...»jo det var her du spiste blåbær»...

Stemmer, det var her vi løp den berømte langturen for ca to år siden, Tore, supermann og meg. Den rolige langturen, som Seff bla lang nok, men på ingen måte rolig. Det endte med at jeg freste som en ilder til de to andre, som skrattende løp hjem. Jeg følte meg litt som en forlatt Robinson, krøp rundt i lyngen og spiste blåbær for å overleve og tenkte at nå blir jeg nok snart spist av ulven. Og noe dekning på mobilen hadde jeg heller ikke, så om jeg løp (!) meg vill ville nok neppe noen ha funnet meg. Antagelig ville det blitt sendt ut en melding typ «blondine med blåbærflekker rundt munnen sist sett i Ytre-ett-eller-annet!»

Men dette gikk altså bra, og idag var vi tilbake. Formen min er strengt tatt ganske elendig, og ikke i nærheten av der jeg ønsker den med Wox til helga. Skikkelig dritt, men sånn er visst livet i ny og ne. Uansett greit å få en gjennomkjøring i skogen idag, jeg var flink pike og fikk det meste av tiden ute i sone 2-3. Kun noen minutter i sone 4, så det var knall. Mye opp og ned, og teknisk terreng, så perfekt for de kommende to helgers løp.

Ha en flott 17.mai imorgen så sees vi kanskje i Skien?

klemMari