Husker dere jeg var så optimistisk når jeg printet ut programmet fra Runners World til maratondistanse? Vel...jeg var optimistisk...og er for så vidt fortsatt. Jeg er sikker på at jeg skal klare det! Men...jeg er så forbanna sta! Jeg skal liksom hele tiden gjøre ting på min måte...og nå som ingen er der for å banke meg i hodet lengre (savner-coachen-min...) så må jeg virkelig legge slaviske planer basert på dette løpeprogrammet. Jeg må sammen med min nylærte kunnskap fra diverse løpeeksperter, klare å flette sammen denne kunnskapen med dette programmet og mine egne behov! Jadda - lykke til med det liksom. Og det verste er at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg er jo allerede oppe i halvmaratondistanse i beina, men samtidig ser jeg at jeg må tilbake til mer strukturert intervalltrening igjen. Og ikke de samme intervallene hver uke, men intervaller av ulik karakter for å lure kroppen. Ja og så må jeg jo holde bakketreningen innabords...med tanke på hva som faktisk skal skje i Edinburgh om et år.

Så...denne uken kan jeg kanskje kalle en hard uke (det deles altså opp i harde og lette uker)...

Jeg har hatt:

- en rolig langkjøring i sone 1

- en progressiv bakkeøkt, kombinert bakketrening + progressivt tempo (sone 3-4)

- en klassisk bakkeintervalløkt (5 x 4 mins drag)

- lørdag - sone 1 økt over Besseggen

Styrke har blitt kjørt på plattingen hjemme med en 12 kgs kettlebell (utrolig hva man kan gjøre med denne) + egenvektstrening. Jeg skal ta hardere tak med styrke når jentene begynner på skolen igjen, da er det lettere å komme seg dit på fridager.

Neste uke blir altså en lett uke, og jeg skal sette meg ned og se litt på hvordan den skal se ut!

KlemMari

Rart med det...jeg vet nok at ikke alle har trua på meg....men jeg tror faktisk jeg skal klare dette. Må bare ta det rolig som Coach Robin sa til meg før! Babyskritt, men fremover hele veien!