OCR Norway

When too much is too much!

Mari Weider

Etter at den totale gangsperren fra Mallorca har gått over til kontinuerlig murring i hele kroppen var det på tide å komme igang igjen. Tirsdag ble en deilig date med Helene-min! Er alltid så godt å være sammen med henne, umulig å ikke smile og le så i tillegg til styrke økta vår hadde vi også 45 mins med styrke på lattermusklene:

- mark i serie opp til 70 kg (tungt nok for hamstringen min nå) 

- gående utfall med kettlebell over hode

- chins

- skitch 2.0 trening  

- Bjartes heng/planke challenge

 

IMG_8279.PNG

Gårsdagen var det verre med...etter 4 timer søvn, foreldresamtale, husvask og middag - tenkte jeg det var en god ide med en roooolig langkjøring. Og de av dere som har løpt langkjøring med meg vet at det går rolig!  

Nora og jeg gjorde oss klare - fotball + langkjøring - blir møtt av sludd og snø og ca 10 cm med slaps på veien. Vanligvis er det Nika som drar meg, i godt driv med ørene lagt i fartsretningen - igår var det jeg som dro henne. Ørene fortsatt bakover, men nå mer sånn «er dette virkelig nødvendig??» Jeg må innrømme at jeg stilte meg det samme spørsmålet - seriøst - hvem drar frivillig ut i mørket, kaldt og vått - bare for å more seg med å samle flest kilometer på Strava!! Altså...

 

IMAGE.JPG

Enda godt man har vanntette in-ears så slipper man å bekymre seg for det! 

Planen igår kveld var å kose seg med et ørlite (!) glass vin mens jeg pakket til fjellet - istedet ble det fosterstilling under ullteppet sammen med en iskald Nora. Var ikke noe mindre slaps på fotballbanen visst... Et tappert forsøk på å komme seg på bena etter at jentene var i seng, ble raskt nedstemt av en kropp som sa «nei takk - gå og legg deg!» Så vin, fjell og pakking får bli idag - igår ble lyset slukket før 2230...og ingen protesterte, hverken bikkja, magen min eller huset - som endelig var gullende rent igjen. 

KlemM

IMAGE.JPG

En som gleder seg til mindre vann i gata