Å være tobarnsmamma, jobbe fulltid som intensivsykepleier i turnus, være gift med en brannmann i turnus, trene for å prestere så godt jeg kan og være blogger/drifter av team OCR norway er ikke alltid en dans på roser. Faktisk krever det både blod, svette og tårer. Når jeg av og til kjenner på bunnen, kjenner på følelsen av "hvorfor gidder jeg?". Når jeg bare har lyst til å lukke sammen alt som er av sosiale medier, joggesko og mobilkamera.

Da kommer en helg som den vi akkurat har hatt, med sol, blide fjes og klapp på skulderen! "Så flink du er!" og "dette er så gøy!" og "fy søren se på oss!" For det har blitt et oss! VI har blitt en gjeng som er så utrolig verdifull! Sammen skaper vi magi, glede og samhold! Line setter ord på det i dagens Kondisartikkel om viking race - "den hardeste 10 km ever"! Men hvordan løser Team OCR norway det? Jo vet å peppe hverandre gjennom hele løypa, ved å gi hverandre high Fives på vei opp og ned hele Grefsenkleiva, ved å oppmuntre de stakkarne som var på vei opp bakken med tømmerstokken, mens de selv løp nedover. Ingen glemt og ingen løpt fra. Selvom noen måtte skifte i åpen natur (!), ventet store deler av laget nede ved målgang da den Walesisken divisjonen vår kjempet seg mot mål! Og for en heia-gjeng!!! Fy søren så stolt jeg er - da er det verdt både blod, svette og tårer.

Og dere - jeg får stadig spørsmål om hva slags kriterier det er for å bli medlem! Vel du må ha godt humør, være inkluderende og digge hinderløp!

klemMari