God morgen folkens...hverdagen ja. Fytti rakkeren nå er den tilbake ass. Heldigvis kan jentene sove lenge og kose seg enda, men idag var det syyyykt hardt å stå opp. Husker plutselig hvordan turnuslivet kjennes på kroppen...og jeg tør ikke engang tenke på hvordan det kommer til å kjennes ut når klokka ringer 0300 på natten på lørdag for å stå klar på startstreken kl 0600...i regn! Fadern ass - det skotske været har visst bestemt seg for å gjøre ultrabeasten ekstra utfordrende for oss! Så Dom sto igår og banket ned de gamle hoppe fra stamme til stamme balansehinderet...skal bli interessant når de er klissvåte og vi er slitne :/
Men uansett - det blir en opplevelse for livet ;)
Igår ble lille-Dronningen feiret med brask og bram! Hun hadde selv vært med på butikkene (jada i flertall) og kjøpt inn pynt. Servietter, lys og pyntegirlander. Hun hadde pratet opp denne dagen så lenge, 10 års dag - ikke et tall å kimse av!
Og med sol fra blå himmel, en pappa som bød på Klatrepark og å få være sammen med de hun elsker, så tror jeg og håper jeg hun hadde en deilig dag. Kontrastene var nemlig store for meg denne dagen. Som regel er jobb jobb for meg, jeg vil alltid det beste for pasientene mine, men av og til må jeg innrømme at noen kryper litt ekstra under huden min, og å komme hjem til min lille kjære var ekstra godt igår. Men også ekstra godt å se at hun verdsatte 100% alle gavene hun fikk fra store til små, koste seg med selskapet sitt og ga alle en god klem på slutten av dagen. En stolt mamma som la seg den kvelden - det er nemlig store kontraster på hvordan livet er!
KlemMari
Jordbærjenta mi <3