OCR Norway

Siri Vaggen Kanedal

Mari Weider

Ukens atlet er ei dame jeg er stolt av! Så enkelt kan det sies. Men jeg kan gjerne si mer om henne også. Hun er en av de med bein i nesa og en stå-på-vilje herifra til månen, og hun gir seg ikke! Hun er relativt fersk i hinderløpssporten, men allerede bevandret også. Hun har kjempet seg gjennom Toughest Oslo - kanskje det råeste og hardeste Toughestløpet som er, men hun har også allerede debutert i utlandet, nærmere bestemt Strong Viking -et løp jeg personlig har enorm respekt for - men der angret hun litt...på at hun ikke tok mellomdistansen! For det var jo der alle de morsomme hindrene er! Så i 2017 tar hun skrittet et hakk videre der. Hun skal også i år være med på kanskje det som blir den kuleste teamturen av de alle, til Edinburgh, der hun debuterer i Spartan Race, og jeg kan skrive under på at Spartan i Edinburgh ikke er for pyser! Men Siri er ingen pyse så det er null problem! I tillegg er Siri ei av de blideste damene jeg har møtt, hun smiler og ler alltid - og er en enorm ressurs i team OCR Norway. Jeg er derfor litt ekstra stolt av å få lov å presentere Siri som denne ukens atlet!

Fortell oss litt om deg og din treningsbakgrunn.

Siri Vaggen Kanedal, 42 år, gift med Lars

Min treningsbakgrunn er svært beskjeden. En pokal fra Gratangscupen (langrenn, gitt på antall oppmøter) tidlig på 80-tallet var jeg lenge stolt av. Jeg kjørte mye slalom i ungdomstiden, senere klippekort på svømmehallen og på treningsstudio som ikke ble alt for flittig benyttet.

Hvordan startet du med hinderløp og hva var din første hinderløpsopplevelse?

Det var min kjære mann som først begynte å snakke om OCR, hinderløp og gjørmeløp. Jeg hang vel ikke helt med i hva han snakket om, men til jul 2015 fikk jeg billett til Toughest Oslo av han. Hjelp! Etter hvert begynte det å sige inn hva jeg skulle være med på og på tirsdag 15. mars 2016 hadde jeg motet meg opp til å ta min første frivillige løpetur noen sinne. Den var på 1,42 km og jeg trodde jeg skulle stryke med, jeg følte meg teit og selvbildet sa at jeg hadde det bedre i sofaen. Tanken på hvordan jeg i det hele tatt skulle komme meg igjennom en løype på 8 km og komme opp unnarennet i Holmenkollen under et halvt år senere var rimelig fjernt for meg. Vi bestemte oss for å melde oss på 5km-løypa på Barskingen som var i slutten av mai allerede. Jeg responderer rimelig bra på panikkinspirasjon, og fokuserte på å få til løping og litt styrke fram til da. Nervøs og uvel møtte jeg opp sammen med mann og nevø på Barskingen i mai. Angret litt på at jeg ikke hadde fått trent mer, men det var det for sent å gjøre noe med nå. Kom jeg til å klare hindrene? Var det for langt for meg å løpe?

Utenfor meg selv sto jeg på startstreken. Vi var i gang! For en opptur dette ble! "Dette gjør jeg frivillig, jeg har til og med betalt for å gjøre det!" tenkte jeg før jeg labbet uti første gjørmepøl. Og det var så moro! Jeg fikk til det ene hindret etter det andre! Løpspartnerne mine var glimrende å løpe sammen med, vaktene i løypa var utrolig støttende og flinke og alle andre løpere var rause med hjelpende hender og masse positive heiarop og "high-five"! Jeg kom i mål med et digert smil og en enorm klump i halsen, stolt som faen!

Hvilket løp og hvilke hindre har vært de mest utfordrene?

Jeg har fortsatt svært dårlig greps-styrke og generelt lite styrke i overkroppen, så de fleste av den type hinder har jeg ikke fått dreisen på enda. Og jeg irriterer meg over at høyden gir meg så mye problemer i løypa. Men jeg merker at også disse blir enklere å forsere. Det jeg har veldig lyst til å klare er tauklatring, og langt der framme står også det fryktelige Dragenbacken. Sistnevne trodde jeg naivt skulle være enkelt å få til, men du verden som jeg frøys til på Toughest Oslo da jeg stirra den i hvitøyet for første gang. Grøss!

Hva har vært ditt mest minnerike hinderløp øyeblikk?

Mestringsfølelsen jeg fikk da jeg hoppet over mållinja på Barskingen, mitt aller første hinderløp, kommer jeg aldri til å glemme! Samt fellesskapet jeg følte da hele Team OCR Norway sto sammen på puljestart og farget hele starten i rødt, hvit og blått i teamvesten på Toughest Oslo!

Hva har vært ditt mest utfordrene hinder? 

Mentalt var portalen på Barskingen et av de drøyeste hindrene jeg har møtt. Det er et hinder som ikke er teknisk vanskelig i det hele tatt, men høyden gjorde det umulig for meg å komme over, så her ble det 1-0 til hinder da jeg måtte snu og krabbe ned igjen. Hvor høyt var det? 8 meter? 12 meter?

Hva er dine tanker rundt hinderløpmiljøet og sporten?

OCR-miljøet får jeg ikke fullrost nok. For et fantastisk miljø å være en del av! Mestringsfølelse, inkludering, utfordringer, smil og masse latter!

Jeg ble veldig glad da jeg før mitt første løp leste at jeg måtte signere på at man SKAL hjelpe hverandre i løypa. Sympatisk! Jeg liker at det er så tilgjengelig for alle, uansett amisjoner.

Hva er ditt råd til nybegynnere?

Synes du det ser gøy ut, så bli med! Du trenger ikke være treningsfreak, supersprek eller løpefantast for å komme deg igjennom ei løype! Alle klarer dette. Men min erfaring er at jo mer treningsgrunnlag du har i bunn, jo morsommere er det.

Og husk klesskift av alt etter et løp. Også sokker, undertøy og sko. Og når speaker sier at det er lurt å knyte skoa veldig godt, så kødder han ikke. Tror det er mer enn ett par sko som ligger igjen i gjørma rundt omkring, for å si det sånn!

Hva er ditt beste hinderløpsutstyr og hvorfor?

Jeg er fortsatt vilt begeistret for mine aller første løpesko som sitter perfekt, er gode i gjørma, og som aldri har gitt meg gnagsår, et par røde Saucony Peregrine 6. De har vært med meg fra Barskingen, og sist uke fant jeg et identisk par på tilbud i Tyskland.

Hvordan ser din trening ut?

Jeg er dårlig på å legge planer lengre enn en ukes tid framover, og jeg kan raskt endre planene etter hva jeg føler for. Jeg har en enormt bra løpepartner i Lars, og fantastiske områder rundt her vi bor på Høybråten som egner seg ypperlig til løping både på sti og i skauen. Vi avtaler løpedater sammen og klarer stort sett å holde de. I tillegg har vi et styrketreningsprogram og utstyr hjemme som gir effektive og gode økter. Jeg har trua på å kombinere ulike treningsformer og gjør i tillegg etter hva jeg har lyst på. Jeg har siste årene også blitt veldig begeistret for yoga, jeg svømmer sporadisk og har i tillegg lagt inn noen utrolig morsomme gruppetimer og prøver meg på buldring iblant.

Hva er din inspirasjon og motivasjon?
 

Min treningspartner Lars er uvurderlig. Jeg finner utrolig masse motivasjon fra andre løpere og spesielt fra Team OCR Norway. Jeg er påmeldt en hel rekke løp, alt fra det lokale lørdagsløpet med 3kilometeren i skogen her på Stovner, motbakkeløp, lengre terrengløp, til hinderløp både i Norge og utlandet med mitt aller første Spartan, som går i Edinburgh. Det å være påmeldt disse løpene og å ha mindre, uhøytidlige løp å delta på, gir meg enormt motivasjon til å legge inn et ekstra køl i treningen, og da spesielt løpetrening. Jeg synes det er kjempegøy å bruke pulsklokke til trening. Det gir meg en konkret tilbakemelding på treninger, spesielt motiverende der jeg føler løpingen har vært spesielt tung, og klokka viser at tempo kanskje har vært raskere enn jeg trodde . I tillegg kjenner jeg hvor utrolig godt det føles for humøret når treningen er unnagjort. Jeg blir rett og slett skikkelig grinete og sikkert mindre trivelig å omgås om jeg ikke får lagt inn treningen slik som jeg ønsker. Hvem hadde trodd det tidlig i 2016? Ikke meg, i alle fall!