OCR Norway

Panisk sone 4 løping

Mari Weider

Da er jeg tilbake igjen da...tilbake der Coach Robin forsøkte å gjøre en god jobb med å få meg vekk fra. Jeg er så nær det berømte stupet som jeg tror man bare kan klare å komme uten å rase utfor. Det er jobb, det er lekser, det er fritidsaktiviteter, det er støv, puss, rot og et bad som (takk gode gud - og gode venner!) snart er ferdig - og trening + konkurranser...

Om kun 2 dager går startskuddet i Pippingford park. Jeg har lagt ned et godt stykke arbeid i vinter, strukturert løping, grepsstyrke, generell styrke og x antall timer mental trening...for så å kræsjlande alt i april måned... Det er bare å innse at selv jeg har mine begrensninger...tydligvis....

Planen denne uken var i det minste å få til 3 løpeøkter før Toughest London - en bakkeintervall, en langkjøring og en økt med konkurranseintervaller. Men tiden kom og gikk, kroppen er dønn sliten - og hva gjør jeg da - jo tvinger meg ut på en løpetur til jobben. Sone 2 skulle det være, 10 km...men plutselig sto jeg med en forsterker i hendene og mitt vindu på 60 mins krympet til 50 og tilslutt endte det på 40 minutter...Min pers til jobben ligger på rundt 42 mins når jeg løper i et nogenlund tempo, dvs at det bare var å gunne på. Mens klokka kranglet på fart og kilometer trippet pulsen seg opp fra sone 2, en sving innom sone 3 før den stabiliserte seg godt i øvre del av sone 4...ja den vippet til og med opp i sone 5 et øyeblikk. Og så mye har jeg lært av Robin at sone 5 har jeg ingenting å gjøre i...og det fikk jeg bevis for da jeg stoppet klokka og...

Ny pers med 40:34 (jajaja jeg vet jeg er ingen rask løper) på rundt 7,5 km, 43 timer restitusjonstid (WTF...konkurranseintervaller i morgen liksom...) og en treningseffekt på 4,3...jaja sånn går det når man skal klare å få til alt på en gang...og vil mer enn kroppen klarer.

Meeeen uansett...sum a summarum...selv om det ble dumt...kroppen kjentes ikke så ille ut til å være mellom nattevakter og på tampen av en forkjølelse...steget er lett og godt med Hoka-skoene mine, som definitivt har blitt mine beste venner på asfaltturer. Godt å kjenne at det funker å holde tempo oppe i 7 km, i tillegg rakk jeg å snike inn en liten fullkropps styrkeøkt på sats mens Nora trente...

- beinpress

- skulderrehab

- stående roing

- en sqaut-skulderkomplexsak inspirert av Roger i Skins (ute på instagram @ocr_queen)

- facepull

- mage/grepstrening (både tohåndsgrep og ethåndsgrep)

Jeg tror jeg sier meg fornøyd med dagen, og velger (igjen) å heve meg over en sliten kropp, i dag skal jeg sove godt håper jeg, få ryddet litt hjemme (gir ro i sjela vet dere), løpt litt intervaller i skogen med team OCRNorway og viktigst av alt - kose med jentene mine i hver sin armkrok! DET trengs nå, og det SKAL prioriteres! Koste hva det koste vil!

KlemMari

image.jpg