Jeg vet det er mange spente der hjemme som lurer på hvordan det går med oss...og jeg må dessverre si at det ble den første DNF på oss begge igår. Når følelser og tanker får kjølt seg ned så jeg kan skrive nøkternt skal jeg ta dere med på hele reisen, for det var mye som skjedde. Vi har vært på farten konstant siden torsdag kl 17, og det er fascinerende hvor langt man kan pushe kroppen uten søvn og med minimalt, og hvor man går fra overlevelse til smerter når adrenalinet forlater kroppen.
Vi har hiket i fantastisk terreng, sett uendelig flotte utsikter, kjørt en rå ribbtur, sett seler og kilovis med sauemøkk (!), vi har sittet under fossefall og hoppet fra bekk til bekk, vi har møtt nye flotte mennesker, knyttet enda sterkere bånd med noen, lært sannheten om andre....og dessverre for min del har "guden" Joe de Sena falt mange mange hakk ned på heltestigen.
Litt trist å ikke stå på mållinjen med noen fantastiske mennesker, trist å føle at man har "sviktet" så mange som har trodd på en...men dette var mer en mental utfordring enn en fysisk test - og når hue faller av og temperamentet går over styr...så ja - da får vi nøye oss med minnene. Sjalte ut de negative og gjemme på de gode!
KlemMari
Alltid tid til en "selfi"!