OCR Norway

Jeg gidder ikke nekte engang...

Mari Weider

Jeg har vel egentlig alltid vært en sånn grå mus da jeg var yngre, skolelys, nerd...aldri mobbet, men var flink-pike, leste leksene mine, fikk gode karakterer, ble russ, tok utdanning, jobbet, tok videreutdanning - og er ultrakjedelig og jobber på samme sted som jeg alltid har gjort. Trives og er som vanlig livredd for forandringer. Liker meg best der jeg er trygg...

Ellers har jeg ei heller utmerket meg som noe spesielt innen noen områder, en ok løper, en ok syklist, håndball ble jeg aldri rik av (fikk 10 kr målet, og 100 kr om jeg skåret 3 mål i en kamp...fikk aldri 100 kr...) - så møter jeg hinderløp. Og alt forandrer seg. På 5 år har jeg opplevd så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang.

Jeg har møtt mennesker som nå er noen av mine beste venner (kanskje...), jeg har møtt så mange spennende og spesielle mennesker, jeg har reist til steder jeg aldri noengang ville ha tenkt på å reise til, jeg har hatt noen av de råeste naturopplevelser man kan ha, og ikke minst jeg har følt meg veldig spesiell og (faktisk) betydningsfull - selvom det sitter langt inne å skjønne noe av det... Og vet dere - jeg gidder ikke nekte engang på at det gjør meg stolt og at jeg har vokst på det. Det er viktig for et menneske å føle at man har gjort noe spesielt, at man har betydd noe, eller i det minste har gode minner å se tilbake på.

Men nå står jeg ved et veiskille...hvor går veien videre? Hva skal jeg gjøre nå? Jeg har aldri skjønt meg på at mennesker er så slemme med hverandre, hvorfor noen vil andre vondt, eller vil "tråkke på andre". Men når utsagn kommer som sårer meg på det dypeste, utsagn jeg ikke klarer å kjenne meg igjen i - så må jeg gå i meg selv og finne ut hva jeg vil videre?

- skal jeg fortsette med hinderløp?

- skal jeg fortsette med blogg, sosiale medier - gjør det meg til et dårligere menneske? Er jeg en navlebeskuende egoist? Er det på tide å slette alle plattformer som tydeligvis gjør meg så fæl?

- skal jeg fortsette med teamet mitt som er mitt hjertebarn?

...jeg tar ihvertfall juleferie nå, lille julaften idag - julen har for meg alltid vært noe jeg gleder meg til, og jeg skal kose meg! Så får vi se hva 2018 kommer til å bringe for meg...akkurat nå er jeg veldig usikker...

Glad i dere alle!

KlemMari

 

33E8F2A4-7B47-403F-B146-7FD3ECD9E222.JPG