OCR Norway

600 meter sprint coming up!

Mari Weider

Det er 9 år siden jeg sto og ventet på Supermann på etappe 2 på Fjellhamarstafetten, 9 år siden han kom brølende rundt svingen «NÅ LØPER DU MARI!!» (aldri en kjedelig dag med han der...), 9 år siden sisteetappen sprakk så fært at nest-siste etappen løp sammen med han og pusha han i mål, 9 år siden vi tok plaketten med hjem som vinnere i MIX-klassen! Idag står vi på startstreken igjen, et ganske så solid toppet lag, og det blir utrolig spennende å se hvor på resultatlisten Team OCR Norway kommer. Vi løper mot sterke friidrettsløpere og det er dessverre lite hinder underveis, men blir gøy lell! Min etappe er egentlig nest sist med 600 meter...blir full sprint det...og 600 meter sprint er ikke til å spøke med. Løp 800 meter for 9 år siden og det var 200 meter enda verre, så blir veldig spennende. Kanskje jeg prakker den på Marcus i stedet 🤣

 

Stjerna mi skal også løpe, siste etappe på Fun-laget!!! Håper jeg rekker å se henne ❤️   Hvis noen har lyst til å heie på oss finner dere oss ved Mailund skole kl 19!   KlemMari

Stjerna mi skal også løpe, siste etappe på Fun-laget!!! Håper jeg rekker å se henne ❤️ 

Hvis noen har lyst til å heie på oss finner dere oss ved Mailund skole kl 19! 

KlemMari

Crazy greier!

Mari Weider

Herregud for noen kule treningsdager jeg har hatt sisten uka! Intervaller med fotballjentene der konkurranseinstinktet virkelig fikk kjørt seg mot treneren til Nora, tangering av den mentale sperren det er for meg å stille opp i et «løpeløp» som jeg kaller det! Skikkelig skumle saker! Fredagen fant jeg apehimmelen på sats Nydalen, for et vanvittig kult sted for oss som liker å ape og henge!

IMG_9254.PNG

Mandag hadde jeg apedate her med søteste Helene som skal debutere i WOX i Skien. Det uoffisielle målet må jo bli å holde de to meter lange bena og en styrke fra en annen verden bak meg så lenge som mulig, men det gjenstår å se. Hahaha syntes nesten synd på de to søte jentene som trente i samme område som oss, jeg tror de hadde en plan om å trene rumpe og ta kule bilder - vi derimot trente alt annet enn rumpe og tok desto kulere bilder ;) Og jaggu, når man er to tør man liksom å prøve nye ting, så mine to elskede Skitch-grep ble testet i roman rings - og DET GIKK!!!! Herregud så kult, neste mål er å teste de i monkeybar....pushe pushe pushe grenser! 

IMG_9373.PNG

Igår hadde Helene Harefrøken satt opp program til oss med pull-ups og utfall! Helt greit om dagen at det blir litt hver dag og ikke all inn. Kroppen er slite , mør og sår etter grep og pull-ups trening, men utrolig digg å kjenne at man blir litt og litt sterkere! 

Ikveld har jeg sagt ja til å bli med på noe som virkelig utfordrer hue igjen. Meld meg på ninja-konk med råeste folka så blunker jeg bare et par ganger, men dette sitter sååååå langt inne og jeg er egentlig livredd!!!!  

Ønsk meg lykke til og følg med på @ocrqueen på insta i ettermiddag! 

KlemMari

IMAGE.JPG

Dagens blodrøde 5 km!

Mari Weider

Mens alle andre (!) reiste til Stenungsund for å kicke igang hinderløpsesongen i Skandinavia, hadde jeg brått funnet ut at det tok nøyaktig 1 time og 11 minutter til Holmestrand. 9 mil, og den lille Leafen rekker ca 13 mil på denne årstiden. Fotballcupen til Nora var ferdig kl 1130, og Karoline skulle løpe 5 km i Holmestrand maraton kl 1430. Det regnestykket gikk finfint opp!  

Først ut var dog Supermann, som skulle forsøke å sette PB på 21 km. Siste gang han løp i 2009 var også målet under 1.30 - men dessverre er det fortsatt et mål som skal nåes! Vi får se hva 2019 bringer av flere halvmaratons!

 

IMG_9306.JPG

Hva gjaldt for min del var saken meget enklere, men desto større fallhøyde føler jeg. 5 km er en kort distanse i en løpers øyne og desto større «krav» til tidsplassering. Som jeg har sagt før er det skrevet sort på hvitt hva som anses som anstendige tider og når man på ingen måte er i nærheten av å være en rask løper øker fallhøyden ytterligere. Helt ærlig var jeg mer redd for å virkelig drite meg ut med store bokstaver idag, enn jeg har vært på noe annet løp. Men samtidig fristet det å løpe med jenta mi idag, vi er jo et team i år hun og jeg! 

Mitt motto er som vanlig - kan man ikke vinne skal man ihvertfall se smashing ut - i helt ny team-uniform!   Løypa var fin, sjø og bra utsikt, masse herlig publikum, blide løpere (!), liten stigning (23 høydemeter eller noe...) og en digg innspurt langs brygga. Klokka ble brukt til å følge med på kilometer og hastighet - og jeg registrerte kun med et halvt lukket øye at pulsen på ingen måte lå i en anstendig sone. For de som kan-seg-på-det så er pulsen også en god måleenhet for formen og dessverre er det bare å innse at med 16.43 minutter i sone 5, handler løping også mye om vilje...målet jeg hadde satt var ihvertfall ikke over 30 minutter, men en drøm var under 25, og med Karoline i mål på 24.32 og jeg noen meter etter, kunne jeg lettet synke sammen på brygga - 5 km på anstendig tid og ikke gjort skam på meg selv idag heller. Faktisk så er jeg litt stolt, jeg tror jeg kunne pushet litt til hadde jeg løpt alene - men fy søren så gøy det er å  være team med verdens beste jente ❤️  KlemM   

Mitt motto er som vanlig - kan man ikke vinne skal man ihvertfall se smashing ut - i helt ny team-uniform! 

Løypa var fin, sjø og bra utsikt, masse herlig publikum, blide løpere (!), liten stigning (23 høydemeter eller noe...) og en digg innspurt langs brygga. Klokka ble brukt til å følge med på kilometer og hastighet - og jeg registrerte kun med et halvt lukket øye at pulsen på ingen måte lå i en anstendig sone. For de som kan-seg-på-det så er pulsen også en god måleenhet for formen og dessverre er det bare å innse at med 16.43 minutter i sone 5, handler løping også mye om vilje...målet jeg hadde satt var ihvertfall ikke over 30 minutter, men en drøm var under 25, og med Karoline i mål på 24.32 og jeg noen meter etter, kunne jeg lettet synke sammen på brygga - 5 km på anstendig tid og ikke gjort skam på meg selv idag heller. Faktisk så er jeg litt stolt, jeg tror jeg kunne pushet litt til hadde jeg løpt alene - men fy søren så gøy det er å  være team med verdens beste jente ❤️

KlemM

 

IMG_9317.JPG
IMG_9326.JPG
IMAGE.JPG

Trener du hver dag??

Mari Weider
  • hvor ofte trener du?

  • trener du hver dag?

  • du er den jeg kjenner som trener mest

For meg er dette veldig rare spørsmål, for meg er trening en like naturlig del av livet som å spise. Jeg føler ikke at jeg trener i nærheten av det jeg selv kunne ønsket meg, og i likhet med mange andre (regner jeg med) følger jeg ivrig med på alle de som trener mye mer enn meg og som i line øyne får til så uendelig mye mer. Men - vi er alle forskjellige og med forskjellige muligheter og jeg er uendelig takknemlig for det jeg får til.

Det grenser antagelig over til det maniske tidvis, jeg ser den - for det evige spørsmålet er alltid “Hva skal jeg trene i dag?” Og er det en dag uten trening, så kjenner jeg rastløsheten river litt. Eller ikke egentlig, fordi jeg vet og kjenner inderlig godt at kroppen trenger hvile også, og disse som kan seg på det sier at hvile er kanskje den viktigste treningsøkta. Gårsdagens vake mellom to nattevakter + årsmøte i teamet ga meg en glimrende unnskyldning for å hvile en sår kropp, og det nærmeste jeg kom trening var massasjeputa mi 10 minutter før jeg dro på jobb. Men rumpa mi trenger sårt den oppmerksomheten, så jeg godtar det som dagens økt ;)

Så langt har denne uka vært perfekt, jeg har fått kjørt intervallene mine, jeg har fått trent styrke + rehabøvelser, hatt min ene must-do “langkjøring”. Jeg setter langkjøring i gåsetegn fordi det i mine øyne ikke defineres som langkjøring, jeg har enda ikke lært meg å ikke telle økter i tid og ikke avstand, så jeg blir like skuffet hver gang over å se hvor kort jeg faktisk løper når jeg løper “langt”. Men jeg har fått tuktet inn i hodet at det er tiden og pulsen jeg skal følge så da får jeg vel gjøre det da.

Helgen står for døren og de evige spørsmålet er jo hva som skjer…frihelg, fotballkamp, bursdagsfeiring - det er alltid nok av ting som skal skje - men jeg mistenker at slalåmkjøring for kidsa ikveld frigjør et par timer til trening til mor og far, så er det vel opp til supermann hva som skjer. Fotballkamp lørdag = ca 45 minutter til rådighet for mor = 45 minutter med egentid. Og søndag…tja vi får se…kanskje lokker oslo og sol, kanskje lokker skogen, kanskje lokker klargjøring av plattingen så vi endelig kan flytte litt hinderløpstrening ut.

En ting er sikkert - jeg skal nyte frihelgen, spise sjokolade, indisk mat og drikker vin! Håper du også skal nyte din helg!

KlemMari

IMG_1271.JPG

Vær så snill...gi meg sommer igjen snart!!! 

Ukens program!

Mari Weider

Etter forrige ukes rotterace av en uke, tenker jeg denne uken også trenger litt planlegging. Jeg får helt åndenød av det tempoet alt går i nå, og som jeg sa til Supermann - i år må jeg bare gjøre så godt jeg kan, tiden strekker ikke til, jeg får ikke trent, hvilt eller gjort som jeg vil. Og da får resultatene bli som de blir…men jeg skal prøve så godt jeg kan:

  • Mandag:

Intervall 400 meter med 100 meter sandsekkløping i pausene x 10 drag

  • Tirsdag:

Double trouble med treningsdate hos verdens beste Silje Mariela (herregud ENDELIG!!!) og så enten løpetur ute eller enda mer styrke med Helene-min

  • Onsdag:

Langkjøring ute + styrke med Karo på kvelden

  • Torsdag:

Årsmøte med verdens beste team = trimming av lattermusklene og en etterlengtet pause

  • Helgen - still to be announced…enten svisj svosj på fjellet eller rolig langkjøring ute her hjemme i sola + enda litt mer hinderløpstrening (Hinderskogen???)

Ser jo bra ut dette? Husarbeid…aner ikke hva betyr - kanskje en maratonøkt med å bytte sengetøy???
KlemMari

Go go go!!! 

Go go go!!! 

Dagens Spartan-økt

Mari Weider

Utfordringen min innen trening nå er å finne økter som både utfordrer og bygger opp Karoline, og som samtidig gir meg god nok trening. Løsningen er jo egentlig såre enkel - lag enkel men effektiv trening fokusert på det vi skal. Planen i dag var egentlig løpetur ute, men vi sliter fortsatt med smerter i benet til Karo, så hun nektet og ville heller på Sats. Trene skulle vi enten hun ville eller ikke, det var dealen fra fredag. Så da måtte mor raskt lage en ny plan i hodet - og den planen måtte igjen endres da vi kom på sats og jeg fant ut at det selvfølgelig måtte være løpetime akkurat da vi kom… Men igjen - det enkle er ofte det beste:

Oppvarming:

meg - dynamisk tøying for å forberede hamstringen min

Karo -  legghev på step for å varme opp foten hennes

IMG_8725.JPG

4 runder med

  • farmers walk 12 kg (karo) og 24 kg (mari) i hver hånd

  • 10 burpees

IMG_8727.JPG

Kort, effektivt og vi fikk begge både svetteperler i panna og pump i underarmene

Styrkeøkt med fokus på Spartan sprint

  • gående utfall med kettlebell over hode

  • atlascarry (24 kg)

  • hang-ups

  • hoist (20-25 kgs vektskive knytt opp i tau)

  • nedtrekk

  • skulderpress med kettlebell

  • partner-coreøkt med 3 kgs ball

IMG_8729.JPG

Hele økta var ferdig på under 90 minutter, og fordi vi hele tiden jobber sammen, men kan ta separate vekter blir det like bra økt for begge to, sosialt og gøy! Helt perfekt!

Og i morgen blir det 400 metere på friidrettsbanen kombinert med 100 metere med sandsekkbæring - tenker jeg gjør susen for blodpumpa!

KlemMari

IMG_8731.JPG

Skal du bli med og løpe en tur fredag kveld?

Mari Weider

Spørsmålet kom Seff fra Supermann torsdag kveld. Etter en helt latterlig travel uke med 4 nattevakter, årsmøte, kids som skulle hit og dit + en treningsøkt med Helene-min som hadde fått meg til å vralte som en høygravid purke i 3 dager. 

«Ikke snakk om!» sa jeg

»nei...du skal vel slappe av litt... 

»nettopp!»  

Så var den diskusjonen ferdig... 

Helt til fredagen kom. Jeg våknet opp og var klar for familie kos med høy kosføring. Jeg hadde vært i butikken på vei hjem, kjøpt jordbær, mango, tacokos, smågodt, sjokkis - og vinen var klar i hylla. 

Så... 

»mamma, kan vi stå på slalåm ikveld?» 

Og... 

»kan Christina komme på besøk?» 

.... 

ja, men så - løpetur da...fredag kveld fra Skjetten til Fjerdingby, 10 usle km i banken, men 10 km er mer enn 0 km, og med supergod samvittighet kunne jeg legge meg på sofaen for kosefredag - dog ganske sent...men sent er også bedre enn aldri! 

Ha en deilig helg alle sammen! 

KlemMari

 

IMAGE.JPG

When too much is too much!

Mari Weider

Etter at den totale gangsperren fra Mallorca har gått over til kontinuerlig murring i hele kroppen var det på tide å komme igang igjen. Tirsdag ble en deilig date med Helene-min! Er alltid så godt å være sammen med henne, umulig å ikke smile og le så i tillegg til styrke økta vår hadde vi også 45 mins med styrke på lattermusklene:

- mark i serie opp til 70 kg (tungt nok for hamstringen min nå) 

- gående utfall med kettlebell over hode

- chins

- skitch 2.0 trening  

- Bjartes heng/planke challenge

 

IMG_8279.PNG

Gårsdagen var det verre med...etter 4 timer søvn, foreldresamtale, husvask og middag - tenkte jeg det var en god ide med en roooolig langkjøring. Og de av dere som har løpt langkjøring med meg vet at det går rolig!  

Nora og jeg gjorde oss klare - fotball + langkjøring - blir møtt av sludd og snø og ca 10 cm med slaps på veien. Vanligvis er det Nika som drar meg, i godt driv med ørene lagt i fartsretningen - igår var det jeg som dro henne. Ørene fortsatt bakover, men nå mer sånn «er dette virkelig nødvendig??» Jeg må innrømme at jeg stilte meg det samme spørsmålet - seriøst - hvem drar frivillig ut i mørket, kaldt og vått - bare for å more seg med å samle flest kilometer på Strava!! Altså...

 

IMAGE.JPG

Enda godt man har vanntette in-ears så slipper man å bekymre seg for det! 

Planen igår kveld var å kose seg med et ørlite (!) glass vin mens jeg pakket til fjellet - istedet ble det fosterstilling under ullteppet sammen med en iskald Nora. Var ikke noe mindre slaps på fotballbanen visst... Et tappert forsøk på å komme seg på bena etter at jentene var i seng, ble raskt nedstemt av en kropp som sa «nei takk - gå og legg deg!» Så vin, fjell og pakking får bli idag - igår ble lyset slukket før 2230...og ingen protesterte, hverken bikkja, magen min eller huset - som endelig var gullende rent igjen. 

KlemM

IMAGE.JPG

En som gleder seg til mindre vann i gata

98% smertefri...igjen!

Mari Weider

På vei hjem fra Mallorca og da jeg dro ned hadde jeg 3 mål for turen: 

1 - kvalifisere til Spartan EM i Dolomittene 2019

2 - pall i agegroup med Linda Pilerud  

3 - ha det gøy! 

Nå reagerer dere kanskje allerede på at «ha det gøy» kommer som mål nr 3...men fakta f*en er at nivået nå har blitt så høyt, både i Elite og alder (har lært et nytt begrep av OCR podden - «sandbagging» som vil si at de som er gode nok til å løpe elite, dropper til alder for å skinne på pallen), at å ha det veldig gøy akkurat når man løper er ikke helt på G. Jeg visste allerede før starten gikk at dette kom til å  bli beinhardt, så jeg gikk hardt ut, lå som nr 1 da vi rundet første svingen, og jeg merket meg bare ubevisst at hamstringene mine spilte på lag og jeg kunne virkelig lange ut! Jeg visste jeg måtte pushe i alle bakker, enten løpe der det var mulig eller hufse hardt i de bratteste bakkene - og bakker var det nok av! Fra ifjor hadde de snudd hele løypa opp ned så vi startet med 3 brutale topper, og ditto brutale utforbakker!

FullSizeRender.jpg

De første kilometerne gikk det bra, jeg bølget frem og tilbake med svenskene, hufset bittelitt kjappere i bakkene, men litt tregere på flatmark, kløna litt på atlaskulen, forsøkte å forsyne meg med en mannekule - og måtte lete litt etter den røde damekula. Videre til sandsekkbæring, kom bak ryggen til Malin Johansson men kom ikke forbi pga smale stier, slackline var en fryd, acet lett og løp jublende forbi Pia Kind som hadde fallt av. Så ryggen på Linda langt der fremme og var fortsatt optimistisk, småjogget opp bakkene, raste utfor, holdt pusten på de smale, svingete stiene med piggtråd, excuse me for å å løpe forbi guttene vi hadde tatt igjen. Så...olympus! Jeg roet ned farten, gikk inn mot det forhatte hinderet, trakk pusten dypt, kjente med skoene på platene - det var glatt, skoene var fulle av det tørre støvet. Spyttet på hendene og forsøkte å få litt fukt under skoene, kom et par meter, så glapp skoene, ble hengende og forsøkte få opp knærne. Men takket være korte løpetights og 20’grader og sol var jeg glissvåt av svette. Kjente dette ble tilnærmet umulig og lot ubeskrivelig skuffet Olympus vinne over meg nok en gang. Jeg så Linda og Pia forsvinne mot piggtråd, høy vegg og veien videre mot mål. Jeg visste at skulle jeg nå pallen måtte jeg løpe perfekt. Det var 3 hinder som kunne stoppe meg, jeg hadde forsert slack line, men olympus tok meg - og enda var spydet igjen. 30 burpees - men hvor var kamera? Jeg spurte de frivillige, de skjønte Seff ikke hva jeg spurte om, hadde de seriøst sluttet med det??? Da visste jeg også at de færreste tar 30 burpees og motet sank enda mer. Selv ved å løpe et perfekt løp er det vanskelig å vinne med juks i puljene! 

IMG_8145.JPG

Men jeg har også lært at man må prøve å tvinge de tankene ut av hodet. Veien videre var litt hardere, drømmen om pallen var borte men fortsatt gjensto topp 10 som mål. Når man løper frem og tilbake med folk prøver man å se alder, og det er jo strengt tatt umulig. Man kan anta at noen er sånn ca i samme alder... mer bæring, bring it! Kjetting opp bratt bakke i stekende sol - så varmt, så hardt men jobbe på. Utfor løping ned til mer bæring, tømmerstokk - lett jogg! Så - hva kommer - twister - OMG! Den er her, jeg liker den, den er utfordrende, beinhard men morsom! Men 3 seksjoner! Det har langt, i Spartan VM var det 2 seksjoner. Jeg tørker hender, puster, fokuserer - kommer lett forbi første seksjon, overgang til andre - elegant - forbi seksjon 2 - ny overgang - nesten elegant - seksjon 3, lett kløning, får feil rotasjon og 3 grep fra bjella var det bare å bite i støvet. 30 burpees! Såååå irriterende - og der kommer nr 7380! Ser ut som en dame på min alder, faller ned, begynner på sine 30 da jeg har tatt 11 - og løper avgårde likt som meg!! Altså - enten er hun verdensmester i burpees - eller så er jeg meeeega treg. Det koker over og jeg kjefter avgårde på henholdsvis engelske (som hun Seff ikke skjønner) og spansk. Neste hinder er monkeybar med en twist, som jeg acer og hun faller ned av - vel Karma is a bitch!!! Men jeg vet jo at hun jukser så tramper avgårde mens jeg fortsatt freser, « treintai Burpees» og løper videre. Ohhhh gjørmegraver - på tide å ha det litt gøy! Vi er nære mål, jeg tenker nå får det bare gå som det går - jeg vil ha det gøy! «Are you ready?» roper jeg til fotografen på toppen, han gir tommel opp og jeg tar sats og hopper med et megaplask i vannet! Alltid drømt om å ha et kult gjørmebilde!!! 

FullSizeRender.jpg

Get your smile Back on the face!  Musikken pumper nå fra stadioen, en bratt bakke, opp til spydet - mitt staller inn mot The Halloween man, og jeg må tygge støv igjen! Nr 7380 setter sitt og jeg må bare innse at hun når mål før meg. Ned mot mål, en liten tåre i øyet da jeg plutselig kjenner igjen veien jeg løp på ifjor da Nora kom og møtte meg! Lille dokka mi, i hodet mitt hører jeg stemmen hennes «kom igjen mamma!». Nede på eventområdet venter Marie og Supermann på meg, bare bøtta igjen nå opp murbakken. Sukk...og en liten svingom på toppen da, så hoist, tau og under bilene, gjennom vannet og over slipwallen - og endelig - forsøker på en ny vri over firejumpen :) får se hvordan det blir🤞🏻Klem i mål av Supermann, venter på Helle og Helene som kommer noen minutter bak meg. Spent sjekker vi tider og jeg kan lettet konstantere at jeg endte på en 7.plass og vel kvalifisert til EM. Knallharde forhold, fantastisk rå damer å løpe mot + dessverre fusk. Og - man kan seriøst ikke samle på burpees ønsker man et bra resultat!!! Skjerpings Mari! Men the good news - nesten 13 km løpt, null vondt i hamstring, null vondt under foten - kun plaget av vannblemme under begge føttene siste kilometer - men det er bagatell!

IMAGE.JPG

Og når man i tillegg har en privat Sherpa som bærer en stakkar rundt ❤️ 

Mallorca leverer igjen, et fantastisk løp, deilig natur, deilige stier og utfordrende terreng og et beinhardt dameheat i alder 40-44 år. De eldste er fortsatt best 👊🏼  Men det er bare å konstantere at nivået i 2019 blir beinhardt å kjempe mot!!

Nå er det bare hjem og jobbe videre med det man så inderlig godt vet man må jobbe med! 

klemMari

 

IMAGE.JPG

As good as it gets!

Mari Weider

Nå har det vært mye negativitet her inne på bloggen, men jeg må innrømme at det kan ikke alltid være glam og glitter. De siste to månedene har vært preget av små baby skritt,  gedigne frustrasjoner, diskusjoner om soner, fart, hvile og aktivitet. Det har vært timesvis med smerter og enda mer frustrasjon - men den som gir seg er en dritt og endelig føler jeg at jeg er så klar som jeg kan få blitt til å møte hard motstand på Mallorca. Pallen er nok dessverre ute av syne - men på den annen side - vi skal gjennom endel Lotto-hinder, i hinderløp kan alt skje, hvem får stang inn på spydet, hvem kommer seg over slack line og hvem kommer seg forbi den så enkle men likevel så sketchy balansen kombinert med sandsekk? Hvem har en god dag og hvem har en dårlig dag. Uansett er det spådd sol, Helle-min kommer fra Trøndelag, Marie fra Stavanger og Adna fra Jessheim (!) - Jade kommer fra Uk - så med andre ord - dette blir en god helg!

 

Gårsdagen ble godt brukt og jeg fikk inn to deilige økter - først Supermann sine bakkeintervaller som ga meg uanstendige minutter i sone 5 men dertil mer mestringsfølelse også.  

Gårsdagen ble godt brukt og jeg fikk inn to deilige økter - først Supermann sine bakkeintervaller som ga meg uanstendige minutter i sone 5 men dertil mer mestringsfølelse også.  

IMG_7707.PNG

Elsk på fine hauger! 

På kvelden fikk jeg lagt inn en kjapp styrkeøkt med enkel med effektive øvelser: 

- lett strakmark/fronthev skuldre

- lett mark - 50 kg

- utfall/kjerne  

- apelek

- Bjarte sin 10 mins tabata: 

Denne er faktisk helt genial, lastet kjapt ned en tabata timer, stille inn på 20 reps med 30 sek arbeid. Annenhver øvelse er 30 sek heng/30 sek planke. 5’sek i mellom for å komme seg opp og ned. Tilsammen får man da 5 minutter grep og 5 minutter kjerne. Genialt - takk Bjarte! Nå er det ikke noe mer grep før helgen, ikke noe mer harde intervaller - og ikveld kommer Martin for å fikse kroppen litt.

KlemMari

IMAGE.JPG

You’ll know at the finishline

Mari Weider

Om nøyaktig en uke håper jeg i det minste sola skinner og at det er litt varme på Mallorca. Værmeldingene er litt ymse så jeg krysser armer og ben her! Målet med løpet er hovedsakelig å kvalifisere til Spartan EM i Dolomittene i juli, men jeg kan jo ikke annet enn å  være ærlig å si at pallen er jo alltid en drøm. Dog denne gangen blir det nok med drømmen, som coach Diezel alltid sa i «gamle dager» - du vet plasseringen din når du står på startstreken. Da vet du hvem du skal løpe mot, og dessverre allerede nå har jeg fra sikre kilder at det kommer to maskiner fra Sverige i tillegg til min kjære Linda. Så jeg er redd pallen blir dekorert i blått og gult i år altså. Men så var det målet om å ha det gøy da - og målet om å klare flest mulig hinder. Vi får se om jeg fortsatt er venn med Olympusen, om slackline vil gi 0 eller 30 burpees, om balansen er like utspekulert som ifjor, om spydet blir stang inn eller ut - og ikke minst - hva slags multirigg møter oss rett før mål??

IMG_8978.JPG

Supermann spurte meg igår hva slags treningsplaner jeg har for helgen - akkurat nå er jeg litt umotivert må jeg innrømme, men å fått i havn bakkeintervallene hadde jo vært gull - og i verstefall bare noen lette kilometer med Karoline. Neste uke blir fokus bare lett styrke, grep, tøy og bøy og noen raske (!) intervaller på mølla på tirsdagen.  

KlemMari

IMG_6970.JPG

Bli inspirert!

Mari Weider

Mandag morgen blues...eller? Denne helgen gikk startskuddet for National series i USA. Alle og jeg mener alle de største navnene i spartan elite sto på startstreken. For meg personlig er det som en eneste stor godtepose. Dog har jeg jobbet og ikke fått fulgt med sekund for sekund, i tillegg er det superspennende ski-VM. Men sofakos på kvelden med et glass vin og en mobil - så får man med seg alt i reprise. Det er rart med det, men de siste to årene har jeg møtt flere av disse jentene, snakket med de, sittet og beundret de i sola i lake tahoe, skravlet med de på puben på kvelden - og de er så fantastiske. De er noen av verdens beste jenter, og likevel så ydmyke og ned-på-jorda. Jeg kjenner at det er ikke noen som inspirerer meg mer. I helgen kom Rea på 7.plass i det beinharde super-heatet. Og som hun skriver på instagrammen sin, det handler ikke alltid om tall og plasseringer - det handler om å ha det gøy! Og minuttene etter målgang står de der alle sammen og er verdens beste venner.  

FullSizeRender.jpg

Jeg ønsker meg dette! Jeg ønsker meg dette i år! Etter gårsdagens intervaller som virkelig tråkket trynet mitt enda et par hakk ned, er det på tide å innse - jeg er for sliten, jeg har for mange vondter - det er begrenset hvor mye mer jeg orker å presse meg for å klare å prestere som jeg har gjort de siste årene. Jeg har stått på toppen i elite (flaks at Mona var i Frankrike), jeg har stått på toppen med Martin og Tore og ikke minst - kanskje det største som har skjedd meg - jeg har stått på toppen med Martin på Island og er såkalt verdensmester i alder i ultra! Nå er det på tide å finne gleden igjen, klare å stå på startstreken og fortsatt gjøre så godt jeg kan - men ikke bli lei meg om ting blir litt annerledes i år. Jeg skal ha det gøy med jenta mi, løpe med henne på mange løp - og sammen finne gleden med hinderløp igjen! Og først ut er Mallorca med en sykt herlig løype, med forhåpentlig deilig varme og korte tights igjen! OG jeg skal endelig få møte enda en stor helt for meg! 

Ha en deilig uke folkens!  

IMAGE.JPG

Og med et knips var det over!

Mari Weider

3 dager på fjellet er jo bare som en latterlig ert...man pakker bilen til bristepunktet, pakker ut, setter seg godt til rette...også må man nesten bare begynne å pakke igjen. Men 3 dager er bedre enn ingenting! Vi kunne vært litt heldigere med været, men heldigvis finnes det altså da per definisjon ikke dårlig vær bare dårlig klær. Og etter at Supermann overtalte meg til å bruke en liten formue i outleten til Norrøna før Islandsturen vår, er jeg aldri redd for å fryse mer. Aldri hadde jeg trodd at 3 tynne lag noen gang skulle holde meg varm i 24 timer med ekstremvær. Men det gjorde det så da jeg igår dro på en liten fjellekskursjon alene mens de andre kjørte slalåm, var jeg aldri redd et sekund selv da det blåste opp med snø og tåke. Jeg var deilig og varm hele veien, og aldri skulle jeg trodd at jeg noengang skulle kunne skryte av det, men igår ble det 28 km skøytetur for meg alene Skeikampen - Fagerhøi - Skeikampen! Deilig 3 timers fysisk fostring for mor og Nikajenta!

IMAGE.JPG

Tilsammen har jeg fått sanket sammen 82 km på ski disse 3 dagene. Sykt stolt både av gårsdagsturen min og ikke minst av jentene som fullførte 34 km på lørdag + 20 km idag. Tempo og stil kan alltids jobbes med, men det viktigste er humøret, opplevelsene og mestringen! Og ser nok ut som vi må investere i mer ski neste år, Nora ser ut til å bli en kløpper på skøyteski - så da blir vel det neste sesongs innkjøp! Ikke feil investering det altså! 

 

IMG_6487.JPG

Men nå er det full fokus mot Spartan Mallorca. Hører rykter om et par skikkelige råtasser fra Sverige som har lyst til å teste Spartan så på ingen måte noen grunn til å spare på kruttet! Denne uken skal oppbyggingsøkt 3 gjennomføres:

2 x 3000 meter + 2 x 1500 meter.  

For meg beinhard økt, men merker at det gir resultater, så bare å kjøre på. Håper også å få klemt inn litt styrke + en bakkeintervall før helga tar oss! Grepet må for fullt vekkes nå og helst skulle jeg lekt meg litt på en slakk line også😅 

KlemMari

IMAGE.JPG

Valentine intervaller

Mari Weider

Endelig pakket ferdig og alle plassert godt i bilen som har vendt snuten mot fjellet. De siste årene har vi tilbrakt deler av vinterferien på skeikampen og vi klarte rett og slett ikke la vær i år heller. Jeg er klar over at det er luksus, men så lenge jentene synes det er deilig å reise til fjells er det en luksus jeg unner oss! I år har vi også pakket bikiniene for i tillegg til egen badstu på badet, har Thon hotell nå fått et deilig spa! Tipper det skal testes imorgen kveld eller noe. Vin, Risk og kortstokk er også pakket + verdens søteste Nika som skal være med oss på tur❤️ 

 

FullSizeRender.jpg

Uansett - igår fikk jeg satt prikken over i’en på denne treningsuken. Supermann sine bakkeintervaller ble gjennomført med stil om jeg skal si det selv. Utrolig deilig å kjenne at det ikke bare er hat å løpe om dagen, går på ingen måte av seg selv og ei heller noe spes tempo, men det går sakte men sikkert fremover. Den evinnelige puls-diskusjonen mellom supermann og meg tar nok aldri slutt, men jeg ser nå ihvertfall litt fremskritt der og! Valentine intervallene ble gjennomført som følger:

9,5 km/t (6 km/t i pausene) 

Incline: 

4 - 5 - 6 - 7

5 - 6 - 7 - 8

6 - 7 - 8 - 9

9 - 8 - 7 - 6

8 - 7 - 6 - 5

7 - 6 - 5 - 4

Hvert drag kjøres i 4 minutter og aktiv pause i 2 mins mellom hvert drag.  

Jeg har delt denne med dere før, men ble utfordret igår til å starte på høyere incline og utrolig deilig å kjenne at det gikk greit. Beste med denne formen for «4x4» er at man gjør en endring hvert minutt så man føler at dragene går fortere unna enn om man kun løper på en incline i 4 minutter. 

 

IMG_6291.JPG

Ellers hadde jeg også en utrolig kul «spartan økt» med Karoline på onsdag. Målet mitt denne vinteren er å få henne generelt sterkere. Hun er en råtass på markløft og utfall, men jeg skjønner at det kan føles litt kjedelig for en 13 åring. Så da kjørte vi istedet en styrke og helt målrettet sirkel økt der vi jobbet sammen og hun både kjente mestring og fikk en fantastisk full kroppsøkt: 

- trekk av prowler

- dytte prowler tilbake

- atlas-carry - 16 kg (lett mamma!) 

- 5 burpees  

- farmers walk - 16 kg i hver hånd

En stor lettelse å se at hun har lært seg god løfteteknikk og ved å trene slik et par måneder til så skal hun være klar for å ace sitt første spartan løp om 4 måneder! Ja og for å ikke snakke om å løpe på team Weider på Barskingen i år. Blir antagelig den råeste opplevelsen noen gang!

KlemMari

 

IMG_6269.PNG

PS...ja vi avsluttet som vanlig med litt lek og moro! 

 

IMAGE.JPG

Intervaller til å grine av!

Mari Weider

Enkelte ting er definert av høyere makter. Normalt blodtrykk og puls, normal temperatur...og det som er definert som en god løpetid. Og da selvfølgelig definert i henhold til 5 km, 10 km, 21 km og 42 km. Helt sikkert anstendig tempo på div ultradistanser også...  

Dagens intervaller var for meg kanskje mest mentalt brutalt. En ting var intervallene jeg skulle gjennom, en annen ting er hastigheten jeg løper de på. Og ja jeg er fullstendig klar over at man konkurrerer kun mot seg selv og målet må hele tiden være å slå sine egne tider og bli bedre enn man var ifjor:

2 x 3000 meter

+  

4 x 1500 meter

Pause mellom de første to dragene var 5 minutter aktiv hvile, og mellom 1500 meterne 3 minutter. Tilsammen fikk jeg godt over 50 minutter i sone og en samlet distanse på 15 km. Elsker å se fine tall og de jevne fine haugene man får på garmin...det som derimot er direkte deprimerende er å løpe intervallene i det tempoet en middels Ok løper løper sin 10’km på!!  Men men - man er sin egen motstander og her skal det jaggu motstand møtes!!!

 

IMG_5913.PNG

Men nå får løping være løping - gleder meg til en apedate med godjenta mi Helene!!! Hardøkta for idag er over, nå skal vi kose oss og bli enda litt sterkere! 

KlemMari

 

IMG_5914.JPG

En god uke - ukas intervall i boks

Mari Weider

I bilen på vei hjem fra hvilepuls, ekstremtur i ekstremvær, sjelrystende naturinntrykk og hjertebankende venneminner. Noen mennesker får deg bare til å smile og le hele døgnet. Å stå opp til kaffelukt og fyr i peisen to dager på rad, å ha venner som elsker barna mine nesten like mye som meg, å spise god mat, drikke vin og nyte naturens under sammen.  

IMG_5809.JPG

Resten av uken har vært beinhard med sliten kropp, så at ukens intervaller kom i boks onsdag kveld var bare et lite under: 

400 meters intervaller. 200 meter rolig jogg i mellom. Jeg blir jo helt svimmel og mente jeg hadde løpt 12 drag men da jeg telte hauger kom jeg til 13 stykker og det er jo bare en i bonus. Målet var 10-12 så 13 må  jo være knall. 

IMG_5870.PNG

Ellers var lykken stor da jeg fant ut at tirsdag kveld fremover ikke bare kommer til å gi kryss i ape-boka, men apingen kommer til å skje med Helene-min!!! Er så lenge siden vi har lekt sammen og når vi plutselig finner ut at vi trener på samme senter til samme tid fremover - ja da er lykken stor!!! 

Neste ukes intervaller blir først og fremst en stor mental utfordring - gleder meg til å dele med dere! 

KlemMari

IMG_5520.JPG

Ekspedisjon Weiders

Mari Weider

Det var i det herrens år 2019, en kald vakker februardag, nysnø, lett bris i været og the Weiders med gode venner skulle legge ut på langtur rundt det krevende Renåfjell.  

Første utfordring var å finne løypa...men takket være gode kartlesere fant vi frem til start, 13,7 km sto det skrevet - lett tenker vi. Vi må nok legge på litt for å kjenne at vi i det hele tatt har rørt på oss. I en liten klynge ble vi stående og lete etter de berømte trikkeskinnene vi hadde sett bilde av dagen før...men nei...ikke her enda ihvertfall. De kommer sikkert litt uti...  

Utrolig fantastisk, snømagi, skuffe puddersnø...vende nesa mot himmelen og samle de nye snøfnuggene på vipper, bryn og bartehår...kaste litt på håret i den lette brisen. 

IMG_5478.JPG

Etter en relativt lett kappløp mot tiden kommer vi til veiskille - skal vi gå for 24 km eller vende nesa hjem. Supermann blir utklasset og vi går for sosial tur, og lettere nedstemt legger Supermann seg i front igjen med Ole Kristian og smiler tappert. Vi nærmer oss nå den store vidda som skal forseres - den lette brisen har gått over til stiv kuling. De søte små snøfnuggene pisker oss i ansiktet. Kulden biter seg fast i fingertuppene. De ekstremt krevende forholdene gjør at utstyret er igang med å shutte ned, et par ski har kapitulert og en mann må gå med nysnø til godt opp på låret. Alle bakkene vi har kjørt ned må nå tråkkes opp...den lette puddersnøen har nå forvandlet seg til tung dyp snø som må forseres skritt for skritt....vi har nå gått over i overlevelsesmodus. Lillian prøver desperat å overleve på snop-posen sin, Supermann har forfryst fingertuppene og må slåss med kulda for å klare å få på en dunjakke. Det er en hel kilometer tilbake til hyttefeltet - det kjennes ut som det er usikkert om vi skal klare dette...en skistav på ville veier går akkurat klar av et øye, men blodet fosser og skaper antydning til panikk i de bakre rekkene....

IMG_5498.JPG

...endelig - etter en dramatisk siste 400 meter ser vi hyttene...men hvor er vi? Skal vi gå opp eller ned? Kartleseren må til pers igjen og vi deler oss...noen går til venstre og noen rett frem. De som når hytta først får fyre i peisen så de andre med mest sannsynlig grav hypotermi vil overleve! 

Etter nesten 4 timer i snøstorm og knedyp snø tar vi manntelling, 6 ut, 6 inn...og alle kroppsdeler inntakt...nesten! Og alle var enig i at det var en ganske fin tur! (Imorgen håper vi dog på å finne et par trikkeskinner å følge!) 

KlemMari

IMG_5502.JPG

Hva betyr alle de tallene??

Mari Weider

En god treningsuke er snart og flere har spurt hva alle tallene jeg har lagt ut på storyen min betyr.

Nå skal jeg på ingen måte påstå at jeg er noen ekspert på løping, men jeg liker intervaller og jeg liker å ha et program å følge. Siden løpetreningen min har vært mildt sagt kaotisk siste halvår, er det deilig å følge et program frem mot Mallorca og jeg har valgt Runners world sitt «den ultimate økten for en rask 10 km». Programmet kjører en intervall per uke, i tillegg til å anbefale å løpe en langkjøring + en bakkeintervall. Denne uken var det 1500 meter x 6 som var nøkkeløkten. Aktiv pause på 2-3 minutter mellom dragene. Tilsammen ble det 9 km med intervalljobbing, og selvom det var blodhardt egentlig mest psykisk underveis, var det en magisk følelse å være ferdig - med minimalt vondt i hamstringen min!!!

IMG_5120.JPG

Ukens bakkeintervall ble Supermann sin alternative 4x4. For å få den intervallen til å bli litt mer spennende endrer vi helling hvert minutt, og selvfølgelig jobber vi minst 6 drag for å få maksimal utnyttelse av økta. Min variant så slik ut:

10 minutter oppvarming

6 drag med følgende incline: 

- 3-4-5-6

3 mins aktiv pause

- 4-5-6-7

3 mins aktiv pause  

- 5-6-7-8

3 mins aktiv pause

- 8-7-6-5

3 mins aktiv pause

- 7-6-5-4

3 mins aktiv pause

- 6-5-4-3

Nedtrapping

Det beste med denne økta er at når man er halvveis snur man intervallene og begynner på den høyeste inclinen og jobber seg nedover. Dvs at på siste draget når man er mest sliten blir det bare lettere og lettere. Pulsen er fortsatt høy frisk man uansett er sliten og spretter fort opp i sone.  

Nå er det et par dager hvile (!) før ukens siste rolige langkjøring på søndag som er planlagt på ski for en alternativ økt og mindre slitasje på kroppen.  

Ønsker dere en deilig helg - jeg venter i spenning på et par mails og ikke minst på neste nummer av Runners world! Der er det nemlig noe skikkelig kult som jeg er superstolt over! 

KlemMari

IMG_5046.JPG

Lets do this!

Mari Weider

Hurra for Supermann som fyller år i dag! Heldige oss som fikk feiret og kost oss på hyttetur i helgen, men som jeg sier - siden vi nå først skal til Mallorca hvert øyeblikk, må reise alene for å holde kostnadene nede - ja da skal jeg jaggu bjude på en drink lørdag kveld i Palma. Tenker det er på tide at vi kanskje stikker en liten tur ned memory lane og titter innom Pacha! Er maaaange år siden vi var der sist!

Men uansett - innen vi kommer dit skal mye gjøres og det er på tide å legge litt planer igjen,  på tide med litt systematisk trening og ikke minst tøying HVER kveld. No mercy nå altså, dette må bare til:

Mandag - styrke og lek med Karoline

Tirsdag - en god intervalløkt på sats + lett styrke/parkour kveldstid

Onsdag - hvile, bakkeintervaller + styrke kvelden

Torsdag - parkour kveld/løpe til jobb - rolig

Fredag - hvile

Lørdag - langkjøring ute

Søndag - skitur til Vangen

Det  viktigste for meg nå de neste ukene er å sakte men sikkert få til litt systematisk løpetrening igjen, og se hvor langt jeg klarer å pushe meg uten å bli verre i hamstringbelastningene.

Ha en herlig uke folkens!

KlemMari

IMG_4678.PNG

100% lykke!

Mari Weider

Jeg tenker de som har hytte på fjellet burde være 100% lykkelige! Det er ihvertfall den følelsen jeg sitter igjen med etter hver gang vi har vært på Skeikampen.  

 

IMG_5016.JPG

Heldige som vi var både fikk vi låne hytte denne helgen + jeg hadde to snille kollegaer som reddet meg fra to nattevakter og ga oss muligheten til å få en fantastisk helg på fjellet. Da vi kom opp på skeikampen fredag kveld har Supermann og jeg fått en tradisjon om å skøyte oss en runde på 12 km. I år var det to små  som ville være med på måneskinnstur, og selvfølgelig satte vi lett fra oss skøyteskiene da når et sånt engasjement dukker opp! Helt spesielt å gå i måneskinn med kun lyset fra hodelykter til å lyse opp sporet foran oss, og ekstra varme i mammahjerte over at jentene synes dette er kult også.

12 + 23 km = 35 km som i mine øyne kvalifiserte til å få lov å stå slalåm siste dagen. Så mens to fornøyde jenter satte kursen mot stolheisen, snudde mor og far seg mot solen, sa Shades on og stakk til fjells. En spontan svipptur (!) opppom selveste Skeikamptoppen resulterte i «Dere er gæerne» fra jentene da de kom i stolheisen opp og vi sto på toppen og ventet på dem. Følelsen av å klatre helt til topps på Skeikampen med både mose og enkelte steiner under skiene gir bare en helt hinsides følelse av lykke og et lite gledeshyl hører helt hjemme på vei opp. Livet kan faktisk ikke bli bedre!!!

 

IMG_5055.JPG
IMG_5047.JPG
IMG_5083.JPG

«Mamma jeg skulle ønske vi kunne bli her til imorgen!» 

»Jeg og Nora! Jeg og!»

KlemMari

IMG_4891.JPG