OCR Norway

Toughest Malmø 7 mai

Robin Amundsen

Nok et løp er gjennomført og denne gangen var det Malmø i Sør-Sverige som var vertskap for Toughest Race. Malmø er nok det man kan kalle "hjemmearenaen" til Toughest, da både Toughest Lab og gjengen som står bak Toughest konseptet er fra Malmø.

Siden jeg har slitt med en belastningsskade under foten de siste månedene, var jeg spent på både form og hvordan skaden ville være den helgen. Jeg hadde løpt Toughest Race London to uker tidligere og jeg kjente da at formen var fraværende og skaden var ikke helt leget. Nå hadde jeg fått et par intervalløkter i forkant og foten var bedre, så jeg var positiv og litt bedre forberedt enn hva jeg var i London.

Værvarslet var strålende, så da vi satte oss i leiebilen fredagsformiddag (Robin Dolve og undertegnende) så var det i strålende solskinn og over 20 grader. Ikke det beste kjøreværet, men med god stemning og godt selskap så gikk de 5 timene i bil forholdsvis fort, vell vitende om at dette kom til å bli ei bra helg i Malmø!! Vi hadde selvsagt studert kartet over hinderne på forhånd og vi skulle ha oss en tur rundt banen på fredag før løpet, dette bar noe av det vi diskuterte og pratet om på turen. Det kan være lurt å llegge en slagplan på hvordan man ønsker å disponere løpet og valget av såkalte fastlanes som Toughest bruker som snarveier i hinderne. (Et vanskeligere hinder)

Vi kom ned fredag i 18 tiden og sjekket kjapt inn på hotellet før vi syklet bort til arenaen. Vi fikk leie gratis sykler på Radisson hotellet, det var veldig praktisk. Løpet er lagt til Ribersborg stranden i Malmø, et stort flatt område med mye gress og sand. Vi jogget rolig rundt hele banen og la strategien for morgendagens konkurranse. Jeg bestemte meg for å kjøre fastlanes på alt bortsett fra peg board, et veldig krevende hinder som var siste hinder før rampen. Så bar det tilbake til hotellet for å spise en stor pastarett og få skjønnhetssøvnen før konkurransen på lørdag. Jeg foretrekker pasta før konkurransedag pga høyt karbohydrat innhold, jeg vet magen tåler det og jeg elsker pasta ❤️

 Veldig klar for å kjempe om en topplassering før løpet

Veldig klar for å kjempe om en topplassering før løpet

 Høyt tempo ut fra start for å plassere seg til første hinder

Høyt tempo ut fra start for å plassere seg til første hinder

Eliten startet som vanlig kl 10, så jeg var oppe vel 3 timer før for å gjøre mine ritualer hva angår frokost og forberedelser. Vi syklet rolig bort til event området i 08.30 tiden og var klare før elitemøtet som var kl 09. På forhånd hadd jeg sett på startlisten at det var et meget sterkt eliteheat, sannsynligvis det sterkeste startfeltet i Toughest noengang! Jeg hadde lekt med tanken på en topp 10 plassering, men det var kanskje vel hårete med tanke på hvor lite jeg har løpt pga skaden og det sterke startfeltet.. Planen var uansett klar; løpe mitt eget løp og finne en god flyt og gjøre hinderne raskt og effektivt. Robin Dolve skulle løpe i qualifer heatet 25 min senere og han skulle gi meg en pekepinn på hvordan jeg lå ann etter Ca 2 km. Startskuddet gikk og som vanlig er det storkamp om plassene for å ikke kommet for langt bak på de første hinderne. Toughest hadde lagt et "bærehinder" som første hinder etter 150m noe som skapte litt kø og kaos. Videre kom vi igang med løpingen og farten på pulsklokka viste godt over 20km/t den første kilometeren, så farta var høy nok i massevis.  Det er veldig forgjort å starte for fort, man hiver seg på adrenalinrushet og de andre som beiner ut fra start. Jeg lot meg ikke prege av de som peste seg forbi meg så tidlig i løpet. Jeg visste de kom til å få det tungt de neste kilometerne. Løpet blir ikke avgjort den første kilometeren, det blir avgjort den siste kilometeren. Etter drøye 2km fikk jeg vite av min gode venn Robin Dolve at jeg lå som nr 24 i feltet,  altså godt bak i leksa. Lengre bak enn forventet, men nå begynte jeg å plukke løper etter løper :) Frem til 4 km-merket hadde jeg plukket over 10 løpere kun med god løping (det var svært få hinder første halvdel og ingen av dem spesielt vanskelig) og hadde nå fått los på de beste topp 10 løperne. Gode Toughest løpere som Axel Mendes og Ludvig Werkmäster hadde jeg passert. Dette ga meg stor selvtillit og det føltes ganske lett å holde farten oppe. Noen kilometerne senere fikk jeg ryggen til Conor Hancock (2 plass i Toughest London) og jeg ante en god plassering. Jeg hadde veldig god flyt i løpet og hadde disponert veldig godt i forhold til mange andre, spesielt de som startet for hardt.

Men så kom tvilen.. Jeg valgte en safe linjen på Platinum riggen (hadde jo planlagt fastlane), noe de 3 som lå rett forran meg ikke gjorde, de valgte selvsagt fastlane og fikk en god luke til meg! (Du er så feig Robin!!!!) dette gjorde at jeg mistet litt av godfølelsen jeg hadde fått og tempoet dalte, jeg følte meg straks mer sliten. Vi var nå inne i de siste 2 km av løpet og avgjørelsen var ikke langt unna. Jeg nailet fastlane med Salmon ladder og kom meg en plass lenger frem. Ante ikke hvilken plass jeg lå på i løpet, det er vanskelig hvis man ikke blir oppdatert av noen som ser på. Nå gjaldt det bare å prøve å komme seg i mål uten å gjøre noen store feil. En stor vannskile var blandt de sist hinderne og det var fantastisk deilig å lande i vannet!! Det var godt over 20 grader i lufta og varmen kjentes veldig godt under løpet. Jeg kunne merke at hinderspesialisten Axel Mendes nærmet seg  bakfra nå, og jeg fryktet han kom til å hente meg på det siste hinderet før den avsluttende rampen.

 Fritthengende Peg board

Fritthengende Peg board

 

Peg board er et veldig vanskelig hinder som stiller store krav til styrke, spesielt på slutten av løpet når man er veldig sliten. Jeg valgt den vanlige varianten mens klatreren Axel tok fastlane (fritthengende peg board) og snek seg forran meg.. Jaja, jeg torte heller ikke her å risikere en strafferunde, noe som kostet meg en plassering. Før rampen så jeg Michal Rajniak slet litt, men jeg hadde ikke energi til å ta en skikkeligsluttspurt for å hente han igjen. Han løp over målstreken Ca 5 sekunder forran meg. Rampen som var siste hinder gikk fint, nå var det bare å vente på resultatlisten...

 

image.jpg

11 plass i det knallsterkefeltet. Konklusjon: Meget fornøyd. Må nesten være det med tanke på den trøblete våren min. Løpingen gikk veldig fint og jeg har aldri hadd så høy snittpuls på noen konkurranser. Suverene Jonathan Albon vant overlegent igjen, med 2 minutter. Selv var jeg "bare" 2 minutter bak 2 plassen, så med litt marginer og bedre form så er ikke avstanden skrekkelig stor til de beste. Toughest leverte nok en gang et knall bra arrangement og det var enormt mye mennesker å så på løpet, kjempegøy! Jeg skal fortsette jakten på løpeformen og nå ønsker jeg å stabilisere meg i toppsjiktet. Flere poeng ble samlet til Toughest mini Tour med 11 plassen min og jeg er klar for mer poengsanking 4 juni i Stockholm.

 

 Fornøyde etter målgang

Fornøyde etter målgang

 Traff en god kjenning med elite vest som var like blid som alltid Mona Strande ☺️ 

Traff en god kjenning med elite vest som var like blid som alltid Mona Strande ☺️ 

En solbrent Robin takker for seg.