OCR Norway

Mestring på Farm Ninja Challenge

Mari Weider

God morgen alle sammen. Fy søren - så lett kan altså en helg snues...fra å skulle bli kul, til å bli bånn i bøtta - til å bli helt rå! For gårsdagen kan nesten ikke beskrives med ord...eller jeg skal nå gjøre mitt beste, men den stemningen som blir når de beste av de beste, de råeste av de råe og den harde kjernen samles...haha ja det er helt priceless. Det er så rart med det...men det er folk vi kun møter på løp eller reiser, en sjelden gang på trening, men når vi møtes er vi som bestevenner og nesten som vi fullfører setningene til hverandre. Det er skrøning, latter, tull og masse tøys. Og mens søte Matilde på Barskinggården var bekymret for både gjørme, og hullete tights - var vi mest opptatt av hva vi kunne hoppe på, klatre i, svinge oss i og hvor neste gjørmehull var. Og med Magnus på slep som fotograf, som bare gned seg i hendene mens han tittet inn i linsa og sa "rått", "det ble perfekt" og "nå har vi masse her!" Hehe han må tro vi var sprøyte gale ;)

Men alt dette skal jeg fortelle dere om ikveld hvis dere følger med på Runners World.

Imens vil jeg fortelle om Farm Ninja Challenge, som vi sveipet en kjapp tur innom på veien hjem. Jeg mener når vi først er i Rakkestad, kunne vi jo ikke kjøre hjem uten å ha sjekket ut låven! Og snille Bjarte tok i mot oss med åpne armer og lot oss leke fritt en liten stund. Og hvem som hadde det mest kult, vi voksne eller barna...det er jeg altså litt usikker på. Men gøy hadde vi det og for et rått sted. En rask times kjøring fra døra...og rett inn i hinderløphimmelen! Her var alt man bare kan drømme om...og jaggu litt til. Og jeg kan røpe så mye som at jeg dro derifra med en aldri så liten mestringsfølelse! At jeg ikke fikset pegboarden, eller ta flying monkey 1,7 m, eller ta hoppende chin-ups bekymrer meg pent lite. Men at jeg nailet veggen (som for spesielt interesserte er 10 cm høyere enn Viking Race veggen for treningens skyld) 3 ganger på rad, at jeg kom meg over Irish table først en gang på Barskinggården og så en gang her i låven, at jeg klarte hele ringlengden to ganger og koste meg i monkeybaren...ja det gjorde at jeg dro derifra med en enorm mestringsfølelse. Nå gjenstår det for øvrig bare å klare det når det gjelder som mest - i konkurransene...og ilddåpen kommer i London om en uke!

Men at vi skal tilbake til Bjarte er helt sikkert! Han hadde steinkontroll på alle hindrene som var der, alt var etter nøye standard og ingenting overlatt til tilfeldighetene. Så er det et sted man skal reise for virkelig å få trent og øvet til konkurransene - så er det Farm Ninja Challenge gården! Og den er under tak om noen lurer.

KlemMari

 

image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg