Godt nytt år fineste gjengen!
Mange trekker et lettelsens sukk over at 2020 er forbi, det har vært et annerledes og for mange langt fra et positivt år. Desto deiligere å få startet med blanke ark…og ikke minst en vaksine som kan få hverdagen litt mer normal igjen. Spørsmålet er jo bare - blir alt normalt igjen??
For min egen del har jeg forsåvidt hatt et godt år! Jeg føler ikke at jeg kan klage på noe, jeg har fått en pust i bakken og antagelig har det vært deilig. Men selvfølgelig er det også rart…de siste årene har jeg identifisert meg med hinderløp, og det meste har egentlig dreid seg om det. Kanskje på grensen til det fanatiske? Det har ihvertfall liksom vært meg, og hvem er man da plutselig når alt tar slutt? Kanskje derfor det har vært litt stille her også? Tanker om…er det like spennende å lese om en middels godt voksen dame prøve nye ting? CrossFit…er det årets krampe? Eller er det gøy? At mor skal prøve å systematisere løpingen for å klare å nå et (for meg) håret mål? Et mål som for normale løpere sees på som et minimum?? Og hva skjer egentlig med hinderløp - akkurat nå kjennes det så fjernt, kan man få «tenning» igjen, kan man stå på startstreken og gi alt igjen…ja den dagen verden åpner igjen? Vil vi reise like mye? Vil nye eventyr åpne seg?
Ikke minst er spørsmålet - skal denne bloggen bestå? Jeg tenker på dere hver dag, jeg har så mye på hjertet men så tenker jeg…kanskje ikke så spennende?
La meg vite hva dere tenker! Er dere gira på mer blogg med ny treningsinspo, med mer løping, mer styrke og mer fokus på å klare ting jeg aldri turde å drømme om for et år siden!
Stor klem fra meg
