OCR Norway

Dagens blodrøde 5 km!

Mari Weider

Mens alle andre (!) reiste til Stenungsund for å kicke igang hinderløpsesongen i Skandinavia, hadde jeg brått funnet ut at det tok nøyaktig 1 time og 11 minutter til Holmestrand. 9 mil, og den lille Leafen rekker ca 13 mil på denne årstiden. Fotballcupen til Nora var ferdig kl 1130, og Karoline skulle løpe 5 km i Holmestrand maraton kl 1430. Det regnestykket gikk finfint opp!  

Først ut var dog Supermann, som skulle forsøke å sette PB på 21 km. Siste gang han løp i 2009 var også målet under 1.30 - men dessverre er det fortsatt et mål som skal nåes! Vi får se hva 2019 bringer av flere halvmaratons!

 

IMG_9306.JPG

Hva gjaldt for min del var saken meget enklere, men desto større fallhøyde føler jeg. 5 km er en kort distanse i en løpers øyne og desto større «krav» til tidsplassering. Som jeg har sagt før er det skrevet sort på hvitt hva som anses som anstendige tider og når man på ingen måte er i nærheten av å være en rask løper øker fallhøyden ytterligere. Helt ærlig var jeg mer redd for å virkelig drite meg ut med store bokstaver idag, enn jeg har vært på noe annet løp. Men samtidig fristet det å løpe med jenta mi idag, vi er jo et team i år hun og jeg! 

Mitt motto er som vanlig - kan man ikke vinne skal man ihvertfall se smashing ut - i helt ny team-uniform!   Løypa var fin, sjø og bra utsikt, masse herlig publikum, blide løpere (!), liten stigning (23 høydemeter eller noe...) og en digg innspurt langs brygga. Klokka ble brukt til å følge med på kilometer og hastighet - og jeg registrerte kun med et halvt lukket øye at pulsen på ingen måte lå i en anstendig sone. For de som kan-seg-på-det så er pulsen også en god måleenhet for formen og dessverre er det bare å innse at med 16.43 minutter i sone 5, handler løping også mye om vilje...målet jeg hadde satt var ihvertfall ikke over 30 minutter, men en drøm var under 25, og med Karoline i mål på 24.32 og jeg noen meter etter, kunne jeg lettet synke sammen på brygga - 5 km på anstendig tid og ikke gjort skam på meg selv idag heller. Faktisk så er jeg litt stolt, jeg tror jeg kunne pushet litt til hadde jeg løpt alene - men fy søren så gøy det er å  være team med verdens beste jente ❤️  KlemM   

Mitt motto er som vanlig - kan man ikke vinne skal man ihvertfall se smashing ut - i helt ny team-uniform! 

Løypa var fin, sjø og bra utsikt, masse herlig publikum, blide løpere (!), liten stigning (23 høydemeter eller noe...) og en digg innspurt langs brygga. Klokka ble brukt til å følge med på kilometer og hastighet - og jeg registrerte kun med et halvt lukket øye at pulsen på ingen måte lå i en anstendig sone. For de som kan-seg-på-det så er pulsen også en god måleenhet for formen og dessverre er det bare å innse at med 16.43 minutter i sone 5, handler løping også mye om vilje...målet jeg hadde satt var ihvertfall ikke over 30 minutter, men en drøm var under 25, og med Karoline i mål på 24.32 og jeg noen meter etter, kunne jeg lettet synke sammen på brygga - 5 km på anstendig tid og ikke gjort skam på meg selv idag heller. Faktisk så er jeg litt stolt, jeg tror jeg kunne pushet litt til hadde jeg løpt alene - men fy søren så gøy det er å  være team med verdens beste jente ❤️

KlemM

 

IMG_9317.JPG
IMG_9326.JPG
IMAGE.JPG