Nattevaktshelg = ekstremt lavt energinivå og liten treningsmotivasjon for min del. Mange spør meg hvordan jeg klarer å trene mellom nattevakter, og det handler vel egentlig mest om at jeg vet jeg skal. Jeg har en plan og det skal en god del til for at jeg skal vike fra planen. Så er det også godt å ha en Supermann med superkrefter som drar meg ut døra…

Planen i går var å trene med Karoline. Hun skal snart konkurrere i sin første Spartankonkurranse og igjen står en VM kvalik på spill. Jeg har vel ikke helt den store troa på at hun klarer det, men det handler mest om at det er så få med i hennes klasse at hun faktisk må vinne klassen sin for å komme videre. Og fokus på OCR og barn i England har kommet veldig langt siste året. De dyrker frem OCR-barn og de begynner å bli farlig gode. Jeg er ikke redd for hindrene, de burde hun klare lett, men hoisten og spydet er jo lotto for henne - men ikke minst tempo. Hun MÅ løpe uten meg, mitt tempo er ikke høyt nok for å vinne i hennes klasse, og da må hun klare å skru på hodet til vinnermodus. Uansett fikk hun velge i dag hva hun ville og hun ville løpe. Jeg var ikke helt i løpemodus og sugde meg fast i sofaen så lenge jeg kunne. Men til slutt måtte jeg gi tapt og ble motvillig tauet ut i bilen. Siden alle var litt godt fornøyd med vår skog nå, bestemte vi oss for å prøve noe nytt og vi har alle hørt mye fint om Tæruddalen.

Som sagt så gjort. Og vi ble IKKE skuffet! Tærudskogen leverte. Den leverte til gangs alt vi kunne ønske oss, bakker, litt finere helling på de enn det vi er vant med fra bratte Rælingen, deilig tekniske stier, morsomme løyper med treplattinger som skapte mye latter og moro da lille Nika skulle buksere seg forbi de, vi fikk gjørme, vann og enda mer terreng. Godt merket var det så jeg har en aldri så liten crazy plan om å løpe ukens langtur her til uka…hvis jeg tør da! Er jo ingen kjente navn å forholde seg til her. Men kanskje det morsomste med hele turen var å se Karoline danse foran oss. Til og med pappa Supermann ble imponert over dattera si og måtte til en forandring jobbe litt på turen sammen med oss to. Jeg kan bare håpe og krysse fingrene for at hun har samme dagsform om to uker og at det kan holde inn til et morsomt resultat.