Du vet den følelsen du får når vekkerklokka ringer og du ikke helt vet hvor du er...og du har en sånn guffen følelse av at du har glemt noe... Hva skulle jeg ha gjort, hvor skulle jeg ha vært?? Åhhhhh ja...grep og styrketrening ja... sukk. Trekke dynen over hodet og skru av alarmen litt til. Endelig fikk jeg og kommet meg til VM og burde da for pokker ha klart å trene meg bedre opp. Dog kan jeg godt unnskylde meg med at bedre folk enn meg også kom i mål uten dette (forbanna) armbåndet, men det hjelper liksom så lite likevel. Jeg er en elendig taper således og jeg kjenner at igjen blir det vanskelig å møte blikket til folk. Snakket endel med Camilla aka Treningsfrue om dette...når det er så mange som vet hva man skulle, hvor man skulle - så kommer også spørsmålene "hvordan gikk det?" Og gjerne med spente øyne, litt som unger på julaften som venter på den store gaven...og jeg føler at jeg (igjen!) må skuffe og si...jeg klarte det ikke. Kvalmen sitter tett på - for om under to uker skal jeg gjøre det igjen...utfordre meg selv på noe jeg ikke har trent godt nok på! Ironviking - 42 km + (ifjor var distansen 45-48 km) 1000 høydemeter, x antall tunge hinder på under 7,5 timer. Gudene vet hvordan jeg skal klare det...jeg har ikke distansen inne, ikke tempoet...men heldigvis skal jeg ha med meg Supermann som farts-styrer. Han skal holde pacen oppe så tidsfristen kanskje kan overholdes.... til sammenlikning brukte jeg 10 timer og 40 mins på 50 km og 3600 høydemeter i Skottland i sommer. Det vil altså si at jeg må kutte 3 timer av den distansen så skal bli interessant....

Ligger på sofaen nå og venter på Supermann...en siste langtur i marka er målet mitt idag. Så blir det bare rolige middelsturer frem til neste helg....så får vi se om jeg kommer opp Valhallas trapper mens de roper "ironviking" over høytaleren!

KlemMari

dette bildet...her står jeg og studerer min Nemesis med skrekk i øynene (dere ser bare ikke blikket mitt...)