Igår handlet ikke om meg! Ikke på noe som helst vis. Selvom jeg virkelig hadde det gøy igår, og satt igjen med et smil om munnen da jeg landet i sofaen hjemme. For å være hos Bjarte med gjengen min er bare så utrolig herlig, alle de fine menneskene, snille, gode, morsomme - det bare får meg til å sveve noen timer.
Men - igår var det konkurranse! Visst var det spennende, stemningen var til å ta og føle på før start, om det var Bjarte og meg som var mest spent, eller de 4 som skulle konkurrere - ja det skal ikke jeg uttale meg om...men uansett. Fellestart hørtes for meg helt villt ut, 100 meter ned til flagget, vending, tilbake til låven og 4 hinder som ventet - dipswalk, monkeybar, irish table og traverse wall. Så drøye to km ut i skogen med bl a div over/under hinder, bæring, sternumcheckern og cargonett.
Faktisk var det Tommy som kom seg først inn til dipswalken, og for en teknikk på monkeybaren...jeg har aldri sett maken! Det var som han bokstavlig talt fløy gjennom. Og jeg lover dere, begge hendene forlot tidvis barene! Helt rått. En god glippe til konkurrentene sine hadde han da han la ut på første løping etter traverse wallen.
Nå tok det noen minutter før vi fikk de tilbake og ikke overraskende var det Kim som nå hadde tatt over ledelsen. Det er altså få som har den løpekapasiteten han har. Men tett i rygg, Johan..og et lite stykke bak der kom Kilian. Tommy hang fortsatt med, men med hans styrke på hindrene og sist inne til laksetrappa, peg og mountainclimber sikret Johan og Kim forspranget sitt. Dog var det tight på denne runden da pegboardet virkelig krever sin mann og med direkte overgang til mountainclimber.
Ny runde ut i skogen, Kim og Johan leder fortsatt an, og ikke overraskende (igjen) er Kim atter i ledelse inn til neste hinderbonanza - nå begynner de virkelig å bli slitne - Ringer, vegg, tau, nunchaku grip og cargo nett. Tommy har dessverre fallt litt av nå, det er tydelig at kampen om førsteplassen står mellom Kim og Johan, Kilian sikrer seg inn på en foreløpig pen 3.plass...men enda kan mye skje.
Etter nye 2 km i skogen venter nemlig ninja steps, hang free peg board, traverse ringer, spinning wheels, ufo rope climb og devil stairs. Det er utrolig fascinerende å få lov å studere disse gutta på nært hold hele veien, men samtidig er det litt godt å se at de og blir slitne og innimellom må trekke pusten både 2 og 3 ganger før de går i gang med et hinder. Men enda har vi til gode å se noen burpees. Kim og Johan fortsetter å dra lasset i front, Kilian ligger pent i midten og Tommy kjemper tappert i baktroppen, ingen har gitt opp håpet enda!
Nå begynner det å bli folksomt i låven, og det er lett å sette pailabbene i veien for gutta da det ikke er helt lett å følge med lengre, mens jeg trodde Kim hadde noen morsomme fraser til meg i forbifarten, pustet han egentlig ut mellom hindrene..."du - står - i - veien - Mari"...ja altså...relativt kjapp til å hoppe jeg og når jeg oppdager at jeg står plantet godt i bingen til Devils stairs :/
Siste løperunde ut...Bjarte er spent nå...gutta kommer tilbake, Kim har nå en solid ledelse på Johan, 10 meter komborigg (kanskje noe av det mest krevende hos Bjarte), single helix og rumbling dice - altså syre i overkroppen folkens! Dragonsback, traverse rope climbe og til slutt rampa! "Du har et forsøk Kim!" roper Bjarte. Kim nikker, puster, puster igjen og løper! Sikrer seg lett til toppen - og jeg hører forbauset at Bjarte roper "Beklager Kim!" ...hva skjedde? 15 burpees? En kjapp ordveksling mellom dommer og utøver, Kim har tatt på en av jernbjelkene under toppen og får underkjent forsøket. Kjapt igang med burpees...nå kommer Johan...stopper, trekker pusten...løper, tar sats og bokstavlig talt flyr til toppen. Begge hender trygt på toppbaren, slipper seg kontrollert ned og spurter mot mål, akkurat idet Kim reiser seg og setter etter. Johan kommer i mål 5 meter før Kim...og ja jeg blir vel bare stående og måpe litt. Hinderløp er og blir hinderløp. Du vet aldri når ting kan skje, og mens jeg nok holdt en knapp på Kim underveis - lot ikke Johan en slik sjanse gå fra seg. Kilian sikrer seg elegant 3.plassen og Tommy kommer i mål med et smil til 4.plassen.
Nå skal ikke jeg uttale meg om følelser og slikt, men tilsynelatende ingen vonde miner resten av dagen og igjen vitner det om hvor uendelig flotte disse gutta er, de står på startstreken som venner, kjemper tappert men rettferdig underveis (så ikke antydning til en hoftetakling en eneste gang!) og på målstreken er de atter beste venner. Det er sånne gutter vi liker og flotte atleter! Men igår var det altså Johan Ingemarsson som tok med seg seieren hjem!
Men - nå ble det en liten avhandling her om gutta først og seff er jeg stolt av dem. Men overskriften min idag handler jo egentlig om min egen lille hinderløper - Karoline! Ja Nora er rå hun og, men igår toppet liksom Karoline hele kransekaka med først å kjøre ringene gjennom, så rett over på monkeybar og irish table fant hun plutselig ut at hun klarte helt alene!! Og så ville hun teste dragons backen...da måtte jeg spørre Bjarte hva han mente. Grønt lys og tommel opp, deilig å ha han stående der og guide Karoline gjennom det, og etter et par direktiver hoppet hun bare! Altså...her står voksne folk og nøler i timesvis..mens lille jenta bare kaster seg ut i det! Fy søren så kult!
Som om det ikke var nok, gikk hun direkte over på traverse wallen og så ble med meg på en tur ut i skogen. Mens jeg drasset med meg en 20 kgs sekk ble tempoet akkurat passe bedagelig for henne og vi kunne nyte både skogsterreng (gjørme) og sola!
Nå hadde hun altså tydelig ikke tenkt å gi seg med dette, mens jeg sloss med spinning wheelsene til Bjarte hadde hun i hemmelighet alliert seg med Super-Nina og plutselig kom de bort til meg - "se hva vi klarer da!" ...ehhh ja - de to var jo ikke snauere enn at de hadde gitt seg i kast med Rumbling dice, den svære tunge jernkolossen til Bjarte som jeg aldri har vært i nærheten av å rikke. Lille jenta spratt opp og skulle vise - jommen sa jeg smør...lett som en plett. Og så stolt var jeg av de begge to, at jeg gadd ikke engang å lukke opp sjalusidøra, istedet fikk de pent vise meg teknikken - og bare noen minutter senere var vi 3 superhappy jenter! Og jeg...ja tenk å lære et så krevende hinder av min lille store hinderløper på 12 år!!! Jeg bare digger det!!!
Dette ble mye folkens, men sånn er det når det er så mye å fortelle!!! Nå skal jeg testpakke sekken min til Agoge! Wish me luck!
KlemMari
Jeg må bare beklage bildekvaliteten...men når man velger å ha livesending istedet for å ta bilder får man skylde seg selv! Takk til Louise som ihvertfall filmet så jeg kunne screenshot'e noen bilder til oss