Camp Weider

Marie Kloster

Mari Weider

Dagens atlet er vel hva vi kan kalle en rising star! Hun har endelig kommet seg på sosiale medier, og med tanke på at jeg vet hvem som trener henne, så ser jeg at dette er ei jente vi må passe oss for neste år. Hun er rask til beins, og med den teknikken og styrken hun driver og bygger opp, kommer vi til å se henne masse i løypene. Hun satser høyt, og når man har bein i nesa som denne jenta har, ja da kommer hun til å klare hva hun vil! Jeg er stolt av å ha løpt sammen med henne på debutløpet hennes...og Marie...vi har fortsatt originalfilmen fra Barskingen...kanskje den kan bli gøy å se igjen om et par år ;)

Kos dere med denne flotte jenta:

 

Hei

Jeg heter Marie Kloster, 34 år, gift, og tobarnsmor fra Rennesøy (øy utenfor Stavanger). Jeg er bosatt i Stavanger og jobber som Office Manager i ett gasstransportfirma.

Jeg har tidligere spilt fotball i over 10 år, drevet med boksing og generelt vært aktiv hele livet (vokst opp på gård).

Tidligere i år satt jeg hjemme og kjedet meg - jeg trente mye styrke på treningsstudio, men følte ikke at det var helt min «greie». Jeg har veldig mye energi og trengte å få utløp for den. Jeg begynte å Google på nettet, og kom over bloggen til Mari Weider. Jeg ble helt fascinert - dette ville jeg prøve! Jeg kom i kontakt med Håkon Frahm Stokka, og prøvde meg på noen Trolljegertreninger (hinderløp i Sandnes). Disse treningene var bra, men jeg hadde fortsatt ikke peiling på hva hinderløp virkelig gikk ut på.

Så kom debuten: Jeg meldte meg på Barskingen og fikk løpe på lag med Mari & Martin Weider,  Jørgen Aastorp Andersen og Ruben Sørnes. Jeg hadde virkelig ikke peiling på hva jeg gikk til. For et løp! Løp med gjørme til knærne, passerte mange krevende hindre og ble utrolig sliten, men for en følelse når jeg kom i mål. Jeg følte jeg hadde vunnet hele løpet! Fra da var jeg hekta på OCR.

Neste løp skulle egentlig vært Trolljeger-løpet, men jeg ble fristet til å reise til Skudeneshavn for å løpe The Beast. Det angret jeg ikke på for det var en utrolig god atmosfære i løypa, herlige skogstier å løpe på og et veldig bra organisert løp.

Etter The Beast var det Viking Race (5 km) i august. Knallfint vær, knallkjekke folk og knallhard og utfordrende løype - kan man be om mer?!

Så sto Toughest Holmenkollen for tur. Jeg var så nervøs at jeg nesten ikke klarte å spise frokost. Løypekartet var nøye studert og jeg var veldig spent på hindrene og hvordan det ville bli med det kalde og sure været. Jeg startet som qualifier og kunne ikke få hjelp til å klare hindrene, og det gjorde at det ble en del strafferunder på meg. Jeg visste jeg ikke kunne hevde meg i toppen, og brukte det derfor som nyttig trening og erfaring. Jeg merket fort at muskler måtte bygges for å klare flere hindre i denne typen løp. Men jeg digget løpet og adrenalinet som pumpet gjennom kroppen da jeg klatret opp mot toppen på unnarennet, musikken som pumpet ut, speakeren som ventet på meg og tok meg i handa,  og jeg løp i mål med hendene over hodet og følte meg som en vinner!

Det er den følelsen som gjør at jeg digger hindersporten - alle er vinnere, alle som har kjempet seg gjennom løypa og kommer seg i mål. Klemmer og high five’s blir utdelt på alle kanter, og jeg elsker positiviteten, hjelpsomheten og samarbeidet i løypa.  Det er det jeg prøver å formidle når jeg snakker med folk om sporten; alle kan ikke være på pallen, alle klarer ikke alle hindrene, men alle kan komme seg i mål. Det handler om å utfordre seg selv og se at du kan klarer så mye mer enn du tror, bare du tør..

Jeg vil takke Mari og Martin for at de tok sjansen og lot meg være med på laget deres på Barskingen. Jeg løper på lag med dere any day! Jeg vil også takke Coach Håkon Frahm Stokka for mange gode treningstimer sammen – du inspirerer!

Nå som jeg er bitt av OCR-basillen så er det vanskelig å holde igjen. Det er så mange løp jeg lyst å delta på, men en kan dessverre ikke være med på alt. Neste år starter jeg sesongen 23. april med Tough Viking i Gøteborg. Målet mitt er å kvalifisere meg til EM i Nederland i løpet av våren. Jeg ønsker også å få en Spartan Trifecta Medalje i medaljesamlingen, og noen løp i Norge må jeg vel også få plass til i kalenderen min.

Vinteren går nå med på å bygge muskler, og i januar begynner løpetreningen for fult. Jeg gleder meg til å treffe igjen alle de kjekke folkene jeg har blitt kjent med dette året og å få nye bekjentskaper i OCR-familien.

Merittlista 2015:

Barskingen 3.plass lag
The Beast 9.plass lag
Viking Race 5 km, 10 plass
Toughest Holmenkollen 84 plass

Vi ses i løypa til våren!