OCR Norway

Jeg er heldig!

Mari Weider

#traintogetherstaytogether

Det er så mye rett i denne hashtaggen. Og jeg er sykt heldig som er gift med en mann med de samme (gale) interessene som meg. Vi forstår hverandre og legger til rette så begge får trent det de trenger så langt det lar seg gjøre. Om en av oss er rastløs og trenger å komme seg ut, er det aldri "nei" i den andre sin munn. Og ikke minst setter vi enda mer pris på hverandres selskap i at vi kan reise ut og gjøre ting sammen. Vi er selvfølgelig ikke på samme nivå hva gjelder trening, men det spiller ikke noen rolle - vi reiser sammen, trener enten sammen eller hver for oss, og vi reiser hjem igjen sammen. Vi er sammen om treningen! Og det gjør oss godt.

I går kveld kom spørsmålet om jeg skulle løpe til jobb...jeg svarte vel hakket litt for muggen (jeg kan være litt muggen av og til), hadde akkurat stått opp og det siste jeg følte for var å løpe til jobb. Men i det spørsmålet er stilt, starter hjernen å jobbe på høygir, jeg vet jo at det egentlig ikke er noe alternativ...jeg har ingen unnskyldning, jeg har fri, treningsvinduet er åpent, jeg må benytte meg av det, jeg har planlagt treningsfri og hvile i dag...så hva nøler jeg egentlig med?

"...for jeg tenkte jeg kunne løpe sammen med deg til jobb, rolig langkjøring liksom!"

"Ja også kunne vi samle baller underveis!"

(Det skal sies at vi har blitt litt hekta på pokemon i det siste...)

Og som sagt så gjort, en uberenkel middag senere, litt sofakos med jentene, en god film, litt husarbeid delt på 2 (elsker når det skjer altså) var vi klare til ut døra litt over åtte. Det ga oss god tid til å både komme oss et godt stykke avgårde OG samle sammen maaaasse baller;)

Herlig tempo, sikksakkløping for å finne alle pokestopsene, ble det både masse baller og 13 km i potten min. Og Supermann, ja han tikket seff inn en god halvmaraton.

Takk for økta kjærsten min <3

KlemMari

Ps - og dere - stikk innom i kveld da - det er klart for ukens Atlet igjen, og det er bare å glede seg!