Klokken 08'isj møttes vi trøtte i tryne men spente til frokost på søndag morgen. Isj...er ordet som går igjen her i Wolverhampton. Vi møtes kl isj...taxien kommmer isj...og løpet starter elevenisj. Altså rundt kl 11. For de av dere som fulgte livesendingen min på søndag så dere kanskje at taxi var nyttesløst. Vi kjørte kanskje 500 meter og så tok vi bagen på ryggen og gikk. Det tok oss latterlig liten tid og vi gikk forbi alle bilene. Og takk gode Gud for at vi hadde hentet startnummeret vårt kvelden før. Det var nemlig KAOS på gården. Vanligvis er det mellom 3-4000 mennesker med, på lørdag trodde jeg det var 5000 med, men nå sies det at det var mellom 6500-7000 mennesker med! Sykt!!!! Altså...hvor mange er 7000 mennesker egentlig....
...uendelig er svaret på det! Eller sånn kjentes det ihvertfall ut.
Som vanlig er det mye kritikk rundt mr mouses løp Tough guy, en av dem er prisen - løpet er grisedyrt, og i tillegg kan du betale deg opp til ulike puljer. Jeg var uendelig glad for at vi Iår igjen betalte oss opp til Front squad. Foruten den beste mulige starten, får du også en egen låve og skifte i, en med varmekanoner i! Og da jeg kom imål igår var jeg så glad for det valget.
Front squad spa....
Vanlig låve....
En annen ting han fikk kritikk for Iår var kø. Og jeg sier ikke noe på det. Det er dritkjip med kø, spesielt når det er regn og 2 grader i været og du er gjennomvåt. Resultatet ble skytteltrafikk med ambulanser med folk som fallt om med hypotermi. Dessverre ble også en av våre norske offer for kulden Iår etter the underwater tunnels. Etter min formening og ut ifra hva engelskmennene selv sa, så var vannet ekstremt kaldt Iår. Og vannet er alltid det kritiske. Iår ble dessverre (for de som ønsket å teste disse hindrene) mange av de store vannhindrene stengt ca 4 timer ut i løpet. Kjedelig for noen, men bra at ingen ble alvorlig skadet.
Men tilbake til overskriften - er så mye jeg vil fortelle dere, så dere får leve med litt hopp og dans mellom Slagene her...
Starten skulle gå kl 11'isj...og på tross av at Scott sa til oss at starten gikk nærmere 12, så var vi på plass litt over 11. Man vet aldri med mr Mouse. Og i løpet av de neste 20 minuttene fylte sletten seg opp med frontsquad løpere, gressbakken bak fylte seg med mennesker fra de neste heatene...ja tilslutt var det kun endeløst med mennesker å se. Og så kom røyken!
Mr Mouse har en egen Ghost squad som har som ansvar å peppe oss opp, hjelpe og oppmuntre underveis i løpet og skape god stemning. Men de starter også løpet med å røykdekke hele sletta. Vi så ingenting, kun grønn og blå røyk som sved i øynene og halsen.
"Nå starter vi snart, nå smeller det snart!"
Kanonskuddet fra toppen av gressbakken er nemlig startskuddet. Men det kom ikke, istedet kom mer røyk, folk presset seg på fra toppen av bakken, vi ble klemt fremover og fremover. Enda mer røyk, taktfaste slag fra trommene til Ghostsquad...
Vår egen Håkon var hedersgjest i ghostsquaden...
"hva er det som skjer? Skal han starte alle sammen på en gang???"
Trommer, røyk, mennesker på alle kanter - vi sto først, nå sto vi midt i...og BOOOOM!!!! Der gikk skuddet! Og heldigvis har jeg gjort dette før og visste hva jeg måtte gjøre! Full speed fremover, holde blikket delvis frem og delvis ned, og for Guds skyld ikke fall. Det var press fra alle kanter og det var kun med nød og neppe jeg ikke fallt! Jeg tør ikke tenke på hva det kunne resultert i!
Vi kom oss helskinnet avgårde - og turen videre skal jeg fortelle om imorgen! Men jeg lover dere - synet av nesten 7000 mennesker som snirklet seg langs jordene til mr Mouse...episk og ubeskrivelig!
KlemMari
