OCR Norway

Helle Skrattaas

Mari Weider

For meg kunne det bare være en person som skulle starte året her inne på OCR Norway! Ei jente jeg dessverre (!) først lærte verdien av på slutten av sesongen 2016. Ei jente jeg har lært meg å ha enorm respekt for både som menneske, hinderløper og venninne. Jeg har hatt gleden av å reise på tur med henne, og jeg var utslitt da jeg kom hjem. Både fra å ha løpt det råtunge løpet Strong Viking, men også fra å ha ledd i 48 timer...ja selv om natten lo vi der vi lå i køyeseng over/under hverandre. Hun smiler alltid, har alltid en klem på lur, hun har alltid en herlig kommentar og hun er smart! Veldig smart. Men mest av alt er hun rå. Hun er en liten rå hinderløper på lur. Uten å skryte eller noe av seg selv, så sa hun i en bisetning på vei hjem fra Roskilde - "Sagaen ja...jo den greide jeg lett"...altså jeg holdt på å sette spagettien i vranga! Sagaen, et av de mest fryktede og kompliserte hindre i hele hinderløpverden, og som den største selvfølgen hadde hun nailet den! Hun er bare rå, hun har klatring i blodet og i hele kroppen - men mest morsom er hun på toppen av en klatrevegg - i det øyeblikket hun skjønner at hun må hoppe -og med et like stort skrekkgisp hver gang slipper seg ned. For DET er skummelt ;)

Helle du er bare helt rå! Digger deg, og som jeg sa, Nåde deg om du glemmer oss! For vi glemmer aldri deg, og venter på at du kommer "hjem til oss"!

Heisann,

Jeg heter Helle og jeg elsker hinderløp!! <3

Utover det så er jeg nylig utdannet intensivsykepleier og jobber nå på Intensivavdelingen ved Sykehuset Levanger. I jobben får jeg masse utfordringer, og jeg liker det! Er kanskje derfor at hinderløp fenger meg så mye som det gjør.

Et hinder er ikke noe problem, det er en utfordring!

Min treningsbakgrunn er lett variert. Som barn har jeg alltid vært en aktiv jente, inne og ute, høyt og lavt, klatre, bygge trehytte, hoppe i høyet, hjelpe til i fjøset og med annen gårdsdrift. Av idrett så har jeg i barne- og ungdomsåra drevet med sprangridning og håndball, men etter videregående ble det noen år med pause fra organisert idrett og strukturert trening. Jeg var mere støttemedlem på treningssentret enn jeg var der, for å si det sånn! Men mosjonerte litt i ny og ne. Siden 2010 har jeg trent regelmessig og variert (fra 3-6ganger i uka). Jeg har vært på gruppetimer (som x-fit/bootacamp/boksing), løpt, trent styrke, begynte å klatre, vært ute på toppturer (mest til fots). Sammenlagt så har alt dette vært nyttig med tanke på hinderløp, men det var ikke før våren 2015 at deltok på mitt første løp.

Jeg hadde sett på Senkveld med Thomas og Harald, der Harald og Else Koss Furuset deltok på Tough Viking i Åre, og det så drit gøy ut, litt kaldt, men gøy! Så da meldte jeg meg på Tough Viking på Tryvann, det var siste helgen i mai, så da er det sikkert varmt å fine forhold. Men den gang ei! Det var regn og sludd, ca 3 grader og virkelig harde forhold. Jeg visste lite om hva som skulle møte meg når jeg sto på startstreken, og om jeg skulle klare hindrene. Men jeg la i vei og nailet alle hindre!

Den mestringsfølelsen jeg hadde når jeg kom i mål var helt fantastisk, og så mye kulere det var å løpe når det var flere utfordringer både fysisk og psykisk underveis. Vanlig løping kommer til å bli tamt etter dette, og et løp var det som skulle til så var jeg bitt av basillen. En annen ting var at jeg har aldri vært så nedkjølt i hele mitt liv. Å bade når det er 3 grader ute er kaldt! Men selv om jeg satt og ristet i bilen med ullundertøy og dunjakke, varm tea og varmeapparatet på fullt i 20min, så var det likevel verdt det, og jeg gjør det gjerne igjen!

Noen kaller det galskap, jeg kaller det å leve!

Etter dette var jeg hekta og det har blitt en god del løp etter dette, både norske løp, svenske, Strong Viking i Danmark, Spartan i Scotland og i Barcelona. Alle er ulike løp med ulike hindre, selv om mange hindre går igjen i flere løp. Det hindret jeg kanskje synes er kulest er Dragon Back som Toughest bruker å ha med. Det er ikke vanskelig, men en skikkelig «mindfuck» men når du bare har satset og hoppet over den første, er det et drit kult hinder. Men jeg stod leeeeeenge før jeg hoppe første gangen. Det hindret jeg syns er vanskeligst og som jeg sliter med å få til er Sternum Checkern! Det er også en mindfucker! Å den sliter jeg med å overvinne… Men jeg skal naile den også tilslutt!

Det er vanskelig å skulle velge et hinderløp som har vært litt bedre enn de andre. Alle løp har sin sjarm og alle har masse positiv energi med seg. Men ett løp som skiller seg litt ut var Strong Viking Roskilde edt, da jeg kom i mål etter å ha fullført med armbåndet i behold, var jeg utrolig stolt og glad! Der møtte jeg mange nye utfordringer, og det å klare å beseire dem var drit gøy!

  • Det jeg liker aller best med denne sporten er at den er for alle!! Uansett form og fasong, elite eller mosjonist, så kan ALLE delta og man hjelper hverandre gjennom løypa og alle får kjenne på mestringsfølelsen når de kommer i mål og mottar sin vel fortjente medalje. Ja, for alle som fullfører får medalje. Denne holdningen har vært gjennomgående uansett om jeg har løpt her i Norge eller i andre land. Men jeg vil benytte anledningen til å skryte litt ekstra av det flotte hinderløpsmiljøet som vi har her i Norge, det er ikke så stort men det vokser i en uhyre stor fart. Jeg har fått gleden av å bli kjent med så mange flotte mennesker og spesielt vil jeg trekke frem Team OCR Norway og gjengen i Bootcamp Hønefoss, folka her er trivelige, joviale, litt crazy og en hærlig knippe mennesker å omgås, også er de veldig viktige for utviklingen av hinderløpsporten i Norge.

    Mitt tips til deg som nybegynner er å lure med deg noen venner, meld dere på et løp og gjør det sammen! Da har dere litt motivasjon til å komme i gang med trening, også kommer dere til få en kjempe fin opplevelse sammen. Jeg garanterer at du blir bitt av basillen, bare du deltar på ett løp.

  • «Det er ikke så my som skal til» 

    Mine treningsplaner for 2017, er å løpe mer, trene mere styrke, og klatre mere. Må rett å slett få i gang kroppen etter 1,5år med studier. Jeg har jo trent litt mens jeg studerte også, men detble mindre tid til trening rett å slett. Det merkes spesielt godt på løpeformen, men også på styrken. Så en kombinasjon med løping (rolig langkjøring og intervaller), styrke med tanke på å forebygge skader og mester egen kroppsvekt, og klatring som gir utrolig god greps styrke samt core, smidighet og styrke i overkropp, vil jeg mene kroppen skal bli klar til 2017 sesongen.

  • Mitt tips dersom du ønsker å bli bedre på hindre; integrer klatring i treningsrutinene dine. Selv om teknikk gjør mye, så er det ofte grepet som er en svakhet.

  • Gleder meg til å se alle dere flotte hinderløpere i aksjon igjen!

    Klem Helle