OCR Norway

Tissa litt på meg!

Mari Weider

Hei Bloggen!!! Herregud har falt helt ut igjen jeg. Ikke det at jeg ikke tenker på dere, det gjør jeg hver dag, men jeg tenker fortsatt stadig at «er jeg virkelig god nok til å drive å spamme dere med blogger», det er så uendelig mange inspirerende mennesker der ute. Men samtidig så er det tydelig noe jeg gjør rett og så er dere min inspirasjon, det er dere som hjelper meg til å pushe meg litt lengre enn jeg av og til orker.

Akkurat sånn her har jeg det når jeg er sammen med teamet mitt, dere gir meg så uendelig mye tilbake!!  Igår hadde jeg endelig fått pushet Nora på sommertrening og trening for henne på kvelden = løping i skogen for meg. Men igår var jeg sååååå sliten etter en heftig arbeidsperiode på jobb, og det siste jeg hadde lyst til da jeg parkerte sykkelen hjemme var å bytte til løpetøy. Men det er utrolig hva 15 mins tvangssoving på sofaen kan gi av energi, og ikke minst planen i hodet som er lagt dagen før! Planer er til for å følges, og det skal mye til for at planer skal skrinlegges.  Etter å ha sagt god trening til fotballjentene satte jeg kursen mot skogen min, og brått bestemte jeg meg for å gjøre det til en 3-topp tur. Nesten litt dårlig gjort mot Supermann, for det var han sin ide, løpe innom alle toppene i Rælingen, Marikollslottet, Bjønnåsen og Ramstadslottet. Ufattelig digg å kjenne at kroppen var 100% klar for dette opp første bakken til Marikollslottet, bakken jeg nesten krabbet opp for et par måneder siden. I går jogget jeg opp hele bakken, og slik fortsatte hele turen i skogen, var deilig å la kroppen jobbe, la beina bare flyte i det tempo de ville. Tempoet mitt er sjelden noe å skryte av, men igår var det viktigeste bare å ikke gå i bakkene og kjenne kroppen leke i nedoverbakkene.  Med godmusikk på ørene og god flyt opp en bakke, holdt jeg plutselig på å få hjertestans! Man må jo følge med på bakken når man løper teknisk i skogen, og et øyeblikk flyttet jeg blikket opp og så rett inn i to par store brune øyne, to par store horn, en enorm kropp, for stor til å være en hjort. Seriøst!!! Jeg bråstoppet, den vippet litt på hodet før den elegant tråkket over stien min og videre opp i skogen der den stoppet 10 meter lengre inn, snudde seg og så på meg. Jeg måtte bare se litt på den, hjertet dundret i brystet - en elg! Den er stor, elegant og mektig! Var det en mor, eller var dette barnet og var moren da på andre siden av stien?? Det kjentes ut som en evighet, men vi sto nok det bare noen minutter før jeg løp videre. Best å ikke tirre den for lenge. Jeg satte kurs mot siste topp. Og så ned igjen.  Fin flyt, musikken var på plass igjen…og det var jammen elgen og!!! Altså, hva er oddsen??? Møte samme elgen to ganger på samme tur!! Vi sto og tittet litt på hverandre igjen, den var så vakker, men igjen for å ikke trekke strikke for langt løp jeg videre. Herregud for en tur, 3 topper, en kropp som spilte til de grader på lag og en elg!!! Det var turen sin det!!! Hvem skulle trodd.  Idag er det endelig en etterlengtet fridag før 2 nattevakter og så stikker vi til KINA!!!! Herregud for en reise det skal bli! 3 uker med plan om Beijing, Xi’an, Chengdu og HongKong! Er dere gira på litt blogging derifra eller???  KlemMari

Akkurat sånn her har jeg det når jeg er sammen med teamet mitt, dere gir meg så uendelig mye tilbake!!

Igår hadde jeg endelig fått pushet Nora på sommertrening og trening for henne på kvelden = løping i skogen for meg. Men igår var jeg sååååå sliten etter en heftig arbeidsperiode på jobb, og det siste jeg hadde lyst til da jeg parkerte sykkelen hjemme var å bytte til løpetøy. Men det er utrolig hva 15 mins tvangssoving på sofaen kan gi av energi, og ikke minst planen i hodet som er lagt dagen før! Planer er til for å følges, og det skal mye til for at planer skal skrinlegges.

Etter å ha sagt god trening til fotballjentene satte jeg kursen mot skogen min, og brått bestemte jeg meg for å gjøre det til en 3-topp tur. Nesten litt dårlig gjort mot Supermann, for det var han sin ide, løpe innom alle toppene i Rælingen, Marikollslottet, Bjønnåsen og Ramstadslottet. Ufattelig digg å kjenne at kroppen var 100% klar for dette opp første bakken til Marikollslottet, bakken jeg nesten krabbet opp for et par måneder siden. I går jogget jeg opp hele bakken, og slik fortsatte hele turen i skogen, var deilig å la kroppen jobbe, la beina bare flyte i det tempo de ville. Tempoet mitt er sjelden noe å skryte av, men igår var det viktigeste bare å ikke gå i bakkene og kjenne kroppen leke i nedoverbakkene.

Med godmusikk på ørene og god flyt opp en bakke, holdt jeg plutselig på å få hjertestans! Man må jo følge med på bakken når man løper teknisk i skogen, og et øyeblikk flyttet jeg blikket opp og så rett inn i to par store brune øyne, to par store horn, en enorm kropp, for stor til å være en hjort. Seriøst!!! Jeg bråstoppet, den vippet litt på hodet før den elegant tråkket over stien min og videre opp i skogen der den stoppet 10 meter lengre inn, snudde seg og så på meg. Jeg måtte bare se litt på den, hjertet dundret i brystet - en elg! Den er stor, elegant og mektig! Var det en mor, eller var dette barnet og var moren da på andre siden av stien?? Det kjentes ut som en evighet, men vi sto nok det bare noen minutter før jeg løp videre. Best å ikke tirre den for lenge. Jeg satte kurs mot siste topp. Og så ned igjen.

Fin flyt, musikken var på plass igjen…og det var jammen elgen og!!! Altså, hva er oddsen??? Møte samme elgen to ganger på samme tur!! Vi sto og tittet litt på hverandre igjen, den var så vakker, men igjen for å ikke trekke strikke for langt løp jeg videre. Herregud for en tur, 3 topper, en kropp som spilte til de grader på lag og en elg!!! Det var turen sin det!!! Hvem skulle trodd.

Idag er det endelig en etterlengtet fridag før 2 nattevakter og så stikker vi til KINA!!!! Herregud for en reise det skal bli! 3 uker med plan om Beijing, Xi’an, Chengdu og HongKong! Er dere gira på litt blogging derifra eller???

KlemMari

The King and I!

The King and I!