OCR Norway

Slankekuren avlyst!

Mari Weider

Enda et døgn i Kina-land, og om vi ikke akkurat kan kalle oss innfødte har vi ihvertfall lært oss et og annet. Bl a manøvrerer vi oss nå mellom stedene vi besøker kun med subwayen. Den er billig og superenkel å forstå. Og ikke minst digg å korte ned gåavstanden med en 10 km om dagen ca!

Dagen i dag har bydd på regn, regn og atter regn! Må si at selvom gradene nå er mer mellom 20-25 og det er ganske behagelig, har vi nå liktær på andre døgnet og alt av sko er kliss vått. Løsningen var da å besøke Lama tempel i dag. Et helt fantastisk sted med praktiserende munker! Så dessverre ikke så mye til de, men tydelig at tempelet var et type pilgrimssted for mange. Selv om vi ikke er buddhister, var stemningen veldig spesiell, og det var et utrolig behagelig sted å tilbringe noen timer på. Røkelsen lå tett over gårdsplassene, ikke noe prat, bare stillhet og menneskene som sakte beveget seg mellom de ulike rommene. Vi moret oss også med å telle drager på toppen av hustakene, som Supermann fant ut igår at antallet representerte hvor viktige de ulike bygningene var. Jo viktigere - jo flere!

Etter besøket i Lama tempel, sto lunsj for tur. De som kjenner Weiders vet at det kan by på utfordringer! Krydret med litt mye regn og lavt blodsukker, dumpet vi inn på første og beste spisested. Et veldig lokalt sted med kineserne og oss… Men for en service! Etter at Weidern sjæl høyt og tydelig hadde proklamert at vi måtte begynne å spise kinesisk, satt at han nå og svettet i panna mens han febrilsk bladde frem og tilbake i den billedrike menyen! «Jeg skal ikke ha noe!» Mens jentene og jeg allerede hadde siklet oss frem til menyens dyreste rett, crispy duck! Med litt assistanse fra den eneste kelneren som snakket nogenlunde OK engelsk fant også Weidern ut en rett han kunne kjøpe, Kong Bao Ge Kylling! Og for de som digger Solheimshagan sin…denne var 100 ganger bedre! Så etter en drøy time på spisestedet rullet vi alle videre, og litt stolte var vi nok, og forhåpentlig litt tryggere på at vi ikke kom til å sulte ihjel i Kina på disse 3 ukene!

KlemMari