OCR Norway

hinderløp

2 dager igjen... #ocreuropeanchampionsship2016

Mari Weider

OMG dere - nå reiser vi snart. Ehhhh jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var ferdig pakket, men er ikke det vøt! En liten tur i Oslo og innom casa del Skins-Roger og hans vakre Julia, så en tur på Metro for mat og litt shopping før jeg ramlet i seng og sov et par timer. Skjønner ikke hva greia er om dagen, men blir helt utslitt for ingenting nå. Håpe det ikke blir sånn på søndag akkurat - men uansett så kommer jeg vel til å flyte på adrenalinet.

Ytterligere flere hindre, bl a det siste grand finalehinderet er sluppet idag, og så langt jeg kunne se var det ikke noen pegg der, men derimot noen fine tresko vi skulle ta "monkeybar" på...hehe dette her blir over gjennomsnittet interessant....

Ellers tikket det inn en lykke til hilsen idag...ikke no klapp på skulderen der akkurat:
 

Nå skal du snart til EM. Da har jeg to setninger til deg når du står på sternum Cheker. NO GUTS NO GLORY. Og GO HARD OR GO HOME.. Prøv å få vekta fram og klamre deg til stokken, og bruk KJERNEMUSKLATUREN. Dette klarer du nå.

Dere kan jo bare tenke dere til hvem dette er fra, ingen kjære mor, og det blir det heller ikke i denne konkurransen, her blir det all inn eller ingenting! Så enkelt!

Har dere lyst til å følge oss på turen vår er vi som vanlig (antagelig over gjennomsnittet) aktive på snap - OCRNORWAY - og jeg har også nå opprettet en offisiell instagramkonto for team OCRNorway - @ocrnorway . Så her er det bare å henge med i svingene, jeg skal gjøre mitt ytterste for å oppdatere dere om alt som skjer!

KlemMari

Gleder meg til å møte igjen Arnel også - han kommer nok til å lage en kick ass video til dere gjennom OCRTube.com!

Gleder meg til å møte igjen Arnel også - han kommer nok til å lage en kick ass video til dere gjennom OCRTube.com!

Da er startlistene sluppet!

Mari Weider

4 dager igjen til jeg setter ut på årets store egotripp! Jeg har valgt å kalle det det, fordi jeg dumper jentene hos mamma, reiser ut i den store verden helt alene, reiser nesten frem og tilbake til London på rett over et døgn...bare for å vende tilbake til de store gresslettene til Pippingford park for å oppleve Toughest sin debut utenfor Norden. Heldige meg kommer til å hooke opp med fine folk underveis, verdens beste Pablo, Håvard som vi var i England med i januar, Coach Robin, Tim fra Team OCRNorway, Håkon fra Team Skins - og ikke minst vennene mine fra England, Alex, Sharon, Lucy, Nuno og Sarah fra Tyskland. Det er litt av en gjeng og jeg er så utrolig takknemlig for hver enkelt av dem. Kommer til å bli superhyggelig.

Jeg har fått audiens i teltet til Gideon. Gideon Bright har ansvar for Dry-robes'ene i England, så om det er fler som skal over til England for å løpe - sikler du på en Dry-robe har du nå mulighet til å kjøpe en på Toughest eventområde!

Uansett...jeg har vært så superheldig å få lov å starte i eliten...igjen! Det er rått kult, og jeg nyter hvert sekund av det. Regner nok med at det er siste året for min del at jeg får leke med eliten, men jaggu skal jeg kose meg så lenge det varer. Og ifølge startlistene er det litt av en gjeng jeg skal prøve å henge i nærheten av...i hvert fall de første 500 meterne ut fra mål.  

Navn som:

- Siri Englund

- Henriette Albon

- Freya Martin

- Yoie Bohlin

- Fanny Ahlfors

- Bethany Albon

- Isabell Englund

- Julie Wahr-Hansen

Det er flere navn jeg ikke kjenner til...enda...men tipper at jeg gjennom sesongen skal få se hvor de havner på listen etter hvert! Utrolig gåsehudskapende er det uansett!

Kremen fra i fjor...starstruck

Kremen fra i fjor...starstruck

Sara Trollte, Anna Svensson starter sammen med meg for Team Skins! Håper seriøst jeg ikke skuffer dem totalt!

Ellers merker jeg meg at på guttesiden starter både Conor Hancock og James Appleton i eliten, så dette blir en rå kamp mellom Sverige (og Norge) og England! Hvem vinner drakampen???

KlemMari

Ps...holdt jo jaggu på å glemme det viktigste...jeg skal jo endelig møte min venn Arnel Banawa fra OCRtube! Han skal filme flere nordiske løp i år, bl a Toughest denne helgen og Viking Race neste helg! Supercool!

 

 

 

Første vellykkede bootcamp med Team OCRNorway

Mari Weider

Herregud for en helg!!! Sitter og kjenner på kroppen at det har vært en travel og aktiv helg. Først hele lørdagen på Barskinggården, rett på nattevakt, og så bootcamp på strømmen etter 4 timer søvn. Hehe som Silje Mariela sa til meg på kvelden i går - YOLO - you only live ones! True words...og da skal det jaggu leves og ;)

Det som er så utrolig kult er at vi faktisk kan ha med ungene også, f eks på evighetsstafetten - stor suksess - og som tok "livet" av flere her, så hadde vi team Nora og team Sanna! Utrolig gøy. Ellers ble det kjørt både sirkel og HIT-økter i tillegg til litt lek og moro og utveksling av skrøner og løpserfaringer. Jeg vil si det var supervellykket og vi kjører igang med ny bootcamp allerede denne uken! Håper vi blir en pen liten gjeng dag og, men da er fokus løping og konkurranseintervaller!

Idag er det hviledag for meg, kjenner kroppen er mør og god, planen var litt søvn før nattevakt...meeeen ser ut som det gikk rett vest igjen...haha søvn er oppskrytt sier nå jeg da ;)

KlemMari

 

 

Planleggelser!

Mari Weider

Sooooool idag og dere! Herregud så himmelsk deilig det er! Det har vært grått og trist så lenge nå at jeg tror de aller fleste av oss trenger litt lys og varme. Hvis dere trodde jeg hadde ramlet av jordens overflate så tok dere helt feil. Men jeg har prioritert teamet litt. Det er mye som skal fikses og ordnes, vi jobber for fullt med å få logoen vår 100% før sesongstart. Når mange skal uttale seg blir det mye meninger, men til syvende og sist tror jeg resultatet blir rått! Så gjenstår det å få effektivisert de sammen med Skins, og så er vi good to go! Jeg har også oppdatert profilene våre inne på Team OCRNorway fanen, så er du nysgjerrig på hvem du er på team med, hvem du vil møte i løypene eller om dette er noe for deg, så ta en titt!

I helgen har diverse folk flottet seg overalt - selv har jeg vært heldig vinner av arbeidshelg, litt kjedelig, men djisses, jeg skal så mye gøy fremover at det går helt fint! Og når jeg har så mange flotte folk rundt meg som oppdaterer meg, går det helt fint.

Team OCRNorway var godt representert alle steder, Erik, Øyvind og Linn  hadde tatt turen over til London og løp Spartan Sprint der. Øyvind har laget en flott løpsrapport som kommer i løpet av kvelden!

Råeste bildet jeg har sett på lenge! Well done boys!

Råeste bildet jeg har sett på lenge! Well done boys!

I Sverige tar jeg ikke feil om Camilla RP knuste løypa ganske så bra!

Camilla RP i Skins, og med beastmode on!  Du er rå snuppa!

Camilla RP i Skins, og med beastmode on!

Du er rå snuppa!

 Bootcamp på Hønefoss - er det et sted jeg virkelig skulle ha vært så var det her. Om ikke annet enn så å få gitt Stig Jarle verdens største klem. For er det en som virkelig har støttet meg i denne siden her OG hjulpet meg masse i tillegg til å holde på med det flotte arbeidet de gjør på Hønefoss - ja så er det han. Her har vi også hatt teamet på plass med både Örn, Tim Roar og Camilla Anne-Li. Seff knuste Camilla banerekorden!!! Hva annet kan man vente seg av råtassen vår!

Siste happening for helgen var i låven til Bjarte. Tenk å ha en hel låve å lage hinderløype i! Jeg må innom denne mannen en gang før EM, det er helt sikkert, og jeg håper han fikk mersmak etter søndagen og fortsetter å dele på godisen sin! Dessverre var ikke teamet representert hos han denne gangen, men vi håper å få til en av fellestreningene våre hos han i løpet av våren! Jeg vet ihvertfall at jeg trenger noen tips og råd på veien ;)

Aight - den nye uken er allerede godt i gang - jeg vet ikke helt hvordan jeg skal legge opp uken, balanserer hårfint på det berømte knivegget...men satser på å få inn noen intervalløkter, en langkjøring ihvertfall - og i tillegg har vi endel morsomme planer mot slutten av uka så skal nok bli bra. Så lenge alt er hinderløprettet er jeg lite bekymret!

Ha en deilig dag!

KlemMari

Skal ihvertfall ha en date med disse stokkene litt senere ikveld!

Skal ihvertfall ha en date med disse stokkene litt senere ikveld!

Når man våkner opp til dette!

Mari Weider

God morgen i tåkehavet. Change of plans for meg idag - liten syk frøken på sofaen så da blir det innetid på meg idag. Men men sånt kan man altså ikke styre. Men når man våkner opp til dette - ja da blir ihvertfall jeg lys våken og superexcited!

Denne mannen altså - Scott Keneally - han er en av de flotteste fyrene jeg noen gang har møtt. Første gang jeg hadde æren var i Wolverhampton i 2014, han så så kul ut der han satt sammen med vennene sine fra California. Du vet, en sånn kul fyr man bare tror ikke bryr seg om noen andre. Men iløpet av kvelden når vi fikk pratet med han, viste det seg at han var en helt ufattelig herlig fyr, så gjennomtenkt, myk, tøff, kul og herlig på en gang. Og han holdt på med det kuleste prosjektet ever! En film om hinderløp! Og ikke en hvilken som helst film, nei Scott graver seg ned i det dypeste i hinderløpverden - han har intervjuet alle de viktigste personene i historien, Mr Mouse, Joe de Sena...og atleter - ja vet du jeg er nok ikke rette til å skrive alt dette - jeg har enda mye å lære selv, og kan altså ikke vente med å få sett filmen. For nå er det like før. 

Vi møtte Scott igjen i Wolverhampton i år, og like sympatisk er han enda, brennende opptatt av filmen sin, å finne ut hva det er som driver oss mennesker til å reise verden rundt, bruke masse penger - ja bare for å krabbe i gjørme, ha det vondt, bli utfordret på de innerste redslene våre - hva er det i samfunnet vårt i dag som trigger oss til å gjøre alt dette. Svaret tror jeg er gitt der ute, men jeg gleder meg sykt til å se filmen uansett.

En av grunnene mine også i år til å reise til EM er å få møtt denne mannen igjen, for han reiser seriøst overalt, og han har store planer om å komme til nederland den helgen! Og jeg har en hemmelig drøm...sammen med gutta i Skins har jeg nå kanskje til og med mulighet til å få det til! Vi får se! Uansett - nå virker det som filmen kommer rett rundt hjørnet!

KlemMari

Most epic picture

Most epic picture

OCRtube.com til Norge!

Mari Weider

Jeg har en liten hemmelighet å dele med dere! Eller - jeg synes det er ganske så utrolig kult faktisk!

Da jeg begynte med hinderløp i 2013 og over i sesongen 2014, ble jeg kjent med denne mannen gjennom internett - Arnel Banawa.

Som for så mange andre har hinderløp vært en livsstilsendring for Arnel, og han har de siste årene reist verden rundt, løpt uendelig med hinderløp og nå siste året gått over til å filme alt med Go'pro og legger ut filmer på OCRtube.com som er en kanal med hinderløpvideoer (sjekk den ut på siden av linja her). Målet hans er å nå ut til så mange mennesker som mulig og spre det gode budskap om hinderløpssporten.

Arnel bor i USA og derfor har han hovedsakelig løpt løp i USA, på lik linje med alle oss andre, er penger en begrensning for hvor mye man kan løpe. Men i vinter fikk jeg melding fra han igjen, hvor han forteller meg at han i år skal ha fokus på Nord-Europa. OG ja han kommer til Norge! Jeg vet ikke helt hvor mange ganger jeg kan lure han til å komme, igjen økonomi...men jeg vet i hvert fall at han planlegger følgende rundtur: Toughest London - Viking Race Fredrikstad - OCR European championship Nederland i juni! Med andre ord, jeg har 3 dater med denne flotte mannen som jeg foreløpig bare har hatt gleden av å prate "overseas" med. Dere har vel kanskje fått med dere at jeg er noe skeptisk til OCR European championsship, og hovedsakelig reiser jeg vel nesten nå pga Supermann, men også fordi Arnel har spurt om jeg vil filme litt for han (ja også har jeg enda en spennende date...). Og om jeg vil da! Jeg synes det er så utrolig kult og håper at dette sammen med all annen fokus vi har på sporten kan øke interessen her i Norge!

Så hva sier dere - hvor kult er ikke dette?

KlemMari

Debut som skribent i et internasjonalt magasin!

Mari Weider

God morgen!

Husker dere jeg sa det var så mye jeg ville fortelle dere - vel på tide å komme igang da eller? Jeg har hatt en drøm som kom igjennom her for noen uker siden. Jeg har jo alltid likt å skrive, både blogg nå og stiler da jeg var liten. Og drømmen er selvfølgelig å få trykt artikler i blader eller magasiner. Her i Norge har jeg fått artikler på trykk i Runners World, og misforstå meg rett - DET er superkult altså! Men likevel må jeg innrømme at da jeg fikk lov å få en artikkel på trykk i Obstacle Race Magazine i England holdt jeg på å sprekke av stolthet! Altså jeg mener, hvor kult er ikke det!!! ORM er et dedikert hinderløpmagasin drevet at Carl og Kevin, to ildsjeler i England. Er ikke det det som går igjen ustanselig - ildsjeler! Det er de som får hinderløpssporten til å overleve, både her i Norge og i utlandet. Uansett hvor stort, eller uansett hvor lite et løp er, så er arrangørene ute og tråkker opp og tester løypene for oss i regn, sol eller snø. Og de gjør det så gjerne fordi de ser gleden vår før, under og etter løpet.

Men uansett...jeg skulle få skrive en review av et norsk løp...og da måtte det bli Viking Race. Og siden jeg digger dere - tenkte jeg dere skulle få lese artikkelen her. Jeg regner kanskje ikke med at så mange av dere får lest den i bladet originalt - jeg har ikke fått lest den selv engang, men fine Line har vært så snill å sende meg noen bilder:

Gutta bak ORM er også gutta bak løpet Mudnificent 7 som arrangeres for andre gang iår, et kult løp satt sammen av flere løpsarrangører. Hver arrangør har sin egen kilometer de kan legge hva slags hinder de vil i.

Men uansett - her er artikkelen jeg skrev for ORM i dette nummeret:

Viking Race - an epic race in the slopes of Norway

Obstacle course racing first came to Norway in 2013. That year Viking Race was born. One of the cofunders, Andreas Dietzel, a true OCR lover, was together with two other persons going to get Norway out of the couch and into the woods. This was my first OCR...and then I was hooked!


Since august 2013 I have raced lots of OCR races, both in Norway and in, amongst others, England. But in my heart, Viking Race is something special. It's my first true OCR-love.
In both 2013 and 2014 Viking Race has held its races in the woods of Tryvann. You know, the famous slalomslopes a bit higher than Holmenkollen skijump. It had been two epic years...and I was very sceptical when I heard that this year they would move it to Grefsenkollen. The people running Grefsenkollen were much more eager to help out, and as I know OCR-races are very hard arranging in Norway, I could understand this. Andreas also told me that at the racevenue of Grefsenkollen would be situated around a small lake called "Trollvann" - as in Troll-water...how perfect wasn't that. As everybody were concerned there wouldn't be enough hills...well Andreas promised us there definitely would be! Definitely!


Since the very first Viking Race two years ago, the race has gone from one race of 5 km, to two races the same weekend - 5 km on saturday and 10 km on sunday. I know the dream of the Viking Race team also is a 21 km race in Jotunheimen - where all the highest peeks in Norway are situated. The name Jotunheimen "stammer fra norrøn mytologi, hvor Jotun betyr kjempe og derfor betyr Kjempenes hjem! I surely hope the dream come true one day.
The race day arises with sun from blue sky, it's going to be the perfect weekend for double racing. When we come to Grefsenkollen loud music from a dj meets us, and a grin immediately flashes on our faces. It's going to be so awesome. The OCR-milieu are still very little in Norway, so it very much feels like a big family racing together. Me starting in the elite with my Superman, especially felt like this...we were about 20 people at the startingline, almost everybody knowing eachother...it would be a race between friends where everybody wanting to be first over the finishline.


After a quick warmup, a lot of picturetaking (that is absolutely some of the most important thing of the race - the prerace pics, of course the pictures taking during the race, and the medal-show-off after the race) we had to start the race by getting over the famous big walls of Viking Race. The Viking Race members are very concerned with the obstacles being true and epic OCR- obstacles...and of course the famous wall starts of every race. Well over the wall we are gathered at the startingline - being pepped by Andreas and his race-speaker. We giggling and making fun, quickly getting to silence when the speaker tells us: "The terrain of this course is extremely dangerous - and I want you all to listen carefully!" I glanced over to Andreas, in hope of seeing him smile and telling me it's all a joke...but he just nodded seriously. The speaker continues..."I am not kidding, you will see that I am telling the truth, and I want you all to take care of each other. You don't loose the race only by checking on your mates, I promise it will not go that fast, and again - the course is dangerous. It will be hills, rocks, slippery parts and logs you can trip over - take care of each other!" And by that the countdown began - and with a loud roar we are off!!!


I promise you, the speaker was not telling jokes – as we flew out from the starting area, we soon hit the first slope, a steep hill and of course it was put straight out in nowhere. It was rocky and difficult to put the feet straight, and the tempo slowly fell from fast, to not so fast and on the top of the hill…more like dragging us against the top. Of course, as expected, on the top we met the first obstacle – a new wall, not that high, but still high enough! In my head I thought, now we get some rest! As Viking Race has put it, the 5 km is for everybody to finish, while the 10 km should be a bit harder and challenging for a bit more hard core athletes. So now was a good time to run flat till the next obstacle…but it should not be like that. We went straight into the woods again in a nightmare of off-road running. It went up and down and up again, on narrow paths, outside the paths, over rocks, logs and other obstacles in the nature…and then it hits me – they are going to prove to us that Grefsenkollen can truly be a Viking Race worthy. I was running for a place on the podium this race, and I honestly thought I was going to puke, die or at least cry when we were running as fast as safety allowed us in the woods. I was so happy when we finally came out and I saw the cargo net – I know many hate the crawling, but I have my strength here, and use every crawl obstacle to catch my breath.
Luckily, for me, the worst part was now over, and more walls was to come, some muddy hurls, balancing on logs and of course the dreadful monkeybar. Placed slightly uphill just for fun. Of course with some more running in the woods, obstacles as over/under/through, cargo climb and Earl of Lade (irish table) came stumbling against us. 


Running with my new Garmin I knew the race was coming to its end, but we were missing the two most important, the rope climb and the fire jump, and suddenly we were there. I just love the ropes, and after a quick filling of the lungs with some fresh air I went straight up and off into the watercrossing. We were so close to the finishline now, I could practically see Richard from Epic Action Imagery sitting there waiting for us…then I saw the logs! The logs and the zigzag lining up the slope to the left of the finish…OMG! Oh yes, it was too good to be true – one more obstacle before the fire! A total nightmare – but I loved it! Stumbling across the firejump, and then being dragged over the finishline I was so happy – so tired, so sore, but superhappy! 


What is so cool – but also frightening, is that we were going to run the same course all over again the next day, only longer and harder. 


«Viking Race Ásgarðr is the next level up for aspiring Vikings. The distance, terrain and obstacles will be more difficult than the 5k version, but this version should also be manageable for most fitness levels. This race is perfect for people who have completed a Viking Race Miðgarðr and now wants a bigger challenge. The elites will struggle, the average person will survive»


As Saturday is all party, everybody is a bit more serious on Sunday, the level rises higher, the course is expected to be harder, and also (but maybe the best part) only the ones running the 10 km on Sunday is allowed in the icetank! And this year, as last year, the sadistic thought of sending us running down the black slope of Grefsenkollen and then up again…only to run all the way down again and into the freezing ice tank. Dead cold and all sore and worn in the muscles we are now of course going up again. The difference this time from last year, was that last year we actually “ran” in rotten snow from last winter…this year we were put outside of the path, stumbling in tigh high grass, and so steep that we had to use the grass to drag us up. Those people really know how to make those legs burn ;) And of course, we all love it!
Other than the slopes, the ice tank, and a few more minor obstacles, the course is much the same. So when we finally came up the slopes for the last time we went for a long run in the woods. Awesome running I thought, the legs felt great and I was so ready to ace the last obstacle…the log-carry up the slope before the firejump. How naïve of me to think this was going to be easy. As I with a large smile starts running with the log, I hear my boyfriend shouting at me – Today we are going all the way up!!! Say whaaat? Of course! On Saturday we only carried the log halfway up…but today we had to go the entire slope all the way to the top! Thank you guys! I still love you!


Going down fast as I could I still had juice enough in my leg to run down, jump over the fire, get my time finished…and then running back meeting my awesome girl Helene, who I had run together with all the time. She did so big of an effort, gave it all, and just as we had made a pact of – we held hands and jumped over the fire together! The firejump on the 10 km is ours, and will always be.


An epic weekend was over, we found ourselves sitting until long in the evening, just taking a bath, our little girls helping the Viking Race crew rigging down…and just being in the moment. It had been so much more than awesome, and its going to be a long year before we meet again by Trollvann running the slopes of Grefsenkollen.

Noen som kjenner seg igjen? Flere som har lyst til å oppleve magien igjen?

Påmelding finner du HER på hjemmesiden til Viking Race ;)

Ha en deilig dag!

KlemMari

Ønsker du å abonnere på ORM finner du ulike typer pakker på hjemmesiden HER!

Monkey business ;)

Mari Weider

Wohoooo - for en herlig dag!!! Har ikke fått gjort et døyt fornuftig, og da snakker jeg om støvsuging, rydding osv...men hvem bryr seg egentlig?? Vi har hatt en helt vidunderlig dag, og til syvende og sist er det det som teller!

Etter å sendt avgårde jentene på skolen, kastet jeg meg opp i sofaen, trakk alt som het pledd og tepper over meg og nilukket øynene. Nattevakt i natt og da er det alltid digg å slappe av litt ekstra på morgenen.  Dessuten satt jeg i webmøte med Viking Race til kl 24 i natt, utrolig kult og jeg kan love dere - dere BØR melde dere på Viking Race i Fredrikstad. Det kommer til å bli episk!

Men uansett...Supermann kom hjem og ropte "skal du være med meg og Tore og løpe?" ...blæææhhh tenkte jeg! Jeg skulle jo løpe intervaller, og sist jeg løp langtur med de gutta gikk jeg over i overlevelsesmodus og krabbet rundt i blåbærlyngen for å overleve... Men seff ble jeg med. Og jeg angrer jo ikke. Klokka mi viste at jeg hadde fått en finfin treningstur, og jeg kan si meg godt fornøyd med en skikkelig god treningsøkt. Streng beskjed fra coachen og før jeg dro "Ikke løp så hardt at du får lang restitusjonstid nå, du skal løpe intervaller igjen på torsdag!" Og det målet klarte jeg! Etter 15 km, fikk jeg en treningseffekt på    og restitusjonstid på 43 timer! Godkjent altså!

IMG_7312.jpg

Nå var vi ikke snauere enn at vi hadde pakket med oss tøy til litt trening på sats også, så med meg i baksetet og Tore godt plassert sammen med Sjefen foran, dro monkeybilen raskt videre tilbake til lørenskog, mens vi fyllte på så godt vi kunne med proteiner til bicepsen og karb til resten av systemet! Og når Tore, Supermann og jeg er på sats samtidig, så både synes og høres vi, og når i tillegg Kent Are er der - ja da blir det fest! Håper virkelig ikke folk syntes vi reiv ned stedet...i så fall må vi bare unnskylde altså ;)

Litt bein, litt rygg, litt rehab og litt kjerne senere - sier Supermann "Nå er det nok styrke!" og vips var vi borte ved monkeybaren. Dere som følger meg på snap - OCRNorway - fikk kanskje med seg deler av festen, det var boxjumps i serie, monkeybars + burpees...goddam burpees...hater dem! Men gøy var det...og vi avsluttet hele kalaset med en kaffe og mer skrøner. Bare digger sånne dager altså!

Og nå er jeg ferdig med all trening for idag...så da tror jeg jaggu jeg skal slenge meg litt i lysboksen før jeg drar på jobb ikveld! Helt perfekt altså!

...og dere - husk å meld dere på viking race da ;)

KlemMari

Beste gjengen <3

Beste gjengen <3


All new in! #skins #DNAmic #newcollection

Mari Weider

God morgen alle sammen! Dagens løpeøkt er for lengst unnagjort, var ingenting som fristet til det i dag! Faktisk så sjekket jeg bussrutene om det skulle råke til å komme en buss forbi som kunne frakte meg på jobb. Men den gang ei! Jeg bor jo tross alt så langt utpå landet som 3 km fra Lillestrøm, og da kommer vi oss ingensteder kollektivt i helga! Men uansett en glimrende unnskyldning for å drive tidlig mosjonering til jobb. Så kl 06 i dag var jeg allerede ute av døra. Jeg vet at det er helt feil altså å telle disse berømte kilometerne, men jeg må likevel være så ærlig å si at det også er ganske så motiverende med Garmin connectapp'en, der det er en ledertavle mellom meg og vennnene mine der inne. Og for øyeblikket har jeg en solid ledelse der, sikkert til Supermann store forergelse, men ikke alle uker passer like godt til trening, så jeg tipper han er tilbake i toppen neste uke!

Uansett...dagens innlegg blir preget av en del reklame - sponset innlegg - skal det vel merkes, på tross av at jeg foreløpig ikke har satt mine tær eller knær i noen av disses lekkerbiskene enda. Jeg håper dog jeg snart får lov å teste de, jeg sikler jo som en sulten St Bernhard her inne på den nye kolleksjonen til Skins. Jeg løper jo for team Skins i år, og jeg håper virkelig jeg kan få breifet litt med tøyet når vi stikker til Nederland om to uker for å løpe Strong Viking!

Jeg har blitt skikkelig kresen siste årene på treningstøy, jeg vil både at det skal være kult, men også både komfortabelt og funksjonabelt ifht hinderløp. Å løpe hinderløp og måtte løpe og dra opp tightser eller ned topper er skikkelig hat. Den gamle kolleksjonen til skins har virkelig levert varene, så jeg har store forhåpninger til denne kolleksjonen også! Det er i hvert fall skikkelig lekkert!

Klikk direkte på bildene om dere vil komme til plagget, eller besøk hjemmesiden til Skins HER!

Enjoy ;)

Vanlig lang tights

Kort tights

Min favoritt om sommeren 3/4 lang tights

Oh lalala - kan det bli lekrere enn denne?

ÆHhhhhhhhhhhhh ja tydelig! Denne toppen på stranda til sommeren...

...Med denne shortsen til!  Elsk &lt;3

...Med denne shortsen til!

Elsk <3

Klar for some New stuff!  KlemMari  ...og ps...ja det er til dere gutta også!!   

Klar for some New stuff!

KlemMari

...og ps...ja det er til dere gutta også!!

 

Drømmer, visjoner og mål

Mari Weider

Hei alle sammen!

Så var jeg her en liten tur igjen da...av og til må man trå ut av boblen, trekke pusten godt og ta en liten pause. Finne ut hva som virkelig betyr noe. 2 skritt frem og 5 tilbake... Akkurat nå står jeg litt utenfor boblen og tenker litt. Prøver å finne ut hvilken vei jeg skal følge. Det eneste jeg vet er at jeg må følge rådet til Silje Mariela - gjør det som gir deg lykke og glede her i livet! For til syvende og sist er det det som betyr noe!

Akkurat nå kommer jeg rett fra en helt herlig treningsøkt - jeg skal så gjerne dele den med dere for den var magisk! Men etter treningsøkten hadde jeg et lunsjmøte med ei herlig jente. Et møte ble skjøvet litt på, og da fikk jeg mer tid til dette møtet. Og det var så deilig. Det er noen mennesker som du føler ser tvers gjennom deg, og idag fikk jeg endel direkte spørsmål - Hva er ditt mål? Hva er dine drømmer?

Hva er forskjellen på drømmer og mål? Er drømmer enklere å ha, lettere å forholde seg til, lettere å tillate at evt ikke blir noe av? Er mål for konkret? Så konkret at det blir skummelt å si høyt? Hva hvis man ikke når målet sitt? Er man da mislykket? Har man feilet? Er det lov å reise seg og gå videre med hevet hode?

Jeg liker å tro at det er lov å feile. Det er en kunst å si "Jeg tok feil!" Og det er lov! Men jeg tror også at det er viktig med mål, man trenger noe å strekke seg etter. Og ofte kan det kanskje være lettere å jobbe mot et mål når man har sagt det høyt for andre og det blir noe konkret?

Jeg har en drøm for denne siden, og kanskje kan den drømmen bli til et mål? I dag har jeg fått litt innspill, noen nye inputs og noen ideer. Noe å jobbe videre mot. Den som gir seg er en dritt...eller hva? Jeg skal la tankene mine være tanker litt til, og så skal jeg sakte men sikkert ta dere med videre på veien min, selvom den av og til går i svinger, litt frem og tilbake - og av og til møter noen motbakker! Men vet dere - Supermann sa til meg en gang for mange mange år siden da vi syklet - "det er i motbakkene du blir sterk!" Og det er så rett! Man blir råsterk - og uovervinnerlig!

KlemMari

Velkommen til Hinder Ligaen!

Mari Weider

OMG - nå går det unna her!!! Det er så mye gøy som skjer, og jeg henger så vidt med i svingene. Enda godt alle løpene er ferdige, slik at jeg kan konsentrere meg 100% (???) om denne siden, restituere kroppen min, og videre trening mot sesongen 2016!

I går hadde jeg et superspennende møte (igjen) og jeg må si jeg dro fra det proppfull av energi og med et smil om munnen! Jeg skal fortelle dere mer om dette også, men en ting om gangen.

Dagens store snakkis bør bli Hinderløpligaen! Jeg mener...vi har jo en ranking i Europa...så hvorfor ikke få en liga her hjemme også. Jeg har tenkt på tanken en stund, men Dennis - ukens atlet - satte den ut i livet og siden blir sluppet i dag. Med andre ord - her er det bare å gå inn og registrere seg, så er vi game on! Det begynner jo å bli ganske mange løp i Norge nå, så dette kan jo bli gøy om vi får det til!

Ellers er det en ny form for bakkeintervaller på meg i dag - skal se om Coach Martin klarer å kjøre meg i bånn i dag og - gøy med helt nytt program, utrolig motiverende når dagene er korte og mørke!

Klem så lenge ;)


Dagens gjesteblogger - Lene Mari Bergerud

skadeforebyggingMari Weider

Jeg skrev på mandag hvor stolt jeg var over å ha noen av Norges mest dedikerte hinderløpere med på laget. En av de som kommer til å bidra med både blogginnlegg og treningsinnlegg her på OCRNOrway.no er Lene Mari Bergerud. Hun skriver sin private blogg HER. I dag skriver hun om hvordan man skal takle å ta en DNF - Did Not Finish! For uansett hvor gira eller forberedt man er, kan alltid en skade eller uforutsett hindring slå bena under deg - og dette er for oss all utrolig kjedelig og bittert.

Kos dere!

Det skjer de fleste en eller annen gang, at man må stå over et hinderløp man er påmeldt, som man gleder seg til og har forbedret seg til. Det kan være sykdom (det trenger ikke å være alvorlig), det kan være skade eller at det skjer noe som må/bør prioroteres foran å delta. Jeg har vært gjennom det jeg, hele høstsesongen 2014 røyk på grunn av skade så jeg har dessverre litt erfaring med akkurat dette.

 

Her er mine tips til hvordan takle det:

  • Gi deg litt tid til å være skuffa, kjenn på følelsen. Erkjenn at det var viktig for deg.
  •  Sett det i perspektiv. Det er lov å være skuffa, men ikke synk forlangt ned i selvmedlidenheten. Det skjer verre ting i verden!
  •  Se fremover mot neste løp, og om du ikke har et bestemt deg for neste løp så bestem deg nå! Det er kjipt å miste et eller flere løp, men det kommer flere.
  • Trenger du sympati så søk det blant likesinnede.  Ikke regn med at folk utenfor miljøet skal forstå hvorfor du er så skuffa. Det kan være at de mener du bør være lettet over å slippe å krype i gjørma, hoppe over flammer og svinge deg i monkybaren. Så lite de vet...
  •  Gjør noe som du liker å gjøre og som gjør deg glad! Fokuser på det positive!
  •  Om ikke noe av det over hjelper, så hjelper sjokolade mot alt! Neida... Joda ;)

Med ønske om at du aldri trenger å bruke disse tipsene!

 

Klem fra Lene Mari

Av og må man bare være litt ydmyk...

Mari Weider

Dagen er snart over og som blogger er det krise å ikke ha klart å komme med et innlegg før kl 22 på kvelden...men vet dere...i dag har jeg forsøkt å gjøre de rette valgene. Jeg har hatt dagvakt på jobben, og hadde akkurat en slik vakt jeg bare elsker - når du går hjem fra jobb med god samvittighet og føler du virkelig har gjort en forskjell for noen. Selv om det dreier seg om små bagateller. Men vet dere, av og til er det de små bagatellene som gjelder! Ja for noen kjennes det kanskje ikke som en bagatell selv om det kjennes sånn for andre. Men jeg tror det er akkurat slike vakter som i dag, som gjør at jeg virkelig elsker jobben min!

Som et del i den desperate planen min om å få til den treningen jeg har planlagt hver uke, syklet jeg til jobb, parkerte sykkelen og jogget hjem. Men for et smalt lite helvete det ble...tanken med langkjøring er jo å holde et lavt tempo, lav puls og pratefart...jeg jobber fortsatt med å omstille hodet mitt til dette...men må innrømme at motet synker i takt med farten og blodsukkeret ettersom kilometerne går. Det var et nydelig joggevær, det var mildt og fint, jeg hadde deilig tøy på meg, bra sko, en ny løpesekk og alt skulle være knall - men seff er også hodet dust med tanke på at jeg trodde jeg ikke trengte noe energi før avreise...med det resultat at når jeg vippet 7-8 km var jeg så utrolig sulten...det gnagde i magen...og de siste 5 km var ikke noe gøy...det ble mørkere, ryggen verket, jeg kjenner at kroppen fortsatt er sliten etter hele sesongen...og etter mange dagers jobbing. Jeg begynte også å tenke på de to som satt hjemme og ventet på mamma...det var vel noe av det som fikk meg til å holde tempoet oppe så jeg ikke uanstendig sent ringte på døra hjemme.

Men da var det slutt på Superwoman...jeg hadde store planer om finfin middag, rydde 3 etg og så kose i sofaen...men kroppen sa nei, energien var borte...og jeg måtte rett og slett innse at nå måtte frøkna hvile litt...så etter å ha fått i seg litt energi fra Proteinfabrikken som aldri svikter meg - tatt et varmt bad, hvilt litt til på sofaen, så klarte jeg etter hvert å få laget meg litt mat. Og først nå er jeg klar for innsats...men rett og slett, nå er det straks natta!

Og sånn er det av og til...jeg kunne godt lagt ut innlegg om finfin løpetur og alt bra...men vet dere - av og til er ikke alt bra, av og til føler man seg sliten, og av og til prioriterer man sofakos med to små i stedet for rydding og shining av hus. For meg er det helt enkelt det som er det viktigste - og det er viktig å være ærlig også...ærlig og ydmyk.

Men å gi opp..nei det gjør man ikke...i morgen er det hviledag - og tirsdag er det ny giv med intervaller og forhåpentlig mer energi!

KlemMari

Litt over halvveis og ved godt mot...

Litt over halvveis og ved godt mot...

Sånn endte det...

Sånn endte det...


Behind the scenes...

Mari Weider

God morgen! Husker dere jeg sa jeg skulle på et spennende møte i går...vel det var både spennende og gøy. Kanskje mest gøy!

For det ble jo et treningsmøte i stedet for det klassiske kontor/kafemøtet - og det passer jo egentlig helt perfekt når man skal diskutere treningsting. For mannen jeg skulle møte var en av mennene i EGOsuperegg. Og for en mann - fra første øyeblikk likte jeg han supergodt. I løpet av den lille løpeturen vi tok lo jeg så fært at jeg nesten trillet rundt i lyngen. Jeg trodde vi bare skulle prate litt og jeg skulle fortelle litt om meg selv, men før jeg visste ordet så befant jeg meg midt i en session med intervjuer, photoshoots og filming! Og det var akkurat så gøy som jeg husker det fra andre ganger jeg har vært på liknende ting. Vi lå i lyngen og tok bilder, hoppet fra fjellknauster, løp bakkedrag og bare lo og lo og lo. For et energikick!

Greia er jo at jeg skal teste ut kosttilskuddet  EGOsuperegg. Og jeg er superspent! Jeg har hørt positive ting om dette - og etter å ha lest en del om det på hjemmesiden deres er jeg gira. Om det bare kan gi meg litt av det de lover så er det spennende. For noe av det de lover er:

  • Raskere restitusjon etter trening

  • Økt energi og utholdenhet

  • Styrket immunforsvar

  • Økt treningsmotivasjon

  • Norsk produkt

  • 100% naturlige ingredienser

  • Dokumentert effekt

EGO superegg® er fremstilt av fertiliserte hønseegg og inneholder en rekke signalstoffer og peptider som påvirker og aktiverer funksjonelle prosesser i kroppen. EGO er også tilsatt viktige og naturlige ingredienser som vitamin D og organisk selen.

Det høres fantastisk ut...litt for godt til å være sant? Vel jeg startet i går og så får vi se da om jeg merker noe til effekten. Det er forskjellig fra person til person når man evt merker noen forskjell...alt fra 2 uker til 2 måneder. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg er skikkelig skikkelig sliten, og det hadde vært helt utrolig om det kunne finnes noe som kunne hjelpe der ute! Jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert!

KlemMari

image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg

Off-season med nye blanke ark

Mari Weider

Gårsdagens respons på vår første atletprofil var helt overveldene, det er tydelig at Herbert virkelig gjør en fantastisk jobb, og det er lett å se at folk er glad i han.

Det blir kanskje dumt å starte første blogg innlegg rett etter gårsdagen med å snakke om forbedringer. Men likevel...forbedringer finnes i alle former, om det er å bli en bedre løper, å bli sterkere, en bedre teknikker eller forbedre grepsteknikken sin. Jeg kan ikke være noe mindre ærlig enn at jeg har en del forbedringspunkter jeg vil gjennom denne vinteren. Men jeg skal også forsøke så godt jeg kan å trene litt mer hinderløpspisset. Tidligere har jeg kun trent som jeg vil, men jeg merker at det er ikke godt nok (for meg).

Så i går startet jeg på det nye løpeprogrammet mitt fra Coach Martin...er bare en ting å si - SADISME! Jeg var jo stor i kjeften som jeg ofte er da han kom med programmet til meg...er dette "alt" jeg skal gjøre? Vil DET gi resultater...vel når jeg leste gjennom det litt nøyere så jeg at jeg hadde vært litt kjapp i svingene...og det merket jeg i går mølla gikk i fart på 16 km/t og intervalldragene var adskillig lengre enn jeg vanligvis er vant til. Tenker jeg skal få kjørt meg bra i vinter jeg.

Nå skal jeg ut på et spennende møte, alltid gøy å treffe nye folk og prøve nye ting. Dette håper jeg skal gjøre magi med kroppen min. Hadde tenkt meg en sånn type kaffe latte møte på kafe ting...men jaggu du, fikk telefon nå, "skal vi møtes oppe i Marikollen da og ta en løpetur i skogen!" WTF....men hahaha kan jo egentlig ikke se for meg et bedre sted å ha møte, det er jo et nydelig vær ute og på programmet til Coach Martin sto det bakkeintervaller, så da passer det jo med noen drag opp til Ramstadslottet da ;)

Aight...jeg må stikke - ha en strålende dag alle sammen!

KlemMari

Digger bare denne Quoten her..."there is no tung i ræva, there is only svak i arma"! Det er jo bare så sant...så armstyrke og grepsstyrke står på mitt program i vinter!

Digger bare denne Quoten her..."there is no tung i ræva, there is only svak i arma"! Det er jo bare så sant...så armstyrke og grepsstyrke står på mitt program i vinter!