OCR Norway

En helg fyllt med alt det beste jeg vet!

Mari Weider

Supermann og jeg er sånn ca aldri på fest sammen mer. For det første er vi jo kommet i en alder der fest ikke akkurat vanker annenhver helg, ikke har vi verken tid eller ork til det heller - og ting har også forandret seg en god del siste årene. Men denne helgen var vi bedt i 40 års lag hos en gammel venn av Supermann. Og i motsetning til hvordan de siste årene har vært hadde vi begge fri den helgen og det skjedde ikke noe annet. Vi kunne komme begge to. Så gøy!!! På tross av x antall kjoler i skapet mitt, hadde jeg funnet en nydelig kjole jeg bare måtte ha - jeg ville at alt skulle være perfekt denne kvelden! Og det ble det! Følte meg som Askepott...men danset til klokken var langt over 12 ;)

Men før festen hadde jeg mast meg til en løpetur - det var sol fra blå himmel og jeg ville tilbake til Larkollen der vi løper hver sommer. Det er verdens beste sted å løpe, og jeg så for meg en sånn en rosenrød, lett fin løpetur som skulle være en perfekt oppvarming og et aldri så lite forspill til resten av kvelden...jeg glemte bare to ting...jeg skulle på tur med Supermann...OG sola går ned tidlig nå sent i november...veldig tidlig. Kl 15 Sharp løp vi fra bilen, det var god stemning helt til vi hadde løpt 20 meter...da kjente jeg at formen ikke var der....jeg irriterte meg allerede over en tynn boblejakkesak jeg hadde dratt på meg fordi jeg var redd det skulle bli kaldt - og det ble IKKE kaldt! Og jeg hadde puttet mobilen i lomma og tenkte naivt at det skulle være ok...uten det vanlige løpebeltet som selvfølgelig lå igjen hjemme. Det tok bare 100-200 meter så danset allerede Supermann langt foran meg og jeg kjente humøret ble mørkt. Og når man skal løpe i X antall kilometer og humøret er mørkt etter 200 meter...ja da blir turen lang!

Men all trening er god trening...og ikke minst skulle vi teste den nye drakten vi hadde kjøpt...eller Supermann skulle teste - jeg orket bare ikke! Skal fortelle dere mer om dette i morgen - men jeg kan røpe så mye som at drakten er offisielt godkjent!

 Ser dere Martin?   

Ser dere Martin?

 

 Gale mannen kastet seg rett og slett på sjøen for å teste den nye dressen sin!

Gale mannen kastet seg rett og slett på sjøen for å teste den nye dressen sin!

 Jeg nøyde meg med å vasse litt til knærne...

Jeg nøyde meg med å vasse litt til knærne...

Og bare for å gjøre hele turen perfekt (!) gikk solen ned da vi hadde ca 5 km igjen til bilen...og jeg kan love dere at når man er i skogen på Larkollen blir det MØRKT når det blir mørkt! Skikkelig mørkt...og jeg er ikke lommekjent akkurat...Supermann 50 meter foran meg som en mørk mørk skygge som jeg mer enset enn så...jaja en skikkelig mental treningstur kanskje mer enn fysisk trening - men ukens langkjøring er i boks! 13 km med gjørme, vann, glatte steiner, røtter og mørke. Var kos så lenge solen var oppe da....

Denne uken har vært viet til Viking Race og hva er vel da bedre å avslutte med å presentere dette nye medlemmet av Viking Race familien..."Hva skal vi gi i gave til John Richard, Martin?"...jo deltakelse i et av Viking Race sine løp i 2016 seff! Som sagt så gjort - vi gleder oss til å stå på startstreken med deg Richard! Så får vi se om det blir du som jager Supermann eller Supermann som jager deg ;)

Helgen fikk den perfekte avslutningen med denne fine gjengen - julegateåpningen i Lillestrøm!!! Alltid like vakkert og kanskje den viktigste markeringen i disse turbulente tider - fokus under tenningen var å ta vare på hverandre og hjelpe hverandre til å lyse opp en annens hverdag!

Ha en deilig søndagskveld - nå skal jeg henge opp julegardiner og stryke duker! Klar for en ny uke med mye spennende i morgen - og da også et nytt løp!

KlemMari