OCR Norway

I går var ikke dagen min!

Mari Weider

Jeg beklager at dere nok må finne dere i mye om denne helgen fremover - vi har hatt en helt perfekt helg og mye skal til for å overgå den! Når jeg kommer hjem til datamaskinen min har Supermann lovet dere et innlegg! For igår var nemlig ikke min dag. 

 Dog må jeg innrømme at jeg er bittelitt stolt over å ha fullført mitt lengste hinderløp så langt med god stil, og med ekte gjennomførelse - for de som lurer så ble ikke det blå armbåndet med meg over målstreken denne gangen heller... men nå skal det sies at arrangøren hadde gjort det nesten umulig for oss å klare Sagaen denne gangen. Med Watercage som hinder rett før var vi både iskalde og dryppvåte og hindervaktene sto bare å håvet inn armbånd fra både gutter og jenter. Ja unntatt Supermann da - han acet jo hinderet selvsagt!

 

IMG_4965.JPG

Mange synes nok det er litt drøyt når jeg går rundt og kaller oss for Supermann og OCR queen. "Beskjeden som alltid", som en venninne pleier å si. Men jeg tror nok de som kjenner oss skjønner ironien i det, og ler med oss. 

MEN...igår var Martin Supermann! På ekte! Han var er vandrende frynseteppe med nerver på fredag kveld, og jeg merket han forsvant litt i sin egen verden som han pleier. Jeg kjenner han godt nok nå til å begynne å nagge om oppmerksomhet, og istedet koste jeg meg med byen, det deilige hotellrommet vårt og den fakta at vi hadde vært fornuftige og gjort livet litt enklere for oss selv med å leie bil. Og det var jeg ihvertfall glad for da jeg forespurte Google om tiden til løpet - 55 minutter med bil! Takk for det! Vi så frokosten flakse og da jeg våknet kl 0620 var det bare en ting som gjaldt - opp fort som fy og finne frokosten før vi skulle reise senest 0730!

 

IMG_4865.JPG

Etter en snau times kjøretur var vi endelig fremme og vi skjønte det skulle bli en deilig dag. Nydelig terreng, fantastisk vær og kult eventområde som vanlig! Strong viking skuffer aldri! Dog ble det lettere panikk for undertegnede da vi først så køen for å få ut startnumrene og så køen for å levere bager! Men nå slår supermann til for første gangen denne dagen - "slapp av jenta mi, gå og start du så leverer jeg bagene!"  

 

IMG_4867.JPG
IMG_4866.JPG

Altså...husk nå er vi under 10 mins til start for meg og kun 30 mins til start for Supermann...ergo vanligvis ville han vært helt ute av seg selv...men nå sto han frem som roen selv mens jeg var cm fra sammenbrudd. Og takket være velvilje og selvinnsikt fra arrangøren ble starten forsinket med 10 mins pga køer og det siste jeg så før jeg som en kløne kom meg over veggen var smilet til Supermann og da jeg kom over på andre siden fikk jeg kysset mitt og avgårde dro jeg.

 

IMG_4872.JPG

Neste gang jeg møtte Supermann var på Weavern. Jeg regnet med at han kom til å løpe meg inn og med litt feilmerking fra arrangøren ble det en ekstra 3 km'isj på meg og på 18 km så jeg han. Endelig!! Og istedet for å møte en mann som var sliten og grinete, møtte jeg en Supermann som smilte og lekte seg gjennom weavern (hans mareritthinder) og møtte meg med "jeg har en superhyggelig løpekamerat her jeg, så vi koser oss!" Han oste av overskudd og stilen var elegant - (om jeg skal være helt ærlig så er han relativt sikle-digg i den nye onepiece drakten fra Skins! ) så en nytelse å få ligge litt bak der og nyte utsikten! Nå kom vi til endel bakker og et heftig bærehinder, og jeg fikk gleden av å løpe sammen med han i nesten 6 km! Og istede for å være den som må peppes, var han den som hjalp meg og flere andre over bl a Strong wallene (ja i flertall), han peppet meg opp bakkene, vi kom oss gjennom watercagen og så skiltes våre veier ved Sagaen. Litt motløse sto vi dryppvåte på begynnelsen (ja etter at han dro meg opp en såpeglatt skråvegg) og lurte på hvordan dette skulle gå, så var han plutselig borte. Jeg så han bortover spinningwheels, igang med ringtraversen og peg'en har han jo full kontroll på. 

Jeg derimot var overalt på den jæv...riggen i et tappert forsøk på å nå ringtraversen og peg'en. Jeg klatret over og under på det som kunne klatres på, holdt meg fast med nebb og klør og armer og bein - hindervaktene var rimelig irriterte og ropte til meg at jeg måtte henge under og det gjorde jeg jo så godt jeg kunne. Helt utslitt kom jeg til ringtraversen - lett! Og så var jeg der igjen...dryppvåt, iskald og med 26 mil i kroppen. Armene var som gummi og jeg sto sikkert i 10 mins før jeg startet - jeg ville ville ville klare det, men nei. Som vanlig - ca halvveis - datt jeg ned. "Kan jeg prøve igjen" spurte jeg forsiktig med bønn i blikket. "The whole thing?" spurte vakten. "Thats the rule of the saga!" Jeg visste jo det, men ville så gjerne klare denne for en gangs skyld. Men så sliten og kald...var det noe vits?? Motløs gikk jeg tilbake og startet på nytt. Lekte apekatt på nytt, klamret meg fast i alt som var av stenger, holdt fast i spinning wheel som om livet sto på spill, lekte meg gjennom ringtraversen...og så var det peg'en. Nye ti mins venting for å få litt saft i armene - og Nei!!! Skuffet kastet jeg fra meg armbåndet og tuslet mot Wallhalla steps. Glad så jeg Sarah sto på toppen, endelig! Jeg fullførte uten armbånd men smilte på toppen, en god klem og kyss fra Sarah, hånd i hånd hoppet vi ned, fikk armbåndene våre og tok finisher foto sammen. Hva mer kan man ønske seg, gode venner, og en god følelse i mål, selvom sagaen forblir ubeseiret så tenker jeg at en dag...en dag skal jeg klare den!

 

IMG_4885.JPG

Nå kom min store oppmgave - trodde jeg - være sterk for supermann! Jeg skiftet fort, trodde det holdt med ull, OCR genseren og dun...men rystende av kulde og blå på leppene, måtte jeg ta frem dry-robe i tillegg og fikk pelsluen til Sarah. Og godt plassert i solveggen ved Brother wall sammen med danskene i DOCRA, fikk jeg sakte men sikkert varmen igjen og var klar for å vente på Supermann og Claus. Det tok sin tid, men Brother wall var stor underholdning. Den var nemlig blitt godt vannet siden jeg var der og umulig å forsere på egen hånd. 

IMG_4883.JPG
IMG_4909.JPG

Utrolig kult å se alt samarbeide og hvordan folk kjempet for å klare dette. Det gikk så søla skvatt og publikum lo seg skakke. Helt fantastisk! Her kom endelig også Claus som kjempet med livet som innsats for å klare tidsfristen.... 

IMG_4902.JPG

...og endelig også Supermann...som kom inn alene:) "ikke bruk krefter på å prøve alene, du klarer det ikke!" ropte jeg til han! En velmenende hindervakt sa til han "du kan ta 15 burpees!" Hehe tenkte jeg, ja det var rette mannen å si det til! Bildet her sier alt!!!  

IMG_4931.JPG

Kodak moment! Supermann har her fått øye på en stakkar som blir kommandert i hurten og styrten for å hjelpe til så de kommer seg opp. Utrolig elegant forserer de Brother wall og det er kun innspurten og Wallhalla steps igjen. Men meg på slep i alt tøyet og dry-roben flaksende spurter han inn og selvfølgelig - igjen enda mer energi igjen og hjelper først en fyr opp, før han selv blir hjulpet opp første skrittet og så med armene over hodet kommer imål. 

 

IMG_4941.JPG
IMG_4945.JPG
IMG_4950.JPG

 "Ironviking!"   ropte speakeren hver gang en av de grønne vestene kom til syne på toppen. Ingen tvil om hvem som var dagens helter! Og for en innsats! Med ekstra lange kilometer og rot i løypemerkingen løp de mellom 45-48 km med over 100 hinder og 1000 høydemeter. Underveis var jeg glad det ikke var meg som holdt på...men nå kjenner jeg på misunnelsen på tidenes råeste medalje og kuleste t-shirt! Ingen tvil om hva som må skje i oktober 2017! 

 

FullSizeRender.jpg
IMG_4960.JPG
 Dagens råeste og definitivt verdig Supermann stempelet! Jeg er ikke lengre i tvil - Martin er og blir en ekte supermann, og med stil og i ekte OCR spirit fullførte han det foreløpig hardeste hinderløpmaratonet i Europa! 

Dagens råeste og definitivt verdig Supermann stempelet! Jeg er ikke lengre i tvil - Martin er og blir en ekte supermann, og med stil og i ekte OCR spirit fullførte han det foreløpig hardeste hinderløpmaratonet i Europa! 

IMG_4971.JPG

Bling alarm! Jeg vil og ha!!! 

 

IMG_4969.JPG

Med det setter vi kursen mot Paris for middag der og så videre mot Gardermoen! Ha en herlig dag! Og hvem blir med meg til Frankfurt i 2017? 

klemMari

 

IMG_4870.JPG