OCR Norway

Skader uken før et løp? Stress??

Robin Amundsen

Hva skjer i hodet på en utøver som får en skade i uken før et viktig løp??

Dette blir en post fra meg om den siste tiden og treningsarbeidet som er lagt ned til første løp 19 mars.

 Klatring og grepstrening blir prioritert denne uken

Klatring og grepstrening blir prioritert denne uken

Alt har fungert perfekt denne vinteren; Jeg har fått gjort all treningen som er planlagt, formen er helt super, jeg har fått mange sponsorer på laget og jeg har unngått skader; helt til nå..

Det er bare 12 dager til første hinderløp for året, Strong Viking Nijmegen 19km. Det er kvalik til både EM (12 juni) og VM (15 okt) i OCR, noe som er hovedårsak til at jeg valgte dette løpet. En topp 10 plassering i Elite klassen er alt som betyr noe for meg.
Jeg har kjent at det har bygget seg opp en forventning til mine prestasjoner, mest fra meg selv men også fra andre. Den gode formen jeg har for tiden har jeg på ingen måter lagt skjul på, og jeg kan med stolthet fortelle at 6-10 minutters drag på mølla flyter fint i 3:20 fart (18km/t) uten jeg dør av det. Det er en deilig følelse, som jeg vet å nyte!

Periodisering av trening begynner å bli viktig når man kommer opp i en ganske stor mengde. Og etter at jeg tok Vo2 maks test i januar, fant jeg ut det var nettopp Vo2 maks som var min "svakhet". Mye langkjøringer har gjort meg veldig seig og utholdenene, nå måtte jeg prioritere å trene opp hjertemuskelen med harde økter.
 Derfor innførte jeg harde og lette uker som skulle gå i 8 uker, 4 harde og 4 lette uker om hverandre. I de harde harde ukene var målet å kjøre terskeltrening annen hver dag mens de resterende øktene da ble restitusjonstrening. Greps og styrke trening ble lagt på de rolige dagene.
Den lette uken hadde jeg 2 terskeløkter og 2 langkjøringer (+90 min) resten restitusjon.
Denne måten å periodisere treningen på har fungert veldig bra, og jeg er sikker på at at jeg har klart å øke Vo2 maks min (ny test i starten av april)

Men nå i starten av forrige uke, kjente jeg murringer under foten.. En vond sene som jeg også kjente til på denne tiden i fjor. Jeg vet den kommer av overbelastning og at det ikke er fare for løpet neste helg.. Men alikevel er det utrolig frustrerende å få slike småskader. Nøkkelen nå er å være tålmodig å la senen få hente seg igjen. Jeg gjør de tiltakene jeg vet fungerer, så får det bare ta den tiden det gjør..
Forrige uke ble da litt amputert med løpefri tirs, ons og tors. Fredag testet jeg litt løping ca 3 km, lørdag 10km og søndag prøvde jeg med litt fart uten at det ga noe særlig positivt svar. I dag blir det nok en dag med løpefri. Så får jeg bare vurdere på nytt hver dag denne uken.

Så hva gjør man da når løpet nærmer seg med stormskritt og man har en liten seneskade??
- Jeg velger i allefall bort stress! Det skal ikke få stresse meg opp.. Jeg setter meg på sykkelen og gjør aktiviteter som ikke belaster senen. Klatrer mye, (bare ut denne uken) og kjører mye mage/rygg. Terskeltrening gjør jeg på sykkel og romaskin og jeg prøver å gå minst mulig på den vonde foten.
Nå er ikke skaden verre enn at om løpet hadde vært i morgen, så hadde jeg stilt til start. Men jeg konkludert meg at det er en lang sesong og jeg trenger ikke pushe det lengre enn jeg må.
De siste ukene har løpt ca 100 km i snitt og mengden utholdenhet totalt er ca 9 timer. Det er mye for en aktiv mosjonist, så noen rolige dager nå kan bare være positivt!

TÅLMODIGHET er denne ukens nøkkel.
Og det er et tips til alle som kjenner til slike småskavanker, ta det med ro og tren alternativt en periode.

Ha en fin treningsuke!
Robin