OCR Norway

Andreas Dietzel

Mari Weider
There is no Tung i ræva...there is only Svak i arma!
— Andreas Dietzel

Noen mennesker setter dype spor. Det kan være små bagateller som utgjør en stor forskjell der og da, eller det kan være store ting som endrer livet dramatisk.

Andreas Dietzel er for meg en sånn person. Han er ikke bare en av grunderne av Viking Race, han er mannen som sammen med flere andre har endret livet mitt. Andreas er en person som setter dype spor. Han er inkluderende, rettferdig og ærlig. Spør du Andreas om hans mening, får du den. Uten glitter og stjerner i hjørnene, men dønn ærlig og rett fra hjertet - eller levra om du vil. Men ingenting av det Andreas noen gang har sagt til meg har stukket noe sted, nettopp fordi han er den personen han er. Andreas er en person man blir glad i, og som man umiddelbart føler blir en del av familien. Han er en venn jeg ikke ser hver dag - langt i fra faktisk - men jeg vet at han likevel for resten av livet mitt kommer til å ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Andreas var sammen med Isak og Ena, den som introduserte Martin og meg til hinderløp. Vi fallt umiddelbart for sporten - og Viking Race - og det har utgjort en stor forskjell i livene våre. A4-livene vi lever, har fått en liten ekstra gnist i seg takket være hinderløp. Og det er Andreas som har lært oss hva OCR er og historien bak. Andreas er nemlig antagelig den mannen i Norge som kan mest om OCR og historien bak, personene, tankene, ideologien og dramaet. For som innen alt annet her i verden har det (og er det sikkert) vært drama i oppstarten av hinderløp på verdensbasis...men det er en annen historie. Poenget er at Andreas sitter på det fundamentalistiske og de grunnleggende verdiene - og det er spennende å høre på han. Alle kan arrangere et hinderløp, men ikke alle har det samme tankesettet tuftet på historien bak.

Under turen vår til Wolverhampton i 2015 var jeg starstruck. Da vi ventet på han på Gardermoen og han kom gående...tror jeg haka til både Martin og meg datt 5 hakk ned...Andreas kom nemlig i Norway genser team Viking Race, de beige kakibuksene han alltid har OG slagstøvler! Slagstøvler! I slutten av januar! Men han skulle på gjørmeløp ;) Og bare Andreas kan få slagstøvler på Gardermoen til å funke!

Uansett...turen til Wolverhampton, møte med Mr Mouse sent på kvelden på Tough guy gården, vin og øl på kvelden, filosofiske samtaler og ikke minst møte med Scott Keneally og filming av Andreas for filmen Rise of the sufferfest - har satt dype spor. Timesvis på tog og undergrund, jakten etter Obstacle Race Magazine på Heathrow, masse skrøner, godis og OCR historier.

..og med det sporet jeg av. Dette innlegget er til ære for Andreas på hans vei til USA. Han blir fysisk borte fra oss noen år, men vi står klare til å møte han igjen i bakkene til Tryvann eller Grefsenkollen. Andreas er i tillegg til alt jeg har nevnt over en ydmyk og beskjeden kar. Jeg tror ikke han selv har formening om hvor enorme forskjeller han har utgjort for en stor del mennesker:

- løpene jeg har hatt med Supermannen min

- løpene jeg hatt med bestejenta mi Helene

- bootcampene de har arrangert sammen med team Physix og Gym Ila

- åpnet armene for alle forskjellig type mennesker

- ønsket alle velkomne - fra de beste av de beste, til de som trenger en personlig utfordring

Viking Race har vært løpet der det er plass til alle, intensjonen til løpet har vært å få folk opp av sofaen. Første året var 5 km og et løp som var fest fra ende til annen, 2014 og 2015 har hatt to løp, en 5km for alle som ønsker en utfordring og et løp å fullføre - en introduksjon til hinderløp. Og i tillegg en 10 km for de som ønsker litt ekstra, de som ønsker å slite litt ekstra, løpet der geniet Andreas fikk utfolde sine innerste hinderløpdrømmer - Wyller opp, istank mm. Viking Race har vært løpet der det anses som juks å prøveløpe løypa og der hindrene er hemmelige. MEN hindrene har en episk standard som aldri avvikes.

Dette bildet betyr verden for meg - det trenger egentlig ingen ord for å beskrives. Men personlig seier, glede og takknemlighet er ord jeg vet Andreas setter høyt! Og Andreas - vi takker deg for opplevelsene Helene og jeg har hatt sammen! 10 km'ern er vår og vil alltid være vår!

 Noen har sagt at man skal tenke nøye over hva slags tatovering man tar...jeg kommer aldri til å angre på min! Viking Race og menneskene bak har betydd og kommer alltid til å bety så mye for meg at jeg med stolthet bærer min VR tattoo på ryggen.Engang viking, alltid viking!

Noen har sagt at man skal tenke nøye over hva slags tatovering man tar...jeg kommer aldri til å angre på min! Viking Race og menneskene bak har betydd og kommer alltid til å bety så mye for meg at jeg med stolthet bærer min VR tattoo på ryggen.Engang viking, alltid viking!

Viking Race har reist verden rundt, de har vært i England, Sverige, Las Vegas mm. Og det har vært en ære å løpe med Viking Race på brystet - Viking Race, løpet med sjel, varme og hjerterom!

Men uansett - jeg stillte Andreas noen spørsmål på hans vei over til Det Store Utland:

Kan du fortelle litt om deg selv og bakgrunnen din i OCR verden

Treningen min har vært kampsport- og styrkefokusert siden jeg var barn, men jeg oppdaget OCR i 2011 da ei capoeira-venninne skrapte sammen en gjeng til å delta på Run Ruckus utenfor Boston i USA. Vi ble alle umiddelbart bitt av OCR-basillen og meldte oss på Metro Dash og Spartan Race dagen etter. Etter de har jeg deltatt i Spartan Race i USA og England, Stadium, Sprint og Beast, Tough Mudder, Tough Guy, Superhero Scramble, Warrior Dash, X-Run og ikke minst Barskingen. Neste "løp" håper jeg blir GoRuck i Boston til våren.

Hva fikk deg til å starte som arrangør av Viking Race i Norge

Mitt første Spartan Race var en fantastisk opplevelse og jeg tenkte med en gang jeg krysset målstreken at noen må arrangere et Viking Race i Skandinavia. Våren 2012 luftet jeg den ideen for min kollega Ena som umiddelbart likte tanken og meldte seg på Run Ruckus og Spartan Race. The rest is history. Høsten 2012 la vi flyers på biler under Oslos Bratteste om at Viking Race kom til Oslo sommern 2013.

Hvorfor tror du hinderløp er så populært i dagens verden?

Jeg tror hinderløp er populært fordi det er antitesen til vårt daglige sterile kontorliv og fordi det er noe alle kan delta på. Alt man trenger er et par sko, og kanskje ikke det engang. Jeg tror folk trenger å komme ut i skogen, kjenne litt på elementene, bli utslitt, få litt blåmerker og skrubbsår, og så krysse målstreken med en utrolig mestringsfølelse. Hinderløp er sunt for kropp og sinn!

Jeg vet du har drukket kaffe med en av de største personlighetene innen OCR - Joe De Sena - hvem skulle du gjerne tatt en kaffe med nå og hvorfor?

Det hadde vært veldig interessant å prate med Liam Brenner som drev Run Ruckus, eller Sean O'Connor som drev Superhero Scramble. Begge løpene gikk konkurs, så det hadde vært gøy å høre hva disse to karene lærte av den erfaringen. Tar gjerne en ny kaffe med DeSena også :) Jeg skal treffe Spartan Race ila våren for å gi input til deres Skandinavia-strategi :)

Har du noen store planer innen hinderløp nå som du flytter til USA?

I USA gleder jeg med til å prøve løp som ikke finnes i Europa ennå. Første blir GoRuck (www.goruck.com) som er mer som en militær opptaksprøve av forskjellige vanskelighetsgrader. Man blir delt inn i team, så jobber man sammen i 4-7 timer for den lette versjonen og 24+ timer og 65 kilometer eller mer for den tunge versjonen. Rundt Boston der jeg skal bo er det også mange lokale løp, så skal støtte opp om dem definitivt. Viking Obstacle Race som jeg har god kontakt med står også på menyen, det er drevet av Norsk-Amerikanere, så der henger de opp norske flagg og full pakke. Civilian Military Combine er også interessant.

Har du noen ord du vil dele med de norske hinderløperne? 

Be excellent to each other!

BURPEES ARE NOT A PENALTY - THEY ARE TIME FOR REFLECTION. USE THIS
TIME TO THINK ABOUT WHY YOU WERE UNABLE TO COMPLETE THE OBSTACLE
AND WHAT YOU HAVE TO WORK ON TO BE ABLE TO COMPLETE IT NEXT YEAR.
— Viking Race

Takk Andreas for det du har gjort for hinderløpsporten i Norge. Gleder oss til å skrøne med deg i Wolverhampton 2016!