Camp Weider

Ord og tanker fra meg rundt hinderløp

Martin Weider

Hei alle gale hinderløpere i vårt langstrakte land. Mitt navn er Martin Weider og er 41 år, gift med Mari Weider og har to fantastiske barn, jeg går under tilnavnet (supermann) når min kone skriver om meg. Vet ikke om jeg fortjener det navnet men det er en artig greie mellom oss to. Jobber til daglig som Utrykningsleder i Nedre Romerike Brannvesen. Dette kan til tider være en utfordrende jobb og man må ta avgjørelser raskt. Det er viktig å holde hode kaldt og ikke stresse. Det blir noe av det samme i hinderløp, stresser man på et hinder så vil man mest sannsynlig gjøre feil og man må utføre en ekstra straff før du får løpe videre. Noen hinderløp er organisert slik at deltagerne ikke får vite noe om banen på forhånd eller nøyaktig hvor langt det er. Dette er noe jeg personlig liker best, da det er med på å styrke psyken og mestringsfølelsen ekstra mye. Det blir mer lik den måten jeg jobber på til daglig, da man aldri vet når ulykkene skjer eller hva man kjører på. Å løpe slike OCR løp gjør meg bedre til å takle stress i hverdagen og på jobb. Under løpet møter man forskjellige hindre og man må finne måter å løse disse på, på best mulig måte. Jeg mener at OCR sporten gjør meg bedre til å takle hendelser i jobben min, da jeg hele tiden blir pushet ut av komfort sonen under slike ekstreme løp.

Jeg ble introdusert til denne fantastiske sporten i 2013 da Viking Race arrangerte sitt første OCR løp i Norge. Det var med sterk tvil om jeg skulle delta, dette var jo noe nytt og veldig utenfor min komfort sone, da jeg på den tiden stort sett trente styrketrening. Det var med skrekkblandet fryd og sommerfugler i magen da jeg stod på start streken. Kunne jeg klare dette og hvor sliten ville jeg bli. Etter endt løp var jeg sliten og meget fornøyd med egen innsats. Mestringsfølelsen var enorm og jeg var bitt med det samme. Dette var tingen for meg, her kunne jeg få brukt for all min styrke og løpe egenskaper. Løpeegenskapene var ikke best på den tiden, men plasseringen var jeg fornøyd med. Dette var starten på noe nytt og spennende.

Trening har jeg drevet med store deler av livet, har nok kanskje ikke vært så allsidig men har da vært med på mye gjennom tiden. Bak meg har jeg 3 halvmaraton løp i Oslo maraton, hvor jeg har en bestetid på 1 time og 31 minutter. Har løpt til merke på Birken og deltatt på en rekke andre rene løp gjennom tidene. Alt fra terrengløp til rene gateløp. Ved siden av dette har jeg drevet med styrketrening og noe sykling. Har syklet Lillehammer – Oslo 3 ganger. Etter at jeg ble introdusert til OCR verdenen har jeg blitt helt bitt, ingenting slår et OCR løp. Det ultimate med OCR er at man får løpt i terrenget og møte hindre på veien som stykker opp løpingen og gjør det hele mer spennende enn bare å løpe. Når man bare løper kan man mer eller mindre ha tankene på andre ting enn å konsentrere seg om å løpe, i hinderløp må hode vært skjerpet og man må hele tiden forberede seg på neste hinder. Det er viktig å finne løsninger på hvordan man skal løse hinderet fortest og bruke minst mulig krefter. Noen hindre er laget på en slik måte at man må jobbe litt med seg selv for å i det hele tatt tørre å utføre hinderet. Det er nok mange som leser dette og kjenner seg igjen i hinderet til Toughest ved navnet Dragonback. Det er dette som gjør sporten utfordrende for alle typer mennesker, du blir presset ut av komfort sone og må pushe dine grenser hele tiden.

Da jeg liker det uvisse i OCR løpene og ikke er den raskeste løperen, liker jeg de lengste løpene. Det ultimate for meg er å ikke vite noe om banene eller hindrene på forhånd. Stå på start streken og ikke vite nøyaktig hvor langt det er eller hvor mange hindre man møter underveis gjør det ekstra spennende. I Norge har det vært Viking Race som bruker den norrøne og kjente setningen fra Oseberg skipet mennesket vet lite og de har alltid vært flinke til å ikke røpe noe om banen eller hindrene underveis, dog forteller de lengden på løpene på forhånd. X-Run bruker også X-en som det ukjente, de har som eneste løp i Norge en lagkonkurranse hvor man er tre stykker pr. lag der alle må løpe sammen hele tiden, hjelpe hverandre underveis og laget må være samlet hele veien i løypa. Detter gjør det utrolig kult og er med på å utfordre hele laget til å hjelpe hverandre mest mulig underveis for å komme raskest mulig i mål. Barskingen var nykommer i 2015 og leverte et utrolig bra løp med masse gjørme. De var det første løpet i Norge som kan kalles et ekte mudrun.  De hadde klart å tenke ut mange nye hindre som jeg aldri har prøvd før, selv etter mange løp i utlandet. Dette gjorde det ekstra spennende og var det beste løpet i Norge 2015 for min del. Det er utrolig bra at det kommer nye løp i Norge og jeg håper alle hinderløpere i Norge støtter opp rundt de hel norske løpene ved å delta. Skal sporten utvikle seg og bli større må alle som elsker denne sporten melde seg på de norske løpene. Det står ildsjeler bak alle de norske løpene og de jobber mange timer for at vi løperen skal få best mulig opplevelse. De tjener ikke store penger og jobber mange dugnadstimer for oss. Så jeg ber alle som elsker sporten å bli med på å støtte opp rundt de helnorske løpene i fremtiden. Det vil vi få igjen for ved at løpene får mulighet til å utvikle seg med flere spektakulære hindre som vi kan utfordre kroppene våre på.

Det som til nå kjennetegner OCR sporten er flotte varme mennesker som bryr seg om hverandre. Det er plass til alle, ikke bare de som ønsker å være best. Jeg håper vi kan komme like langt som i England der det er massive heat med folk som bare ønsker å ha det gøy i løypa. De stiller til start med de forutsetningene de har og ønsker å fullføre løpet med latter og smil. Mange går hele ruta og skaffer seg venner for livet, da alle hjelper hverandre. Det skal være rom for alle ikke bare de som er seriøse og stiller kun på startstreken for å vinne. Det eneste som er viktig er at vi skiller disse gruppene i forskjellige heat slik at alle blir fornøyde. Eliten starter først, det blir da de som ønsker å kjempe om seier eller løpe mot de beste for best mulig plassering. De første heatene etter dette bør være med folk som ønsker å utfordre seg selv med best mulig tid. Slik at de som kun ønsker å ha de moro og kose seg i løypa stater i de siste heatene. Dette for å unngå kø på hindrene og man slipper at folk blir sure på hverandre, da de løper om forskjellige mål.

Etter debuten i Viking Race i 2013, har det blitt flere og flere løp. På min liste over løp jeg har deltatt på er Viking Race, X-Run, Barskingen, Tough Viking, Toughest, Tough Guy, Spartan Race og Mud 7

Vill dere høre mer om mine opplevelser innen OCR verdenen, let me know ;)

Martin aka Supermann