OCR Norway

VM dag 1!

Mari Weider

«Må dere lage så mye drama??»

Tro meg, jeg skulle så gjerne vært alt foruten! Akkurat hva som har skjedd vet jeg enda ikke, men utifra symptomer og historikk antar jeg at Karoline har fått i seg noe spor av gluten. Resultatet da som vi ofte ser er at hun slåes i bakken av en voldsom kvalme og mister all energi. Dette henger ofte i en ukes tid, og medfører mye frustrasjon hos både mor og datter. Nå hang altså VM i en syltynn snor som jeg strengt tatt trodde hadde røket…men i siste liten ble flybilletter booket på nytt og kl 0945 var Nora og jeg på plass på Stansted. Kl 1045 parkerte vi på Kelvedon Hatch og 1115 var vi på banen. Karoline hadde start 1145, så med en 30 minutters margin holdt det akkurat til startstreken, liten pep-talk med coach Graham, litt bilder og så var hun igang. At nervene til både mor og datter var til å ta og føle på var ikke til å stikke under en stol. En tåre i både mitt og hennes øye…men husj nå, kom deg avgårde, ha det gøy!!!

At alle som reiser til VM har ulike agendaer er også et faktum. Noen kjemper om pallplasser i toppen, noen er stolte over bare å få stå på startstreken, noen har hindre de slåss mot og ønsker å vinne over, noen har indre kamper, noen har egne mål. Sånn er det bare.

Med nesten en ukes hangling og de siste 2-3 dagene uten mat og nesten ikke drikke, var målet til Karoline enkelt, ha det gøy og (prøv) behold båndet! Jeg visste hun var god for det, og la derfor litt ekstra press på skuldrene hennes. Det er også en sport i stor vekst og gruppen 13-19 år er og kommer til å bli enda hardere i årene fremover. Trening for barn systematiseres på lik linje med andre idretter, og du skal både være rask, utholden, sterk i hodet, sterk i kroppen og smidig! Det kreves store mengder med ulik trening for å nå helt i toppen. Karoline har fortsatt en vei å gå, men er en meget habil hinderjente som jeg håper jeg kan pushe neste året både til å bli raskere på hinder, enda sterkere og en bedre løper!

Men med en hel flokk av følge som løp etter henne mellom alle riggene, så ble hinder etter hinder løst. Båndet ble med hele veien, weaver som siste utfordring og deretter var det strak vei mot mål. Tempo økte betraktelig og over den siste veggen var det en sterk, rå og lykkelig jente som raskt kom seg over. Ble møtt i mål av Brian vi kjenner fra Toughest, Tommy som kom rett bak henne i mål og hele fangjengen med Supermann, Marcus, Sharon og Nora i spissen. Mor sto på feil side av målområdet og kunne med tårer i øynene (herregud så mye sipping) lykkelig observere hvordan eldstejenta ble tatt imot, klemt og gratulert av alle. For en fantastisk dag og en lykkelig slutt på 3 km’ern!

…og siden vi alle kommer med forskjellige mål…mitt mål er på ingen måte å matche Stjerna mi, men Gud så gøy det hadde vært å banke Stairway to heaven…og beholde båndet litt nærmere mål da. Så får vi se hva værgudene bestemmer…

KlemMari