OCR Norway

Nina Sandberg

Mari Weider

Har du noengang møtt et menneske som bare smiler?? Vel...nå har jeg ikke møtt Nina om morgenen, men jeg har sett henne etter 235 burpees (!), jeg har sett henne ta innspurten til mål med syre sprutende ut av ørene og jeg har sett henne dekket i gjørme fra topp til tå - OG hun smiler ALLTID! Noen mennesker bare imponerer så enormt,og jeg er så stolt (igjen!) over å kunne ha Nina som ukens atlet. Da jeg spurte henne sa hun"Sikker?? Det er jo så mange andre rå mennesker der ute!" Ja det er mange rå mennesker der ute, men jaggu er Nina høyt oppe på den råhetsskalaen, og haha det kuleste er at jeg sitter med all makt i denne sal og får lov å håndplukke atleter jeg har lyst til å presentere her inne. Og denne uken er det Nina sin tur - kos dere med henne <3

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Jeg heter Nina og er 30 år.  Opprinnelig fra Skien, men bor i Oslo sammen med gubben som også løper hinderløp.

Da jeg var yngre spilte jeg fotball og drev med kickboxing en stund. Jeg har alltid likt å gå på tur og være ute i skogen med familien.

De siste årene har jeg for det meste trent styrketrening. Jeg jobber for en treningskjede så det har vært ganske naturlig å være på treningssenteret.

Jeg har egentlig aldri likt å løpe, men har allikevel forelsket meg i denne sporten, go figure!

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

En dag i begynnelsen av mai 2016 fikk jeg et innfall at gubben og jeg skulle løpe WOX Telemark. Det var jo i hjembyen og så jo ganske kult ut. Hadde da 3 uker på oss som vi skulle trene masse for løpeformen var heller dårlig, løp jo aldri... Så måtte jeg selvfølgelig trekke en betent visdomstann 2 uker før så det ble ikke så mye trening allikevel.

Vi trappet opp på løpet og skulle komme oss gjennom uansett. Vi så på elite pulja som løp av gårde og så skulle vi ut i neste pulje. Ca 300m inn i løpet kom den grusomme slalombakken, med svære fotballgutter som dyttet oss ned og det iskalde vannet som sprutet mot oss. Jeg gikk fra 100 til 0 energi og tenkte hva f**n er det jeg har meldt meg på! Kom meg opp bakken og ned igjen, hele pulja hadde løpt fra meg og jeg så bare DET blikket til gubben se tilbake på meg. Jeg hadde ingenting å gi, men jeg er fryktelig sta så stoppe det skulle jeg ikke. De neste 3km var grusomme og det gikk fryktelig tregt. Så plutselig etter en tur i iskaldt vann fikk jeg krefter igjen og resten av løpet var plutselig overkommelig. 10km med blodsmak i kjeften i 2 timer. Jeg var så sliten, men fytti for en mestringsfølelse jeg hadde. Var så stolt at jeg gikk med medaljen resten av dagen. Haha.

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Tough Viking på tryvann nå i begynnelsen av juni var veldig slitsomt. Bakker opp og ned i 10km var ikke bare fryd og gammen for å si det sånn! Der måtte jeg virkelig ta noen runder med meg sjøl for å komme meg opp de bakkene, men det gikk det å.  Bakkene og løpingen er virkelig det som er mest utfordrende for meg.

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Vil alltid huske det første løpet mitt, men også mitt først løp i utlandet var kult.

Jeg løp Mud Masters Biddinghuizen i Nederland i fjor høst og det var helt rått med 20.000 mennesker! Fantastisk arrangement og stemning.

Selvfølgelig også OCR Norway mesterskapet hos Bjarte på Farm Ninja Challenge tidligere i år. Kommer nok aldri til å glemme de 235 straffe burpeesene jeg måtte gjøre. Haha, var helt død. Var det ny rekord kanskje? :P

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder?

Det er flere av hinderne jeg ikke helt mestrer uten hjelp enda, men det hindert jeg frykter mest er Dragons Back. Jeg måtte kaste inn håndkle og klatre ned igjen på Toughest i Oslo i fjor og på Barskingen i år turte jeg heller ikke. Men jeg vet jo at det er så lett og at jeg egentlig klarer det for jeg gjorde den på Toughest Lab i Malmø i fjor høst. Stod ca 1 time på toppen før jeg hoppa, men jeg hoppa! Gjorde det flere ganger da, men av en eller annen grunn så stopper hode meg på løpene. Jeg SKAL gjøre den på Toughest i Oslo i år.

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

For en gjeng som driver med denne sporten. Skal lete lenge etter så mangle fantastiske, hjelpsomme og rå folk. Så mange smil, highfives og heiarop man får i løypa er helt fantastisk. Håper virkelig at nå som sporten blir større og større at man klarer å holde på det samme gode miljøet og at folk fortsetter å dytte, dra og heie på hverandre.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Ikke vær redd for å melde deg på løp, du klarer så mye mer enn du tror! Det er alltid noe som kan hjelpe deg i løypa om det er noe du sliter med. Ha det gøy!

Å trene på løping (tips til meg selv også!) og styrke i overkropp og grep kommer godt med.

Hvordan ser din trening ut?

Trener styrketrening på treningssenter noen dager i uka og er med i en løpegruppe som er hver torsdag. Kan virkelig anbefale og bli med en gjeng å løpe, får så mye mer push og motivasjon da enn om jeg løper aleine.

De neste ukene går jeg også 3 dager i uken på Barrys Bootcamp for å få litt fortgang på kondisen og utholdenhetsstyrke frem mot løpene i sommer.

Prøver også å få til en klatre/buldre økt i uka, noe som er supert for grepet.

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Gode sko med med godt grep. Fikk kjenne på hvor viktig det var på Tough Viking da jeg hadde valgt feil sko og hadde null grep i søla oppover i bakkene. Et skritt frem så skli to tilbake. Også elsker jeg å løpe i OCR Norway vesten min, da får jeg ekstra motivasjon J

Hva er din inspirasjon og motivasjon?

Jeg er ikke den raskeste eller den sterkeste, men jeg får kjempe mye motivasjon av å se at jeg blir bedre og bedre for hvert løp.

Synes det er gøy og løpe sammen med gubben og at vi har noe vi kan trene mot sammen.

Og selvfølgelig alle de spreke, rå folka som fortsetter og imponere gang etter gang. Er kjempe gøy å se på fremgangen til alle og det er så gøy at så mange gjør det så bra! Er umulig og ikke bli inspirert av Ocr Norway gjengen!