Camp Weider

Dagen derpå...

Mari Weider

...fredag kveld hadde vi en utrolig koselig middag med fine folk ute i Lillestrøm. Gode og mette og varme om hjertet dro vi hjem, en kjapp tur innom Kiwi for å kjøpe litt fredagsgodis som vi skulle ha ved siden av "gullrekka" på tv. Med en liten jente i hver vår armkrok koste vi oss gjennom Norske talenter og kysset de i seng kl 22 som seg hør og bør, før vi benket oss til med Senkveldgutta...men så stoppet også kosen. En kjapp tur innom VG.no og Supermann kastet seg over fjernkontrollen...galskapen som møtte oss på tv paralyserte oss de neste timene og i stedet for å få en tidlig kveld og en god natt søvn, ble vi sittende som to zombier og se på alt det grufulle som utspant seg på tv.

Tilslutt måtte vi komme oss i seng, men grudde oss til det som vi visste kom til å møte oss på vg dagen derpå...det var helt uaktuelt å sette på tv'n foran jentene...vi lar de få med seg mye...men noe må vi også kunne velge til en viss grad å skåne de for. I hvert fall med tanke på at vi om bare et par timer skal sette oss på en plaskebåt og seile nedover mot galskapen. Hadde aldri i verden fått Nora ut av Sundkroken hadde hun sett en brøk del av hva som skjer i Paris nå.

Men hva skal man gjøre...jeg må innrømme at jeg av og til lurer på hva slags verden vi har født barn inn i...men hvordan skal vi la dette prege oss. Dagen derpå er tom...det kjennes tomt ut inne i meg...tomt, men på samme måte vondt. Maktesløsheten er til å ta og føle på. Hvordan skal vi kunne forsvare oss mot denne ondskapen? Og hvordan skal verden bli som barna våre vokser opp i. Hvilke verdier skal vi gi dem? Hvordan skal vi kunne si til dem at verden er et godt sted...når den gang på gang viser oss at den ikke er det. Men skal vi la det onde vinne? Skal vi tillate oss å gi dem gleden av at vi blir redde og begrenser livene våre... eller skal vi velge å fortsette å leve? Det kjennes ikke ok å reise lengre...det kjennes ikke ok å dra på konsert, på store forsamlinger...men likevel...lar vi redselen vinne, taper vi.

Dagens trening ble 4x4 ute i deilig høst luft, musikk på ørene, bare la hodet tømmes og tankene flyte. Nå skal resten av helgen nytes med de kjæreste jeg har - det er det som er mest verdi av alt!

Ta vare på det du har kjært!

KlemM