OCR Norway

Det kuleste jeg har opplevd!

Mari Weider

Jeg vet ikke hvor mange overskrifter jeg har vært igjennom til dette innlegget…

Suck it up Princess!

Det er lov å gråte!

Om indre demoner og sorte tanker

Lets do it all over again!

Ti timer er lang tid! For lang tid til at man kan stå øverst på pallen, og som Supermann sa til meg da jeg nærmet meg mål «Linda er i mål for leeeenge siden så ikke tenk på det!» Vel jeg tenkte lite på det, da hun forsvant for meg rundt 2 mil, jeg så skrittene hennes så mye lettere enn mine på grusen og visste at kampen var tapt. Jeg hadde et håp om å minimere avstanden ved å holde tempo oppe i det ulendte terrenget Karl hadde lagt vår ekstra 5 km i, men samtidig visste jeg at hun hadde store fordeler på meg på gruspartiene. Og dessuten - jeg digger Linda, hun er rå og å få stå på sølvplassen med henne er mer enn godt nok for meg!

Men ettersom kilometerne passerte oss, hindrene kom og gikk - så gikk tankene fra kvalifisering og plassering til overlevelse. For Karl hadde igjen virkelig latt oss få kjenne på kjelleren. Noen hadde tydelig «klaget» på at fjoråret var så lett. Så da skulle det bli litt mindre lett i år. De hadde laget en egen 5 km sløyfe bare for oss, med en helt spesiell barbwirecrawl, en egen bucketcarry, vi skulle få dobbel sandbagcarry…x 2! Og ekstra vekt i hoisten, dobbel lengde på olympusen. Ja han hadde virkelig tatt spanderbuksene på. Det var bare å stå på startstreken, smile og si tusen takk! Hahaha for hva annet skal man si! Vi har meldt oss på Ultra. Ultra er ikke for alle, ultra skal være hardt, så hardt at ikke alle klarer det. Iløpet av en ultra skal man en tur i kjelleren, man skal kjenne på hvor langt kan man faktisk gå og kan det gå denne gangen!

Jeg må ta dette innlegget i flere etapper, men tilbake til overskriften…jeg kommer inn til runding etter 27 km, jeg skal en tur innom transition area for å skifte litt tøy, nye sko og hive ut blæra i sekken min som ikke virket (come prepared!) - og idet jeg kommer til teltet får jeg tildelt en ny vest - «put this on instead of the purple One!» Altså!!! Lap leader!!! Wow! Jeg har jo sett de vestene, og ja jeg vet vi var ikke mange jentene (18 stk) men likevel - i de store løpene får topp 5 menn/kvinner utdelt «lap leader» vester. Aldri i hele mitt liv hadde jeg trodd jeg skulle få løpe med en sånn. Jeg var så stolt! Og jeg gledet meg til å vise supermann!! (Som trodde jeg hadde brutt da han fant den lilla vesten min liggende i sekken:) Det kommer neppe til å skje igjen, så jeg skal nyte den vesten jeg har fått! Nyvasket og fin, passer perfekt til å trene i, sprade…eller drikke vin i! Ja faktisk - jeg tror aldri jeg skal ta den av igjen!

KlemMari

public.jpeg