg tror dere også er litt stolte over teamet vårt... Da jeg kom vassende inn på flyplassen, sliten og ør i hodet, drassende på det fine skiltet mitt, satt plutselig to stykker der i treningsdressene våre. Der og da slo det meg, det er sant det folk sier, vi har en helt spesiell greie på teamet vårt, en tilhørighet folk setter pris på og er stolt av, og de legger ikke skjul på hvilket team de løper for. Tusen tusen takk alle sammen for at dere er så herlige som dere er!

IMG_1612.JPG

Ellers vil jeg dele en liten historie med dere som gjorde dypt inntrykk på meg... Vanligvis så henger jeg jo mest med den harde kjerne, vi har holdt på med hinderløp i flere år, og har vel mange av oss en irriterende konkurranseskalle og henger med nebbet for en 7.plass (!). Sekunder telles, og det knives i toppen. Men da jeg sto og tittet litt på de som kom inn flere timer etter at vi hadde passert målstreken, så var det en jentegjeng som kom. Dragonback var siste hinder, og veldig mange synes den er en mental utfordring. Du skal hoppe over en glippe som er ganske lang og det er vel over 2 meter ned. Kan være skummelt og f*cke med mange hoder. De fleste jentene hoppet etterhvert, klappet seg på skulderen og ventet på sistemann. Hun sto der med tårer i øynene, du så hun så gjerne ville, men det var så skummelt. Jeg fikk det for meg at jeg skulle opp til henne, ikke for det, hun må jo hoppe selv, men en liten pep-talk kan vel ikke skade. Da jeg kom opp og møtte blikket hennes, var det så mye redsel og fortvilelse i det. Hun var seriøst så uendelig redd. Klissvåt, skjelvende sto hun der. Jeg snakket litt med henne, viste henne og hoppet over til motsatt side. Sto der og ventet på henne med ei venninne. Det tok lang tid, men jeg så hun hadde bestemt seg, hun skulle over! Så plutselig hoppet hun, det gikk fint, hun klamret seg fast, kom seg opp til oss - og jeg var seriøst sikker på at hun skulle svime av. Bokstavlig talt mo i knærne, tårene rant og hele kroppen skalv. Det ble trangt om plassen da flere kom hoppende og jeg gikk ned. Hun hadde gjort det og klart det. Da jeg snudde meg så jeg at hun etterhvert tok hopp nr 2 også, og etter lang tid så jeg henne i mål. Jeg måtte bort og gi henne en klem, hun enset meg neppe, hun var fortsatt helt skjelven, tårene var der fortsatt, men nå smilte hun. Og jeg tenkte - en ting er vi som gjør dette "hver dag", som har gjorte det "tusen ganger" og på en måte tar det litt for gitt. Jeg tror ikke vi skjønner hvor mye det koster og hvor mye det gir, nettopp å vinne over seg selv og klare å gjennomføre et hinder som Dragon Back...

IMG_1551.JPG

Gårsdagen ga meg mye å tenke på, mange følelser - og det er nettopp det her sporten handler om. Elite og prestasjoner er en ting, men mestring og å overvinne egne utfordringer - ja det er så mye mye viktigere.

Klem til dere alle og tusen takk for alt dere gjør

IMG_1473.JPG

Siste krampe!

Mari Weider

"Ta det med ro, ikke stress! Er ikke EM eller VM det her!" Klar melding fra Supermann igår, og jeg stresser egentlig ikke. Ihvertfall ikke med dette løpet, er mer enn nok annet å stresse med i hverdagen ellers. Men likevel...ja dere vet, det er jo det vanlige ønske om å gjøre noe så godt man kan. Jeg flyr jo rundt med de vanlige tankene om at jeg ikke vil skuffe noen, men er fullstendig klar over at det er jo bare mine tanker og ingen andre sine...

IMG_1309.JPG

Uansett...tanken var å kjøre en lett intervalløkt i går som oppkjøring til Northman OCR på lørdag, istedet var jeg grepet av pakkepanikk og fullstendig i oppløsning med pakking til 3 barnebursdager og en fotballtreningsovernattingssak. Kjører tidenes letteste oppakning til oss selv med kun racetøy og skift til Sandnes ;) Istedet ble det intervaller på vei til jobb idag, og det funker jo egentlig helt fint. Kjørte korteste vei til jobb, og da ble det akkurat nok til 5-10 minutters oppvarming, 5 x 5 mins drag på terskel og nedkjøring siste meterne til jobb. Utrolig digg når dagens trening er over allerede før dagen starter.

IMG_1420.JPG

Flyet går sent ikveld og verdens snilleste Renate kommer og kjører oss hjem til Marie. Det beste med hele morgendagen er egentlig å få møtt igjen alle de fine vennene våre. Ikke minst gleder jeg meg til å møte Arnel igjen. Vår historie går jo helt tilbake til 2013 og vi sees stort sett bare på store løp i utlandet, så det er klart at når han velger å beære Northman OCR med sitt nærvær - ja da måtte vi bare komme vi også. For de som er kjent i miljøet så er han den personen som av egne midler og egen interesse reiser rundt og filmer alle mulige løp, de siste årene har det vært så utrolig kult å se han ha VIP plasser på VM og EM, med all den respekt han fortjener. Så når dere ser han i løypa i Sandnes, smil og gi han en high-five! ...og ikke bli redd om han løper etter deg, ta det som dagens kompliment;)

IMG_1426.JPG

 

Sees imorgen Sandnes - vi gleder oss.

KlemMari

FullSizeRender.jpg

Et skikkelig spark i ræva!

Mari Weider

I går fikk jeg en beskjed fra en god venninne..."se her" - med smilefjes bak. Jeg derimot kjente jeg ble helt het. Bilde var nemlig fra nyeste Shape-up, der det sto at OCR Norway arrangerte masse hinderløp i Norge og at full kalender kunne du finne her på Ocrnorway.no. Med skamroser i kinnene sendte jeg et ? tilbake. Hva var dette??

Altså - de fleste er vel klinkende klar over at OCR Norway ikke på noen måte skal krediteres for å arrangere så mye som en meter hinderløp! Jeg kjente jeg ble så flau da jeg leste det og håper virkelig ingen hinderløpsarrangører leste det! Og om dere har lest det - så er dette på ingen måte noe jeg har ytret et kvidder om. Strengt tatt hadde jeg vel aldri sett det engang om jeg ikke hadde blitt tipset om det!

IMG_1305.JPG

Men...et spark i ræva til å endelig få gjort ferdig kalenderen på siden min var det ihvertfall. Det går jo ikke an å ha en kalender over hinderløp i Norge som er TOM!!! For det er jo sykt mange løp nå, selv kun med rene norske arrangører - og det var jo det som drev meg en gang langt tilbake i tid å opprette denne siden - nemlig å fremme hindersporten i Norge.  Men i år har jeg vært sløv! Dog er kalenderen oppdatert nå, mange nye spennende løp, alle de gamle kjenningene, noen med nye løp, nye konsepter - men alle med et eneste mål - at du skal bli utfordret og ha det gøy! Jeg får dessverre ikke vært med på så mange løp jeg ønsker i år, penger setter en brutal stopper for å være med på alt man vil, men det er (nesten) vel så gøy å se hvor utbredt sporten er og hvor mange som reiser både hit og dit!

IMG_0987.PNG

Så mangt kan sies om Shape up sitt siste nummer, jeg har ikke rukket å lese det enda, gøy er det nå at de ENDELIG setter fokus på hinderløp. Det har jeg ønsket meg lenge, men aldri nådd frem med!

Til alle dere i Stockholm, lykke til med kvalikløp, til dere i Orte i Italia - herregud kick ass og jeg venter meg rapport fra monkeybar 2.0, og ikke minst til alle dere på MudRun i Skien - fy flate skulle ønske jeg var der. Men av og til så...ja livet vet dere <3

KlemMari

 Antagelig det mest episke bildet som noensinne har blitt tatt (helt ydmykt og beskjedent liksom)..

Antagelig det mest episke bildet som noensinne har blitt tatt (helt ydmykt og beskjedent liksom)..

En god dag!

Mari Weider

Hva inneholder en god dag for deg? Min gode dag er en miks av livets goder og rene egotripper... 

- å våkne (relativt) uthvilt

- å få alle ut av huset med et smil og pent flettet hår

- en liten cowboystrekk der jeg faktisk sovner og får litt ekstra hvile

- en fashionable late frokost med Supermann

- en sykt digg styrkeøkt der alt klaffer og jeg drar opp ny pers av året med 105 kg i mark! 

- en god og sunn middag der alle er fornøyd med maten

- cowboystrekk nr 2 med hele 5 minutter hvile

- hente bilen på verksted og få beskjed om at alt er iorden! 

- treningsøkt nr 2 med en herlig svettefest av en intervall økt bestående av 30 x 40/20

- dra for å hente lillegull på fotballen og se henne tråkke avgårde på sykkelen, kjøre opp på siden av henne, tute og vinke - se henne snu seg og møte deg med verdens største smil! Stoppe på neste busstopp, tute igjen og høre latteren hennes trille avgårde da hun ser meg <3

- mattelekser med eldste og faktisk (nesten) få dreisen på prosentregning! 

- avslutte hele dagen i sofaen med en god film (Ferdinan) og slukke lyset kl 2300!  

....det var en god dag det!

KlemMari

 

IMG_1169.JPG

The Assault Course

Mari Weider

Har du noengang drømt om å løpe (!) opp en bakke med 20 kg på skulderen, kaste 20 kgs atlaskuler over skulderen, klatre opp tau og over toppen, bære, kaste og trekke tunge ting. Ikke? Vel - jeg synes det er supertøft og digger det! På Mikes Gym er dette en del av hele hinderløypa deres, på en kort avstand har de pepret full med alskens herlige, blytunge øvelser rett etterhverandre. En syrefest uten like.

FullSizeRender.jpg

Regn om natten gjorde løypa litt ekstra tøff ;)

FullSizeRender.jpg

Torsdagens andre økt skulle tilbringes her nede. Vi ble delt inn i lag og selvsagt ble rundene våre timet. Og det var vel første gangen at teamet på Mike ble kjent med konkurranseinstinktet til gjengen vår...vet ikke om det er positivt eller negativt, men komisk var det ihvertfall. Torsdag var naturlig nok min første tur ned dit, mens Tim og Caroline som var på mitt lag visste hva de gikk til. Hele runden tok oss drøye 20 mins første gangen og aldri har jeg vært så sliten underveis, følte meg udugelig og klønete, så heldigvis fikk vi en runde til å få revansj på. Vi forbedret tiden vår med masse og denne gangen lå jeg rett ut da vi var ferdige. Heldigvis (?) slapp vi med 2 runder...selvom jeg tror alle lett hadde tatt en runde til. Vi er jo gale nok alle sammen til å betale masse penger for å slite oss ut:)

 

 Hat/elsk øvelse, over hodet og ned i burpee med denne herligheten på 20 kg...   Det meste av løypa finner dere her, men årets siste hinder er foreløpig ikke her, men de skal jeg fortelle om neste gang!   

Hat/elsk øvelse, over hodet og ned i burpee med denne herligheten på 20 kg... 

Det meste av løypa finner dere her, men årets siste hinder er foreløpig ikke her, men de skal jeg fortelle om neste gang!

 

IMG_0375.JPG

Den siste økta på Mikes på fredag tenkte alle at ville bli en rolig stretching eller yoga-liknende økt, noen (Caroline) foreslo å bokse litt....det fikk vi! En gal gal engelskmann dro oss gjennom en helt vanvittig bokseøkt/sirkeltrening med 1 minutt boksing/1 minutt sirkeløvelse av diverse varianter. Pause? Det er for pyser! Hahaha den gale engelskmannen avsluttet med et eventyr av en mageorgie, som fikk hele gjengen der inne til å stønne. Det var en utslitt gjeng som sjanglet ut i gangen med et lykkelig smil om munnen da vi var ferdige. At lyset slukket kl 2130 var liksom ikke noe problem idag...

KlemMari

Hjemme igjen...#savnerparadis

Mari Weider

...ja så var man hjemme til snø og kaldere temperaturer igjen. Kan ikke akkurat si at jeg digger det maks...men sånn er nå livet en gang. Jeg beklager at oppdateringene har vært labre her inne, men jeg håper dere fulgte oss på Instagram - @ocrqueen! Vi dro ned en dag etter resten av teamet...og jeg må jo innrømme at jeg ikke idag kan huske helt hvorfor jeg tok det valget.... Bedre ble det ikke da jeg så de hadde mega-vær på onsdagen og da vi kom onsdag kveld og la oss visste vi at torsdagen og fredagen skulle bli grå og triste. Kan si det sånn at jeg angret på at jeg ikke pakket mer ull og mer varmt tøy. Men uansett...synet av dette føltes fortsatt magisk torsdag morgen:

 

IMG_0017.JPG

Bassenget på Mikes Gym som jeg har sett så mange bilder av! Endelig var vi her. Det klødde i fingrene etter å få satt igang - og heldige meg så var planen til Garth en Run and Rig økt. Vi ble sent ut på ca 1 km lange løpesløyfer før vi kom inn til bassenget for å ta en av lanene over bassenget. Tanken var å trene på å ta hindrene med høy puls etter løpetraseene. Utrolig kul økt, 8 km i løpebanken og to ganger over multiriggbanene + en gang over tauet i midten.

IMG_0263.JPG

Ikke verst å klare å holde ryggen til Hanne...en liten stund ihvertfall.  

Dessverre var det vanskelig å få tatt så mye bilder på de første øktene, da det faktisk ikke er tull...alt er en konkurranse eller går på tid hos Mike....hahaha så mobilen ble ofte lagt igjen på rommet. Og mellom øktene havnet jeg i fosterstilling, både fordi det var pokker så kaldt første dagene, men også fordi treningen hos Mike ikke var for pyser - vi ble pushet til å teste grenser uansett hvilke grenser de ulike av oss hadde. 

Bare vent til dere får høre om torsdagens neste to økter! 

KlemMari

 

IMG_0063.JPG