OCR Norway

Følelser...

Mari Weider

Så ligger man på sofaen igjen hjemme i Norge. Jeg begynner å bli god på dette å kjenne på forskjellene. Som Superman sier "imorgen møter vi veggen..." For det er litt sånn det er, helgen har vært så fantastisk og perfekt på alle måter. Vi har vært på tur med noen av de flotteste folkene OCR Norge kan by på, vi har vært sammen nesten 24 timer i døgnet, de siste 6 av døgnet har vi forsøkt å få litt søvn - men venner har kun vært en snap eller chat unna. En hotelletasje opp eller ned. Vi har drukket øl, vin, cola og prosecco. Av stettglass og kaffekrus. Vi har spist karb, proteiner - sittet på fancy restauranter med blåmerker enhver bokser kan misunne oss. Vi har grått, blødd, bannet, ledd og svettet sammen. Vi har vært høye og lave på livet. Vi har krabbet i gjørme, svømt i vann, klatret på fjell, hoppet over ild, bekjempet vegger, bøtter og trestokker. Vi har satt oss fast i piggtråd med tøy, hender og hoder. Vi har smilt i regn, sol, tåke og soloppgang sammen. 

Og kanskje det beste md hele turen - vi har hatt med jentene våre på deres første internasjonale hinderløp. Det var ikke fritt for en tåre i mine øyne da de løp over mållinja - men det var ikke bare jeg som var stolt, selv etter fullført et knallhardt sprintløp, hadde vi med oss flere av de andre rundt barneløpet og de var like stolte. Samholdet er komplett! 

Å ha en helg så fullstappet med deilige minner har blitt det viktigste i livet vårt, og å få lov å bli intervjuet av Reebok/Spartan race, som en hinderløpfamilie gjorde det hele så perfekt! Bildet med Joe de Sena skal rammes inn og henges opp. Kall oss gale, men det komplementerte bare det hele. Å møte mannen som har startet Spartan race igjen etter 3 år, få prate md han, ta bilder md han - spesielt da sammen med jentene - det var bare Picture Perfect for oss. 

Ikveld skal jeg prøve å få skrevet noe fornuftig til dere, jeg må  bare ligge og synke det hele litt til. Kroppen er mørbanket og hodet fullt med minner.

 

Tusen takk alle sammen som har vært med på denne helgen. Jeg gidder ikke begynne å ramse opp navn en gang for nå begynner det å bli så mange som gjør opplevelsene ekstra spesielle - både nære venner og fjerne bekjente. Dere er så fantastiske! 

KlemMari