Fredag kveld og jeg sitter på balkongen på Rush og ser på kidsa som hopper og spretter veggimellom - altså - her snakker vi skills! Salto, stiften, opp i håndstående, ut i spagaten osv. Jeg er helt starstruck!
Ikke minst digger jeg mine egne! Og jeg tenker - det er lov! Det er lov å være stolt av sine egne! Mulig det blir litt drøyt og mye...men vet dere - jeg bryr meg ikke. De siste dagene har vært en Berg-og dalbane av følelser. Først å bli enig med meg selv om å ta med jentene til VM, så tenke at kanskje Karoline skal få løpe noe, til å vurdere full journeyman-løype, så få spons bekreftet fra Bakke Bolig så hun får løpe - men det hele topper seg idag da jeg får Mail fra Rachelanne i OCRWC at hun faktisk er kvalifisert til å løpe i alder!!!! Altså!!! Om jeg var stolt av henne før, så ble jeg det ihvertfall nå!!!
Pallen i UK ga henne kvalik plass...og hodet mitt begynte å spinne. Supermann skrudde det raskt på plass og sa at det er vel best å la dette være generalprøven sammen med meg og så la henne få fly alene i 2019. Heldigvis satte hun selv to streker under det svaret og ville løpe Journeyman med meg likevel! Så til dere som kanskje er litt skeptiske til dette prosjektet - Jeg lover å passe på henne, vi skal ha det gøy, vi skal ha en gjørmefest - armbånd eller ikke - målet blir å klare mål innen cutofftiden, og underveis ha det så moro vi bare klarer! Og til dere som måtte møte oss underveis - gi oss en High-five da vel!
Men motivasjon mot 2019 - fy søren det fikk vi!
KlemMari
