OCR Norway

Mona Strande

Mari Weider

Denne dama ass....jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne å presentere henne! Eller jo det vet jeg - jeg liker henne! Hun er en likanes dame! Det er lett å bli glad i Mona. For hun er bare så herlig. Hun er blid og fornøyd, hun sprudler, hun lever og hun bryr seg. Hun er fantastisk å dra på tur med. For det er rart med det, folk kan klare å holde masken noen timer, men i det man reiser på tur med noen så blir man kjent med det ekte menneske. Og jeg var så privilegert at jeg fikk reise til Spartan Beast med denne dama. At hun kom til å gruse meg totalt på løpet kunne jeg ikke brydd meg mindre med, for hun er nemlig en veldig veldig god hinderløper, men selv om hun både ER god og VET at hun er god, så er hun likevel ydmyk og ikke brautende på noe som helst vis. Men målrettet! Etter 1.plass i Paris to dager på rad, så var hun sulten på Beast. Og hun viste England på lik linje som i Frankrike, at de Norske Vikingene tuller man ikke med. Det er med stolthet og en aldri så liten andektig følelse at jeg presenterer ukens atlet for dere - kanskje Norges beste hinderløper - Mona Strande!

Høstsola varmer over Holmenkollen. Det er den første lørdagen i september. Året er 2014, og det er klart for Toughest Oslo: Mitt første hinderløp. Påmeldingsfristen er ute før jeg rekker å melde meg på. Visste ikke om jeg turte. Derfor kjørte jeg opp og kjøpte billett først på løpsdagen.

Mens jeg ventet på min sene start, og en horde av sommerfugler flakset vilt rundt i magen min, fulgte jeg med på de mange som allerede var godt i gang. De som hoppet over dragon’s back, slengte seg i ringene og kjempet seg opp unnarennet til hoppbakken. Det så ekstremt rått ut. Hindrene virket brutale, og folka… Det eneste jeg husker jeg tenkte var at alle de her er mye bedre trent enn meg! Hver eneste én!

Men da jeg begynte å løpe, skjedde det noe. (Nei, det var absolutt ikke at jeg fant ut at jeg var bedre trent enn jeg trodde.) Det som skjedde var at alle sommerfuglene forsvant og ble erstattet av en vanvittig gledesboble! Fra det første hinderet, som så vidt jeg husker bare var et stillas vi skulle krabbe over, var alt jeg klarte å tenke på hvor fantastisk herlig dette var! Overalt så jeg blide fjes. Overalt hørte jeg folk snakke oppmuntrende til hverandre. Og for hvert eneste hinder jeg ikke klarte, og hver eneste strafferunde jeg løp, jo bredere ble smilet mitt. Selv da jeg sto på bakken mellom første og andre «dragefinne» – fordi jeg ikke turte å hoppe til neste – sto jeg der og smilte. Og da jeg turte å hoppe på den siste, og kom meg over, ble jeg så tvers igjennom i lykkerus at jeg bare lo da en frivillig straks etterpå kom stormende til fordi han tror jeg hadde slått meg helseløs med mitt fall rett på ryggen fra ringene.

Noen minutter senere står jeg på toppen av Holmenkollen, med den finisher-medaljen vi alle kjenner så godt rundt halsen. Og så faller alle brikkene på plass, og jeg tenker at dette er min greie. Det er hinderløper jeg skal bli!

Fast forward. 1 år og 3 måneder.

Jeg heter Mona Strande, er 34 år, og hinderløper.

Etter Toughest Oslo meldte jeg meg på Toughest Gøteborg, hvor jeg avanserte sånn cirka 40 plasseringer. Derfra til sesongstart i år – Toughest Malmø – avanserte jeg cirka 40 plasser til.

Fra den septemberdagen i fjor, og frem til sesongstart i år, laget jeg meg et helt nytt treningsregime. Rett og slett fordi jeg, for å bli en brukbar hinderløper, måtte bli god på mye av det jeg aldri har kunnet! Som å løpe langt.

Jeg har vokst opp i et friidrettsmiljø, og hadde før 2014 aldri løpt lenger enn 100 meter i en konkurranse! Jeg satset faktisk på 100 meter sprint og lengdehopp helt frem til jeg var 19, og har aldri tenkt at jeg har kunnet være god til noe annet enn anaerobe, eksplosive idretter. Jeg spilte riktignok fotball til jeg var godt oppi 20-åra, men der var min eneste (i alle fall største) kvalitet at jeg kunne spurte fra alle og legge inn før forsvaret til motstanderen rakk å løpe hjem.

Men jeg har alltid likt å være allsidig i treningen min. Jeg har forsøkt meg på mange ulike idretter, men det jeg har holdt på med såpass mye at jeg har vært med i konkurranser er snowboard, terrengsykkel, boksing og langrenn (klassisk). Derfor var også årsaken til at jeg ga opp friidretten at jeg som 20-åring fikk en  trener som sa jeg måtte slutte med syklingen fordi det styrket feil muskulatur, og at jeg måtte slutte med snowboard på grunn av skaderisikoen. Når snowboard på dette tidspunktet i tillegg var jobben min, ble det enkelt å velge. Jeg valgte allsidig trening.

Allsidigheten er grunnpilaren i treningsgleden. Og treningsgleden er fundamentet for motivasjon.

Begge deler er nødvendig for å bevare den indre gløden som gjør at jeg har kommet dit jeg er i dag.

2015 har vært et fantastisk år.

Jeg tenker dere er mest interessert i mine hinderløp, men jeg har også gjort andre spennende ting i år. Som å løpe en rekke terrengløp og gå flere bra klassiske skirenn. Sprinter-Mona har også fullført sitt første ultraløp: EcoTrail 45K. Da jeg fullførte hadde jeg aldri tidligere løpt lenger enn 25 kilometer. Jeg har også blitt nummer fire i NM i fatbike, og nummer fire i NM i vintertriathlon. Det er løp, sykkel og skøyting på ski. Jeg kjøpte skøyteski på torsdag, og hadde aldri skøytet før NM søndag. Elsker sånne impulskonkurranser. Det er aldri for sent å prøve noe nytt!

Og her kommer min OCR-merittliste for 2015:

– Tough Viking Oslo – nr 1

– Viking Race Asgard 10K – nr 1

– Spartan Sprint Paris – nr 1

– Spartan Super Paris – nr 1

– Spartan Beast South London – nr 2

– Viking Race Midgard 5K – nr 2

– X-run Oslo 10K – nr 2

– Toughest Malmø – nr 10 elite

– Toughest Oslo – nr 8 elite

– Toughest Gøteborg – nr 7 elite

– Toughest Mini Tour Final 2015 – nr 9 (jaktstart, basert på poeng fra hele sesongen)

I 2016 er hovedmålene innen OCR EM i Nederland og VM i Canada – i eliteklassen. Jeg vil også fortsatt konkurrere i Toughest Mini Tour, og bli med på det jeg får til av de norske løpene.

Jeg har også et ørlite håp om at jeg en gang mellom EM og VM skal klare å legge konkurranseinstinktet på hylla, og kjøre ett løp Herbert-superhero-style! Skriver det her, så har jeg litt press på meg til å klare det ;-)

Jeg vil gjerne dele mer med dere, og svarer gjerne på spørsmål, for eksempel via mail til monastrande, og så en alfakrøll, og gmail punktum com. Kom også gjerne med forslag om det er noe dere ønsker jeg skal skrive om her på OCR Norway.

Følg litt av treningsmønsteret mitt på Instagram @monastrande

Gleder meg til å se de blide fjesene deres i 2016!

Klem, Mona.