Wow! OCR european championsship 2018 er igang. Jeg kjenner Carina og Claus i Docra godt nok til å vite at de så gjerne vil levere tidenes mesterskap - og det kan man vel trygt si at de har. Et løp pakket med de råeste av de råe og mest ekstreme hindrene ever, tok knekken på de fleste i går og kritikken er nådeløs. Banen skal bygges om og det blir spennende å se hvordan dagen idag blir. Mange hender er dessverre revet åpne og armer fulle av blåmerker så blir nok en utfordring for de fleste. Man kjenner selvfølgelig suget etter å være der det skjer, men samtidig er dette way over hva jeg er i stand til, så istedet koser jeg meg i sola og saltvannet, og ser frem mot Morzine om en uke nå.
Gårsdagens plan var som følger, sove anstendig lenge, spise frokost, løpe en langtur i skogen og slappe av resten av dagen. Meeeen dere husker Supermann...han jeg er gift med...andre planer der gitt.
«Det er bra trening da Mari...bucketcarry x 100 lizzem...» Jeg hørte og så på blikket hans at han prøvde å gjøre opp for seg, litt knurring tilbake var alt han fikk...men selvfølgelig...da jeg skjønte hva som var i gjæret hadde jeg allerede begynt å forberede meg mentalt!
Supermann elsker en god tømmerhogst...sammen med meg (!). Og «det er gjort på en times tid da...» Jepp - alltid en times tid - i Supermann sin tidsregning. For oss andre er det mer sånn 4-5 timers jobb. Men - 4-5 timer med bæring av tømmer er jo helt magisk Spartan trening. Grepet blir bra, underarmene får akkurat sånn passe pump, bra markløft og med ca 2-300 meter å bære hver kunne så sier jeg som vanlig - Tusen takk Supermann for en fantastisk bra mental og styrke + litt utholdenhetsøkt;)
KlemMari
Var liksom ikke noen småkubber heller da...
«Why Are you walking?? Shuffle it!» (hører jaggu stemmene til Dom og Karl også gitt...)